Den "nye" seksualiteten - hvor er den offentlige diskusjonen?

Synes det diskuteres ofte, og at boksene for rett og galt og kvinne og mann er reine stålboksene. Hvorfor kan ikke en gutt på fire år få like rosa og ballerina og alt det der uten å "være jente"? Hvorfor kan man ikke være som man er, og like hva man vil?

Jeg synes det er et paradoks at det så ofte er mennesker som "skifter kjønn" ikke ønsker kjønnsbekreftende operasjoner, og om de gjør det, blir de homofile? Kunne de da like gjerne, i et samfunn hvor gutter og jenter og kvinner og menn likte det de ville, kledde seg som de ville og i det hele tatt - kunne de bare vært som de var, og akseptert det selv og blitt akseptert slik av andre? Så er det andre hvor de tingene er livsviktige, men kjønn er glidende, det er sikkert. Jeg er ikke voldsomt interessert i kvinnegreier.

Jeg syns det er litt rart. Samtidig ser jeg hvor utrolig trange bokser gutter og jenter har i 2018 - de er mye trangere enn da jeg vokste opp? Med sminke og klær og hvordan man skal framstå. Og ikke framstå. Som Lille Meg sier, både gutter og jenter kunne ha kort eller langt hår, det var ikke noen stor sak. Av og til tenker jeg at det ikke har skjedd en dritt siden 1974, og at det som har skjedd, har vært til det verre, i forhold til kjønnsroller. Selv om de juridiske rettighetene har endret seg i forhold til en del ting. Vi ser det på hvordan kvinner ser på seg selv på andre måter, også - se for eksempel sykepleier-debatten i et kjønnsperspektiv. Har aldri hørt en brannmann klage over at han ikke får full stilling eller må jobbe helg for ofte. Har aldri hørt om en mann som skiftet jobb til en dårligere betalt jobb og/ eller deltid for å jobbe med "nusselig/ søt/ koselig", som jeg har hørt har vært kvinners begrunnelse for jobbskifte med dårligere vilkår. Det ligger noe i bunnen der, med hvordan man ser på seg selv og sin rolle.

Så synes jeg ikke det er ok at min datter skal gå på svømmehallen og få en pikk i fleisen i garderoben, mer eller mindre bokstavelig talt. Uansett hvor mye forståelse jeg ellers har for selvråderett og identitet. Men uni-do, bring it on. Bare de ikke tisser på gulvet.

Ad "hormonhermere"; jeg antar det refereres til parabener som benyttes som konserveringsmidler i kosmetikk? Det er faktisk tilsvarende forbindelser og mengder i f.eks grillmat, og for at dette skal være noe mer enn en urban myth, må man få i seg så store mengder at det nærmest er umulig i en normal sammenheng. Jeg synes virkelig ikke at man bør fremme bruk av solkrem på 90-tallet som en mulig årsak til et økende antall synlige transpersoner.

Charlie skrev:

Jeg synes det er et paradoks at det så ofte er mennesker som "skifter kjønn" ikke ønsker kjønnsbekreftende operasjoner, og om de gjør det, blir de homofile? Kunne de da like gjerne, i et samfunn hvor gutter og jenter og kvinner og menn likte det de ville, kledde seg som de ville og i det hele tatt - kunne de bare vært som de var, og akseptert det selv og blitt akseptert slik av andre? Så er det andre hvor de tingene er livsviktige, men kjønn er glidende, det er sikkert. Jeg er ikke voldsomt interessert i kvinnegreier.

Jeg synes egentlig ikke det er så rart at enkelte dropper noen av operasjonene. En ting er å bevare nervene i underetasjen, jeg vil tro operasjoner setter ned følsomheten, og muligens gleden av sex?

Og kanskje er ikke "riktige kjønnsorganer" det viktigste for enkelte? Så lenge fremtoning og utseende ellers står i stil med det man ønsker å være?

Og så har du den biten med å bli sterilisert. Er det er krav for å få byttet kjønn juridisk? Noen som vet? FTM (female to male) har født barn, og det har skapt store overskrifter, men hvem skal bestemme om du skal få lov til å få biologiske barn eller ei?

Kjønnsidentitet og legning er ikke det samme. Hvem man ER, og hvem man tiltrekkes av, er to vidt forskjellige ting. Jeg er lesbisk, men hadde jeg byttet kjønn, ville jeg fortsatt forelsket meg i kvinner. Nå vil jeg ikke det da, så får bare slå meg til ro med å være homo.

Billa skrev:

Ad "hormonhermere"; jeg antar det refereres til parabener som benyttes som konserveringsmidler i kosmetikk?

Nei, det er masse stoffer som klassifiserer som hormonhermere. Det er også stor forurensning i havet av ... eh ... "ekte hormoner". Med det mener jeg for eksempel naturlig østrogen, syntetisk produsert. Denne artikkelen fra naturvernforbundet er gammel, men fremdeles aktuell.

Det er absolutt dokumentert og verifisert at forurensning av hormoner skjer. Du kan for eksempek lese denne artikkelen fra miljøstatus. (Miljøstatus er et nettsted som flere offentlige etater med miljøansvar bidrar til, blant annet Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt og Statens strålevern.

Pegasus skrev:

Er det er krav for å få byttet kjønn juridisk?

Endelig noe jeg vet! Det å skifte juridisk kjønn er nå helt frittstilt og kravfritt. Dette er en stor fordel (og sikkett også en grunn til at antallet som skifter kjønn øker). Det jobbes også med nytt folkeregister, og det nye personnummeret vil ikke være avhengig av kjønn. Per i dag er det mye plunder og heft av rent tekniske årsaker.

pegasus skrev:

kjønnsidentitet og legning er ikke det samme. Hvem man ER, og hvem man tiltrekkes av, er to vidt forskjellige ting. Jeg er lesbisk, men hadde jeg byttet kjønn, ville jeg fortsatt forelsket meg i kvinner. Nå vil jeg ikke det da, så får bare slå meg til ro med å være homo.

Akkurat den forståelsen tok det tid før jeg fikk, men det gjorde at det gikk opp et lys for meg.

Leste denne idag da, og kjenner jeg bare får kløe av hele dama

https://www.dagbladet.no/kultur/mann-kan-ikke-bli-kvinne/70040157/amp?__twitter_impression=true

Nessie: Hun er jo spik, spenna gal! 😱 Jeg tenker også at hun må ha gått glipp av diskusjonen som har vært i idretten om kvinner som har et naturlig høyt nivå av testosteron skal få lov å konkurrere.

him skrev:

Nei, det er masse stoffer som klassifiserer som hormonhermere. Det er også stor forurensning i havet av ... eh ... "ekte hormoner". Med det mener jeg for eksempel naturlig østrogen, syntetisk produsert. Denne artikkelen fra naturvernforbundet er gammel, men fremdeles aktuell.

Det er absolutt dokumentert og verifisert at forurensning av hormoner skjer. Du kan for eksempek lese denne artikkelen fra miljøstatus. (Miljøstatus er et nettsted som flere offentlige etater med miljøansvar bidrar til, blant annet Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt og Statens strålevern.

Hormoner i naturen er et kjempeproblem, og med kvinners bruk av hormonell prevensjon har konsentrasjonen bare økt. Derav kampanjer for å ikke kaste disse i toalett eller søppel. Disse hermer jo ikke heller ikke, de påvirker DIREKTE.

Interessant lesning om de andre stoffene, selv om jeg nok synes det fortsatt er mye forskning som gjenstår når det gjelder mengde vs reell påvirkning. Jeg tror heller ikke egentlig, at transpersoner lett vil være komfortable med at deres følte identitet er en miljøskade. Uten at DET er relevant grunn til å ikke finne ut av om det ER sånn...

Forøvrig min gode kulling som har skrevet artikkelen du referer til først der 🙂

Pegasus skrev:

Kjønnsidentitet og legning er ikke det samme. Hvem man ER, og hvem man tiltrekkes av, er to vidt forskjellige ting. Jeg er lesbisk, men hadde jeg byttet kjønn, ville jeg fortsatt forelsket meg i kvinner. Nå vil jeg ikke det da, så får bare slå meg til ro med å være homo.

Det er akkurat dette jeg synes er litt vanskelig å.virkelig forstå. Jeg kan virkelig skjønne at man synes boksene er trange og for små, men har aldri reflektert over kjønn og kan ikke si at kvinne kommer langt opp på å definere meg som person. Men det er nok fordi at det er rett og dermed anses som ikke så viktig. Jeg har ikke noe følelser knyttet til det å være kvinne egentlig.

Jeg tror det er ganske vanlig å tenke sånn, og å synes det er vanskelig å forstå hvordan det er å være trans – jeg kan også personlig føle at det ikke spiller så stor rolle hvilket kjønn jeg selv (eller andre) har.

Det er litt som at jeg er hvit, så jeg opplever gjerne ikke at rasen er så viktig for min identitet. Og jeg er heterofil, og tenker sjelden over det, og ville antagelig ikke nevnt det som en viktig og definerende egenskap ved meg selv.

Og litt av grunnen til at jeg ikke «diskuterer» disse tingene så veldig er nettopp at jeg synes det er transpersoner som skal uttale seg, det er ikke min sak å diskutere eller min virkelighet å definere. (Bortsett fra at jeg såklart kan si fra når noen sier veldig dumme eller hatefulle ting, som for eksempel Kari J. og andre terfer.)

Jeg skal innrømme at jeg er litt skeptisk i forhold til pubertetsutsettende medisiner og hva det kan gjøre med muligheter for reproduksjon senere. Det må være en vanskelig beslutning å ta for foreldre, for man har jo valget mellom å enten la dem gå igjennom en uønsket pubertet og også utvikling som gjør det vanskeligere å passere som det andre kjønnet senere, men man risikerer jo at dersom barnet ditt finner ut at det ikke vil skifte, så har de ikke lenger mulighet til å få barn.

Jeg syns også det er litt vanskelig i forhold til andre diagnoser og kjønnsidentitet. F.eks. er det en høyere prosentandel med autisme som ønsker å skifte kjønn. For meg blir det da et spørsmål om hvorvidt dette da handler om at dette er ting som ofte oppstår sammen eller om autisme gjør at man lettere kan være i tvil rundt kjønn og kjønnsroller. At det at man ikke kjenner seg igjen i andre gjør at man kan tro at man kanskje bare er feil kjønn. Men dette er jo bare synsing fra min side.

Vi har jo noen i nær familie som har vært igjennom denne prosessen. Og der ser jeg jo at det var helt helt rett. Denne personen gikk fra innesluttet og ukomfortabel til mye mer utadvent og virker mye mye gladere nå. Før han skiftet var han i et forhold som var et stort offer å gi opp, men denne exen var jo ikke interessert i å skifte legning og det er jo forståelig. Så jeg tror nok det var et vanskelig og stort valg å ta i voksen alder.

Aftenposten har jo hatt en lang serie med debattinnlegg om dette i vår og sommer, blant annet et som snakker om nettopp det Tallulah sier: Bidrar trange kjønnsroller til at dette blir sånn? https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/A2MXzA/Skal-snevre-kjonnsroller-kureres-med-kirurgi--Anonym

Var det lettere å være guttejente før, for eksempel? Jeg har tenkt på det lenge (tror jeg har skrevet om det her inne også), etter et intervju med en som var født fysisk gutt, men "ville bare leke med jenter og ha på kjoler og leke med dukker og ikke biler, så hun var jo jente". Og hallo! Kjoler og dukker er jo moderne "ting", og kan da ikke bestemme kjønnsidentitet!

Jeg hørte også på en tid tilbake et langt intervju med en som var født jente, tok behandling for å bli mann, og gikk tilbake igjen (tror jeg har skrevet om det også). For henne var bakgrunnen for "feil kropp"-følelsen nettopp at kroppen føltes "feil", pga blant annet at hun hadde blitt bråmoden og veldig utviklet veldig ung, og plutselig, selv om var bare et barn, opplevde stor grad av uønsket seksuell oppmerksomhet, bare på grunn av de veldig uvelkomne store puppene. Så flere seksuelle overgrep gjennom tenårene, og til slutt rett og slett et hat mot egen kropp.


Jeg syns det er viktig å både møte med respekt de opplevelsene folk har rundt egen kjønnsidentitet, men også problematisere både det med kjønnsroller og det at det kan ligge andre ting bak, blant annet et ganske bredt spekter av andre psykiske utfordringer.

Her er det jeg skrev sist vi diskuterte dette, inkludert lenke til podcasten jeg nevnte:

http://www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=4573023&postcount=27

Skilpadda skrev:

Og litt av grunnen til at jeg ikke «diskuterer» disse tingene så veldig er nettopp at jeg synes det er transpersoner som skal uttale seg, det er ikke min sak å diskutere eller min virkelighet å definere.

Jeg tenker at dette er jo en diskusjon på flere plan - klart de som ikke er transpersoner ikke har en forståelse som går innenifra og ut, der er det jo bare de som opplever det som kan fortelle om det.

Men jeg tenker at det er mange diskusjoner som bør taes av alle. Og så er det - dessverre - lett for at det blir en glidende overgang, hvor generelle betraktninger brukes for å "stemple" transpersoner, og vica-verca at en enkelt transperson sin personlige opplevelse farger alle. (Bare et apropo, som ikke har noe med dette å gjøre. Jeg leste nettopp Magnus Chase - De dødes skip og der er det faktisk en transperson som passer helt naturlig inn i i historien. Datteren/sønnen til Loke - som jo var en beryktet shiftshaper. Eh, litt urelevant som sagt)

zinatara skrev:

Jeg syns også det er litt vanskelig i forhold til andre diagnoser og kjønnsidentitet. F.eks. er det en høyere prosentandel med autisme som ønsker å skifte kjønn.

Ja, jeg også har tenkt på dette. Det er som du sier vanskelig å vite hva som er hva.

zinatra skrev:

Vi har jo noen i nær familie som har vært igjennom denne prosessen. Og der ser jeg jo at det var helt helt rett. Denne personen gikk fra innesluttet og ukomfortabel til mye mer utadvent og virker mye mye gladere nå. Før han skiftet var han i et forhold som var et stort offer å gi opp, men denne exen var jo ikke interessert i å skifte legning og det er jo forståelig. Så jeg tror nok det var et vanskelig og stort valg å ta i voksen alder.

Ja, jeg også tenker at hvis man skal skifte kjønn fysisk/medisinsk er det viktig at dette gjøres så tidlig som mulig. Jeg også har noen bekjente som har skifte juridisk kjønn, både helt unge og voksne, og det blir stor forskjell i prosessen. Som ung har man ikke noen historie til det "gamle kjønnet" så det er lettere sosialt sett (og også relasjonsmessig, slik du beskriver)

Et interessant innlegg i Dagbladet:

https://www.dagbladet.no/kultur/her-om-dagen-provde-jeg-a-ga-inn-i-var-tids-kjonnsdebatt-jeg-gikk-fort-ut-derfra-igjen/70092230

Det har blitt veldig vanskelig å bevege seg inn i disse debattene, og jeg begynner faktisk å forstå hva folk mener når de snakker om et PK-tyranni.

This American Life hadde for en stund siden historie om Laci Green - en youtuber som drev med eksplisitt, rett fra levra uten-filter seksualundervisning for ungdom, særlig kvinner. Veldig uttalt feminist (med alt det hatet mot seg som det medfører å si det høyt). Hun kom i skade for å en gang bruke et nå-opplest-og-vedtatt-som-upassende ord om sin gode transvenn i en bursdagshilsen til vedkommende, et ord vedkommende bruker om seg selv, og som de kjærlig bruker seg i mellom (jeg vet ikke hvilket ord det er snakk om, for siden dette er en amerikansk podcast så brukte de en omskriving, a la "n-ordet" ). KABOOM, så hadde hun dette massive "vi har opplest og vedtatt hva som er RIKTIG og DET ENESTE SVARET når det gjelder transseksualitet"-trøkket mot seg, og fikk helt EKSTREME mengder med hat, blant annet ble det postet bilder tatt av henne på gata, av inngangsdøren hennes ("vi vet hvor du bor") osv. Hun hadde prøvd å forklare, å legge seg flat, å beklage, etc., men når hun først var i søkelyset og stemplet som ANTI-TRANS så var ALT hun sa under lupen, blant annet at hun snakket om mannlige og kvinnelige kjønnsorganer (vanskelig å komme utenom gitt tema for kanalen hennes).

Historien var ganske foruroligende i seg selv, men enda mer forstemmende var det å lese kommentarfeltet til hele sendingen på FB, for den inkluderte også en historie om en die-hard republikansk kvinne, helt imot strammere våpenlovgivning, som hadde kommet i skade for å foreslå en innstramming i lovgivning om LEKEvåpen, og dermed ertet på seg våpenlobbyen, på samme måte.

Kommentarfeltet hoppet galant over saken der det var "de liberale PK-erne" som var synderne, ingen kommenterte på det, og kastet seg i stedet over republikanerne og "gun lovers". Det var nesten det mest forstemmende.

Anbefaler å høre denne!

https://www.thisamericanlife.org/637/words-you-cant-say/act-one-5

Wow, nyansert Cathrine Sandnes! Veldig godt sagt av henne, faktisk.

Tenkte det samme.