Jentete og guttete

... eller fordi den lille prinsessen står og hyler fordi hun nekter å gå i noe annet enn hello kitty-klær. Eller fordi man er redd for at guttungen skal ertes hvis han har noe som kan minne om pynt på skolesekken.

Men seff, det er jo en veldig behagelig problemstilling å ignorere.

alfaCharlie skrev:

... eller fordi den lille prinsessen står og hyler fordi hun nekter å gå i noe annet enn hello kitty-klær. Eller fordi man er redd for at guttungen skal ertes hvis han har noe som kan minne om pynt på skolesekken.

Men seff, det er jo en veldig behagelig problemstilling å ignorere.

Er det behagelig å gjere sitt for at ungane sine ikkje blir erta på grunn av et klesvalg? Så ubarmhjertig slik erting kan vere så syns eg ikkje det kan betegnast som ei behagelig problemstilling å ignorere.

alfaCharlie skrev:

... eller fordi den lille prinsessen står og hyler fordi hun nekter å gå i noe annet enn hello kitty-klær. Eller fordi man er redd for at guttungen skal ertes hvis han har noe som kan minne om pynt på skolesekken.

Men seff, det er jo en veldig behagelig problemstilling å ignorere.

Det er ikke viktig. Det spiller ingen rolle om man går konstant i rosa noen år. Det er likegyldig. Da handler det mer om at du som voksen knytter veldig negative assosiasjoner med rosa, antagelig fordi det for deg representerer noe veldig annerledes enn deg selv. Du ilegger barnet egenskaper som du faktisk ikke har forutsetninger til å vite noe om. Mens andre vil la barnet få medbestemmelsesrett i dette, og tenke mer på at barnet ikke fryser, enn fargen. På samme måte som at man vet at barn kan finne på å erte og kommentere ting, og at noen er mer sårbare for dette enn andre. Selv om man er sterk selv og som voksen vil stå på barrikadene, så bør man vel være reflektert nok til å se at ikke alle barn er typene til å fremme slike standpunkt så tidlig i livet. Foreldres standpunkt.

Og ja det er utrolig behagelig å sende et stk. fornøyd barn på skolen. Med egen barndom i bagasjen, så er det ikke bare behagelig, men fantastisk flott. Det er godt å tenke på at hun kan bruke tid på å lære og leke, og ikke være lei seg, redd eller usikker. Hun skal få være så mainstream hun bare måtte være utad, for på innsiden er det ingen som henne uansett.

(og vi har mange år igjen med skolegang).

Jeg er helt enig i at hvilke farger man velger å gå i fra man er 4 til man blir 8 er helt likegyldig. Så lenge viljen er fri. Men det er ikke helt likegyldig når du er gutt 6 år gammel og liker rosa. Og liker stillesittende aktiviteter av den typen man kun får kjøpt i rosa innpakning med "girlz" på. Det skaper en viss usikkerhet, man ønsker jo å passe inn. Spesielt når de fleste barn og voksne rundt en også signaliserer at de ønskene og preferansene man har er feil i forhold til kjønn kan det være vanskelig å håndtere med selvtilliten i behold. Jeg tror det er en fin ting at ting barn kan velge mellom stiller dem mest mulig fritt. Hva de så velger får være opp til dem.

Syns dere ikk det er utrolig trist at de skal lære, i barnehagealder, at "nei, det du liker, det kan du ikke ha på/leke med/gjøre, for du kan bli ertet!" (bare et mer moderne uttrykk for "det passer seg ikke"). Og vi trenger jo ikke å si det heller, så rett ut, før de oppfatter "hva som passer seg" og velger å tilpasse seg det. Unger er sosialt veldig tilpasningsdyktige og skjønner jo hva som "passer seg" når de ser designet i lekebutikken og venners gutte- og jenterom. Så tilpasser de seg. Legger bort en leke de kunne hatt glede av. Velger bort en venn eller venninne. Leser andre bøker. Og venner seg til at det er sånn man gjør det. Man velger det som "forventes" og til slutt gjør man det så automatisk at man ikke vet om det en gang.

Jeg syns det er skrekkelig sørgelig!

Jeg også blir veldig overrasket i denne diskusjonen. For min personlige del har jeg vært lite interessert i ting som klær, interiør, leker.

Nå holder vi på å pusse opp og jeg er veldig interessert i produktene vi skal innrede med. Men det går like mye på kvalitet (de skal jaggu meg vare lenger enn ett år! Pikadø!), størrelse (det skal måles, ja. Jeg skal ikke komme hjem med et møbel som er tre cm for bredt), pris (jeg har en viss sum av penger jeg kan bruke) og funksjon (de lampene skal ha dimmer og jeg skal ha MAX antall watt på ovnen - jeg håper å snike meg unna med en ovn i stue og spisestue, men legger opp kontakter som om jeg skal ha to). Men jeg ser også på utseende, prøver å få interiøret til å "henge sammen". Om dette er en maskulig eller feminin måte å betrakte interiør på aner jeg ikke? Og jeg synes også det er helt uinteressant om jeg oppfører meg maskulint eller feminint. Vi trenger en ovn som kan varme mest mulig, da skjekker jeg selvfølgelig watt-styrket, helt uavhengig av om jeg gjør "en manne-ting" eller ikke. 😕

For meg har ikke interiør, klær, leker eller fargevalg forøvring (på is, iPod eller strikkepinnene) noe med kjønn å gjøre. Mannen min går i rosa sjorte, jeg oppfatter han hverken som mer eller mindre maskulin av den grunn. Han drev med pistolskyting, det oppfatter jeg som en idrett for menn (ut fra de som var med der), nå har han vært på ridekurs (bare damer bortsett fra ham). Men for meg er dette helt ... tja ... det har ikke noe med mannen min å gjøre, han blir jo hverken mer eller mindre mann i mine øyne, uansett hva han driver på med.

Mulig jeg er ekstremt heldig som mangler koblinger til kjønn på mange områder. Yngste jenta mi var interessert i funksjonen i kroppen og etter noen diskusjoner har hun konkludert med at hun vil bli lege, vi har aldri vært innom tanken på at hun skulle ha blitt sykepleier (som jeg så nevnt som et eksempel i en annen diskusjon om kjønn). Hvorfor vi ikke var innom sykepleier? Ingen anelse.

Men jentene mine spiste bare jenteleverpostei en periode (har sluttet nå), liker det jeg vil karakterisere som jentete klær og er opptatt av å være fine.

Polyanna skrev:

Syns dere ikke det er utrolig trist at de skal lære, i barnehagealder, at "nei, det du liker, det kan du ikke ha på/leke med/gjøre, for du kan bli ertet!" [klippet vekk mye som var interessant, men ikke relevant for svaret] Jeg syns det er skrekkelig sørgelig!

Dette er typisk det som gjør at jeg synes slik diskusjoner blir eksotiske. Jeg personlig har ingen opplevelse av at man ikke kan ha på/leke med/gjøre ting fordi samfunnet betrakter klærne/lekene/gjøremålene som kjønnet. Eldste jenta mi vet godt at "The Clone Wars" er en gutteting (i den forstand at det er flere gutter enn jenter som liker det), men hun liker det alikevel. Det er jo akkurat det samme som at mannen min vet at det er flest jenter som rir, alikevel går han på ridekurs og synes det er stas. Men han vil helt sikkert være enig i at det er en jentehobby. Og mange vil nok mene at jeg er inne på menn sitt domene nå som jeg mens vi pusser opp jobber like mye med avretting av gulvet som med tapetvalget.

Hvis det er slik at folk blir begrenset av at ting er jentene og guttete er det selvfølgelig leit, men jeg skjønner ikke helt at dette er noe som kommer utenifra (aka leketøysbutikker)?

Etter å ha skrevet mitt eget (milelange!) innlegg gikk det opp for meg hva jeg egentlig mener. (Typisk meg, det å skrive, gjør at tankene sorteres etterhvert som ordene kommer ut.)

Polyanna skrev:

Jeg syns det er skrekkelig sørgelig!!

Jeg synes det er to ting i denne ligningen. Den ene er den sosiale kompetansen, på "slik gjør man det vanligvis" i vårt samfunn. Jeg synes at det å vite om noe er jentete eller guttete er en nødvendig sosial kompetanse. Og jeg hadde blitt skremt hvis mannen min ikke hadde oppfattet at skyting er noe som flest menn driver med og riding er noe som flest kvinner driver med. Da hadde jeg seriøst lurt på om han var blind, døv eller dum. Han hadde ikke trengt å vite det som i: "Tenkt nøye over dette og reflektert i timesvis", men vite som i "har lagt merke til det".

Den andre delen er om man selv definerer seg så strengt opp mot et spesielt kjønn at man ikke kan fravike fra "slik gjør man det vanligvis" - det er jeg enig i er skrekkelig sørgelig.

Men jeg tror ikke de to tingene nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre. Det å observere at det er slik er ikke det samme som å nødvendigvis rette seg etter det. (Gitt at det ikke eksisterer ytre påbud mot å rette seg etter det. Det er jeg helt imot.)

Katta skrev:

Jeg er helt enig i at hvilke farger man velger å gå i fra man er 4 til man blir 8 er helt likegyldig. Så lenge viljen er fri. Men det er ikke helt likegyldig når du er gutt 6 år gammel og liker rosa. Og liker stillesittende aktiviteter av den typen man kun får kjøpt i rosa innpakning med "girlz" på. Det skaper en viss usikkerhet, man ønsker jo å passe inn. Spesielt når de fleste barn og voksne rundt en også signaliserer at de ønskene og preferansene man har er feil i forhold til kjønn kan det være vanskelig å håndtere med selvtilliten i behold. Jeg tror det er en fin ting at ting barn kan velge mellom stiller dem mest mulig fritt. Hva de så velger får være opp til dem.

Jepp! Godt skrevet!

him skrev:

Vi trenger en ovn som kan varme mest mulig, da skjekker jeg selvfølgelig watt-styrket, helt uavhengig av om jeg gjør "en manne-ting" eller ikke. 😕

Her kan jeg dra paralleller til "hvorfor er det flest kvinner som jobber redusert"-debatten.

Skremmern skrev:

Her kan jeg dra paralleller til "hvorfor er det flest kvinner som jobber redusert"-debatten.

Eg tog han ikkje? 😕

Er paralellen at det er "flest menn som skjekker watt styrken på ovnen"? (Eller er det flest kvinner som skjekker watt styrken på ovnen? Bruker ikke å diskutere så veldig mye slike ting med andre så jeg vet ikke hva som er vanlig.)

Jeg gikk en del i rosa som barn, men har ikke gjort det de siste 25 årene. Nå bruker jeg mest grønt, lilla (oops!) svart og brunt. :ser ikke problemet:
Jeg gidder ikke å presse på gutter rosa klær for å bevise noe som helst, men hvis de vil gå i rosa (en veldig hypotetisk problemstilling ) får de selvfølgelig lov til det.

SELVFØLGELIG er det medfødte forskjeller på jenter og gutter, det er jo bare å se på naturen rundt oss, så blir det ganske åpenbart. Det er ikke som om løvinnene er sosialisert til å jakte eller keiserpingvinhannen er sosialisert til å være den som ruger ut eggene.

Jeg synes ikke det er noe mål i seg selv at alle mulige fritidsinteresser og leker blir brukt av nøyaktig like mange gutter som jenter, eller at man ikke kan se på et barn hvilket kjønn det er. Men det betyr ikke at vi skal sette grenser for hva jenter får prøve seg på og hva gutter får prøve seg på av utfordringer og hobbyer. Om supersøtt rosa kjøkkenutstyr hindrer små gutter i å ville leke med det, så synes jeg det er trist. Derfor foretrekker jeg å kjøpe kjønnsnøytrale leker, og er veldig obs på å få et bredt utvalg av leker som stimulerer ulike evner, interesser og ferdigheter. Men minst like viktig tror jeg det er at man er gode forbilder. At mamma også skifter dekk og at pappa vasker kopper eller bysser baby.

Klærne synes jeg er veldig lite viktige i denne sammenhengen. Jeg synes super-rosa Hello Kitty er direkte stygt, men jeg liker at det vises at jeg har en liten jente og ikke en liten gutt. Jeg er glad i å gå i skjørt, jeg sminker meg og går gjerne i høye hæler. Men det har ikke hindret meg i å ta universitetsutdannelse i et "guttefag", jobbe 100% stilling eller dele fødselspermisjonen 50/50 med mannen. Så lenge barneklær er praktiske og ikke hindrer fri utfoldelse tror jeg nok at kampen for likeverd mellom kjønnene står på andre arenaer for min del.

Åh. Er det medfødte forskjeller på kjønnene, altså? Nå har jeg aldri hørt på maken. Nei, men da trekker jeg alt jeg har sagt, jeg trodde vi var prikk like!

(Det går an å tenke mer enn en tanke om gangen. Fargen på barneklærne er ikke det viktigste, men det er en del av det. Og lett å gjøre noe med.)

alfaCharlie skrev:

Åh. Er det medfødte forskjeller på kjønnene, altså? Nå har jeg aldri hørt på maken. Nei, men da trekker jeg alt jeg har sagt, jeg trodde vi var prikk like!

(Det går an å tenke mer enn en tanke om gangen. Fargen på barneklærne er ikke det viktigste, men det er en del av det. Og lett å gjøre noe med.)

Ja, man skulle tro det var åpenbart, hva? Men like fullt spørres det stadig i fullt alvor om all forskjell i oppførsel og interesser hos gutter og jenter kommer av sosialisering.

Og jeg ser virkelig ikke poenget med å kle unger sånn at man ikke ser hvilket kjønn de er. Man gjør jo ikke det med voksne?

Fakse skrev:

Og jeg ser virkelig ikke poenget med å kle unger sånn at man ikke ser hvilket kjønn de er. Man gjør jo ikke det med voksne?

Voksne velger jo gjerne selv hva de vil iføre seg, og det er nok av dem som kler seg slik at du neppe ville identifisert kjønn ut fra klesplaggene alene.

Og så var det det der med to tanker på en gang. Selvfølgelig kommer forskjell i oppførsel og interesser også av sosialisering. Kjønnsroller. Mønstre man blir dyttet inn i enten man vil eller ikke. Det er altså da det ekstreme prinsesse- og superheltpresset jeg har snakket om. :teskje:

Og hvorfor skal klærne gjenspeile kjønnet?

Jeg skal ikke påstå at dette er et tema som jeg har tenkt så fryktelig mye på¨, men jeg snakker ikke om jente og gutteklær eller jentefarge og guttefarge til mine barn. Likevel er storebror veldig bevisst på at rosa er jentefarge og at det liker han ikke, da presser jeg det heller ikke på han. Om det hadde vært motsatt så hadde jeg godt kunnet kjøpt en rosa genser til han om han virkelig ønsket det.

Jeg merker imidlertid at jeg har et helt annet syn på dette enn min mor, som var helt rystet over at jeg kledde på lillebror en jentestrømpebukse, det var jo ikke bra. Den var forøvrig hvit med noe mønster innvevd i strømpebuksen. Så min mor hadde sannsynligvis fått angst om guttene hadde kommet i rosa gensere

Jeg har en venninne som ofte kjøper klær fra gutteavdelingen til sin jente, for som hun sier, de klærne passer bedre til jentas kroppsfasong.

Fakse skrev:

Ja, man skulle tro det var åpenbart, hva? Men like fullt spørres det stadig i fullt alvor om all forskjell i oppførsel og interesser hos gutter og jenter kommer av sosialisering.

Og jeg ser virkelig ikke poenget med å kle unger sånn at man ikke ser hvilket kjønn de er. Man gjør jo ikke det med voksne?

Jeg går i grunnen svært lite i rosa. Eller i prinsessekjoler. Altfor lite i prinsessekjoler.

Du sier noe der, 'lettah.

Oh. My. God. :finner min indre prinsesse: