Barn som blir borte fra barnehagen

For noen uker siden fikk jeg en guffen følelse da jeg hentet minsten i barnehagen. Alle virket tilsynelatende normale, men magefølelsen min var ekkel. Den ble jo ikke bedre av at jeg møtte politiet rett oppi gata da jeg kjørte derfra...

Jeg kom hjem og sa til mannen at jeg trodde noe hadde skjedd der, at de hadde mistet noen barn. Da jeg ikke fant noe om dette i avisen dagene etter slo jeg det fra meg. Ikke hadde vi hørt noe heller.

Vel, i dag fikk vi det bekreftet. To barn hadde blitt borte. Hvor lenge vet jeg ikke, men de hadde blitt funnet i det politiet kom.

Vi fikk vite at de hadde stukket av, altså klatret over gjerdet. Først ble jeg lettet, de hadde i hvert fall ikke mistet to barn på tur. Men så tenkte jeg litt mer på det, og er usikker på hva jeg føler. Barnehagen er stor, med stor uteplass. Det er to bygg der og mye skog. Helt super uteplass, men uoversiktlig. Det er veldig lett å stikke av derfra. Noen foreldre ville ha høyere gjerder, andre syns det var hysterisk; det var da ikke et fengsel heller.

Hva hadde du tenkt i samme situasjon? Burde barnehagen være "rømningsfri"? Eller holder det med vanlige gjerder?

Grøss, ekkelt, og virkelig noe man tenker at kan skje i en bhg, både på tur og i bhg.
Og hva kan man gjøre? Jeg tenker at dette må man snakke med barna om og alvorligheten med det å "forsvinne". Vise de tydlig hvor grensene går i barnehagen, hvor de forbudte områdene er og hvor de har lov til å ferdes. Man kan jo ikke sette opp flere meter høye gjerder med gitter på toppen.

Tildels enig med Fløyel. Samtidig synes jeg ikke man kan legge ansvaret for barnas sikkerhet over på barna alene. Selv om det ikke er noe hyggelig med en Fort Knox-barnehage, er det ting man kan gjøre for å sikre seg bedre mot sånt.

Det samme skjedde i storesøsters tidligere barnehage, og det første de gjorde var å sende ut en mail til alle foreldrene, der de informerte om hendelsen, om hvilke tiltak de ville iverksette, og hva de ønsket at vi skulle bidra med for at det ikke skulle skje igjen. Stusser litt over at dere ikke fikk noen informasjon om det? Jeg skjønner at det mest behagelige for dem er at færrest mulig vet om det, men foreldre har da krav på å få vite om sånt?

Alle fikk vite det i dag, men jeg syns de hoppet fort over på annet tema egentlig. De skulle sende ut brev med informasjon når de ansatte hadde fått bearbeidet det mer. Jeg synd brev om hendelsen burde kommet umiddelbart.

Pga uoversiktlige forhold ute tenker jeg ekstra nøye hver dag på hva minsten har på av klær så han ikke skal henge fast i noe. Har friskt i minnet sønnen til en kollega av mannen som nesten ble kvalt i barnehagen sin her i vinter. I snora til persienna.

De ansatte måtte få bearbeide det? 🙄 I flere uker? Sorry, men det holder ikke mål. Som du sier, de skulle sendt ut informasjon om hendelsen umiddelbart, så snart de hadde fått hatt et lite møte om det.

Var de lenge borte, hadde de kommet seg langt?

Godt at det gikk bra, i hvert fall. Så får vi bare håpe de tar dette på alvor og sørger for at det ikke skjer igjen.

Barn skal ikke bli borte fra barnehagen. Punktum. Det skjer allikevel med jevne mellomrom. Jeg forventer da at barnehagen det gjelder går igjennom sine rutiner for å hindre gjentakelser.

Når det gjelder gjerder så har mine to yngste gått i barnehage uten gjerder. De har gode rutiner og vet nøyaktig hvor alle barna er når vi kommer for å hente. Det er dog en liten og oversiktlig barnehage med kun 18 barn. Barna vet godt hvor grensene går og de ansatte er våkne og følger med. Spesielt de første ukene til de vet hvordan barna er. 😉

I barnehagen der glitterbarnet gikk var det alltid voksne som hadde oversikt over alle omådene. Var de ikke nok folk på jobb til å se bakgård, lekeplass og hage så ble alle barna samlet på lekeplassen. Dette tyder på at de bør ha gjennomgang av rutinene sine og finne ut hvordan de kan gjøre det bedre.

Dette må da være en sak for FAU?

Jeg fikk engang tilbud om plass i en barnehage uten gjerder. Dette var hovedgrunnen til at jeg takket nei og gikk hjemme ett år eksrta med henne.
Storesøster stoler jeg på nå, men lillesøster kunne nok komme seg langt på egenhånd.

Jeg har jobbet i en barnehage uten gjerder, og det gikk kjempefint. Barna visste hvor grensene gikk, i tillegg til at vi voksne gikk rundt og tellte barn dagen lang.
Å gjerde inn barnehagen med høye gjerder syns jeg er litt drastisk jeg da. Det må da gå an å holde kontrollen?

Jeg kan forstå at det er utfordrende om man har sykdom, mange vikarer som ikke kjenner barna og slike ting. Men da må man gjøre tiltak som å samle barna da.

Og så kunne det kansje vært en idè med høyere bemanning i barnehagen? :politikermat:

Vi har problemer for tiden med 4 5åringer som stikker av. De går inn for det. Sniker seg ut fra avdelingen, har gravd hull under gjærde. Klatrer på sykkler osv. De har kommet seg vekk et par ganger selv om vi har haukeøyner på de. Heldig vis bare ned på parkeringsplassen.

Det jeg vil frem til er at det har ikke så mye å si hvor høyt gjærde er så lenge ungene har LYST til å stikke av. De finner ut av det. Eventuelt en av foreldrene som har glemt å lukke porten. Klokken er jo bare 7:30 så ingen barn skal være ute, bare de som kommer. Men barn som stikker av driter i hva klokken er. Det er jo lettere å stikke av når det bare er 1 voksne på jobb 😉.

Jeg er lykkelig for at disse barna ikke er på min avdeling. Men 2åringene er raske de og om de ser en åpen dør.

Men at personalet må bearbeide det høres litt rart ut. Kansje de må ha et møte på hva som skjer videre, hvordan de skal takle det før de vil uttale seg til foreldre?

Huff, dette hørtes skummelt ut ja. Kan skjønne at det er med klump i halsen man sender ungene i bhg ja.
Etr enig i at her burde infoen kommet først, og jeg kan skjønne at de ansatte må bearbeide dette. men det ør ikke gå it over hvor tidlig foreldre blir informert om dette.

Det er skummelt for alle parter når barn forsvinner fra barnehagen. Ideelt sett skal dette aldri skje, men som Isolde nevner, noen barn er kronikere når det gjelder forsøke rømme, og vil en som er i stand til å klatre stikke av, klarer han eller hun å gjøre det om barnet virkelig vil.

Når et barn har stukket av, må barnehagen gjennomgå sine rutiner og se vurdere hva det er vi har gjort galt, og hva kan vi gjøre for å hindre at dette skjer. Jeg antar at det er dette som ligger i den klønete formuleringen at de ansatte må bearbeide hva som har skjedd...

Men også noe av bearbeidelsen ligger nok i at de (fleste) ansatte faktisk blir livredde når et barn har stukket av fra barnehagen. Vi er ansatt for å ta vare på det mest verdifulle foreldre har, og når vi feiler så radikalt at et barn klarer rømme, så skal jeg love det går ca en million katastrofetanker i hodet på den og de som har vært ute og ikke klart å holde øye på akkurat den kroken og det barnet da. I enhver barnehage med gode og store uteområder er det faktisk veldig enkelt å klare å snike seg unna øynene til de voksne - uansett hvor godt vi sprer oss, vil det alltid skje noe med et barn eller fler som gjør at vi har ubevoktede øyeblikk. Og noen barn er altså eksperter i å finne disse øyeblikkene og utnytte dem. Og når det skjer, blir vi altså redde, lei oss og ekstremt stressa - så ja, det trengs å bearbeides, i hvertfall om det har gått så lang tid at politiet må tilkalles.

Vi hadde et tilfelle hvor høye gjerder ikke hjalp, da det plutselig kom mye snø, som igjen frøys til en beinhard masse som barna kunne spasere oppå. Når de som brøytet parkeringa i tillegg klarte plassere snøen i fine klatrehauger mot gjerdet vårt, var det som å invitere barna til å stikke av. Da vi oppdaget dette skjedde, var det bare å kommandere de sterkeste gutta ut med spader, så de gravde lange grøfter ved gjerdene. Men, det måtte altså en rømming til for at det ble gjort.

Og som et lite PS i disse Märtha-tider. I sin tid gikk også hun i barnehage, og hun var neppe helt ubevoktet, for å si det slik. Märtha har selv fortalt i diverse intervjuer at en gang fant hun ut at ei venninne og henne skulle gå hjem til Märtha og hilse på kuene - og det gjorde de. De stakk av fra barnehagen, og hadde stor glede av å ligge i grøfta og se på viraken og alle politibilene som kjørte frenetisk rundt og lette etter henne.

Så når Märtha klarer rømme fra barnehagen, så klarer de fleste unger det.

Jeg ville forventet tydelig beskjed fra barnehagen dersom noen rømte og det ble politisak av det. Uavhengig av om det var mitt barn. Det handler om åpen og ærlig kommunikasjon.

Det er selvsagt traumatisk for de som skal passe barna, men likevel viktig å gi beskjed til foreldrene om hva som har skjedd, og kanskje minne om rutinene barnehagen har for slike hendelser. Jeg føler meg tryggere som forelder når jeg vet at jeg får beskjed, enn om jeg får vite det på nærbutikken. For det får man jo.

Da tre småtasser stakk av over den berømte snøhaugen vår, og ble funnet igjen, takk og lov i god behold og veldig fornøyde med seg sjøl, på parkeringsplassen, ble det tatt opp på første foreldremøte i etterkant, fra styrer. Hun informerte om hva som hadde skjedd, og om hvilke tiltak og rutiner vi ansatte hadde iverksatt for å hindre at slikt skjedde igjen.

Foreldrene til barna dette gjalt ble tatt til side og informert ved henting av barna samme dagen, enda dette var en helt udramtaisk rømmesituasjon, og det var snakk om to minutter, uten noe varsel av politi etc. Likvel ble det informert på seriøs måte, da man aldri vet hvem som har observert hva fra hvilket vindu, slik at ryktene plutselig går på bygda. Jeg hadde blitt rimelig sint som mamma om "Fru Hansen" hadde fortalt meg at min sønn lekte på parkeringsplassen til barnehagen uten oppsyn, uten at jeg først hadde hørt det fra de ansatte.

Tror ikke noen andre enn oss fikk vite det når min da 1åring stakk av fra barnehagen. De var på tur i inngjæret område og han klarte på en merkelig måte komme seg ut når en assistent hjalp et annet barn med noe. Han var vekke i 15min. Jeg synes de takklet det veldig fint. Men de burde kansje ha informert andre foreldre om det. Kansje de gjorde det på neste foreldremøte. Da var han ikke lenger i den barnehagen siden det var en studentbarnehage. Ble aldri noe politisak ut av det. Han ble funnet i sandkassen i studentbyen av en av de ansatte som kom fra barnehagen for å hjelpe med leitingen.

Madam Mim skrev:

Dette må da være en sak for FAU?

Ja, det ble snakket om med hun jeg ga stafettpinnen til i går. Så det blir det.

De går gjennom rutiner altså, og skriv med tiltak skal sendes ut. Men jeg er ikke helt fornøyd med håndteringen likevel kjenner jeg. Føler de legger lokk på saken, og slike hendelser skal ikke legges lokk på. Tror jeg må sende en mail til styrer.

Syns dere burde fått beskjed ja.
Forrige barnehagen til storbror mistet et barn på tur. Nå var ikke det på hans avdeling, men vi fikk da litt info når vi hentet. Og info noen dager senere om at rutinere var skjerpet osv.

I barnehagen til gutta nå så har lillebror klart å stikke av. En voksen hadde glemt å lukke porten ordentlig så han tuslet ut og nedover veien. Vet ikke om det var full info om dette etterpå da de så han før var ute av syne, men porten fikk stor lapp og de er veldig påpasselig der. Helt greit syns jeg.

Jeg synes også det bør være klare rutiner rundt informasjon om slikt, og at det dere har fått ikke er tilstrekkelig.

Men jeg er ikke for høyere gjerder, kjenner jeg. De må heller gjennomgå rutinene sine, og hvordan de har oppsyn med ungene. De eldre barna vil alltid klare å stikke av hvis de vil, samme hvor høyt gjerdet er. Her tenker jeg faktisk at vi som foreldre også har en oppgave hvis vi har et barn som "pleier" stikke av og som er en 4-5 år. Men det er selvsagt barnehagen som sitter med ansvaret.

Tips: i vår barnehage har alle barna på seg gule vester når de er ute (selv om området er inngjerdet), så er de enklere å telle/oppdage utenfor gjerdet. (Den kan selvsagt tas av, men ikke alle barn er så "smarte")