Hva synes dere om Facebook?

Husker i starten, da Facebook var nytt og ukjent, og jeg ble bombadert med mailer om å bli med på dette. Takket alltid "nei", for jeg trodde det bare var et slags chattested, eller noe i den duren. Så forklarte min søster meg hva det var og jeg ble såpass nysgjerrig at jeg meldte meg inn.

Kjempespennende å søke etter gamle klassekamerater og barndomsvenner. Vel, de jeg fant da. I en alder av 37 år innså jeg at jeg nok var for gammel og at mine venner og kjente fra barndommen ikke var på Facebook. Mange av jentene visste jeg ikke navnet på, siden de fleste sikkert har giftet seg og skiftet navn.

Siden jeg fortsatt har mitt pikenavn, ble jeg oppsporet av mange gamle klassekamerater. Det var jo artig å utveksle noen ord, men så stoppet det opp. Vi hadde jo ikke lenger noe til felles enn noen år i barndommen, og nå bor alle spredt rudnt i landet.

Etterhvert oppdaget jeg alle gruppene og Wallene". Var medlem både her og der, til jeg en dag lurte på hva jeg egentlig drev på med. Her kommer jeg til spørsmålet:

Hva er egentlig vitsen med å være medlem av diverse grupper på Facebook?

Hva er poenget med å sende diverse kødd og morsomheter til f.eks Super Wall?

Jeg har nå slettet alt om meg selv, unntatt bildet og noen få ord om meg selv. Har slettet meg fra både gruppemedlemskap og fjernet alle applikasjonene unntatt Fotoalbumet.

Ka dåkker sei om den herre Feisbukken?

Jeg gjorde som deg i begynnelsen, og slettet meg som bruker etter en kort stund. Jeg tror jeg klarer meg fint uten. 🙂

Facebook kjeder meg. Jeg synes det er meningsløst å sende blomster, opprop og annet søppel - jeg vil heller veksle noen ord med vedkommende. Dessuten har jeg funnet ut at det som regel er en grunn til at jeg ikke har kontakt med disse personene lenger. 😛 Jeg er nesten aldri der inne og sletter alltid mailene jeg får om ting som blir sendt meg.

Kjeeeedelig. Jeg har fått masse flatterende oppmerksomhet fra gamle flammer, funnet igjen noen gamle klassekamerater, fått jobb (!), men ellers? Som Blondie sier, life goes on, lizzom. Det er en grunn til det.

Jeg liker Facebook. 🙂

Ikke-medlem og savner ingenting.

Jeg synes som flere andre her at det var gøy å få kontakt med gamle kjente igjen, men det stopper jo opp, helt naturlig.

Nå var jeg drit lei søppelet på superwall og funwall, så disse har jeg slettet, men lar profilen min stå. I tillegg har jeg meldt meg ut av noen grupper, og lurer på å melde meg ut av samtlige etterhvert.

Det er et par-tre jeg gjerne ville kommet i kontakt med, og om disse finner meg her, så hadde det vært fint.

Alt i alt skiter jeg i hele fjæsboka.

Medlem der og trives med det.

Kjedelig.

Kjedelig.

Registrerte meg, tok en titt. Fant noen gamle kjente som jeg ville at skulle forbli nettopp det - altså gamle kjente. Har ikke vært innom siden.

Oppskrytt...

Var der inne sånn litt i begynnelsen og da var det moro å "treffe" gamle kjente igjen. Men det ble med det. Ble heldigvis ikke hektet.

Ble aldri hekta, men er registrert ennå. Går inn en gang hvert jubelår.

Jeg liker Facebook ganske godt, jeg bruker det som en slags miniblogg, fører lister over bøker jeg leser osv., tar tullete tester og utveksler meldinger med en del venner og kjente – jeg har mer kontakt med en del folk jeg liker veldig godt, enn jeg ville hatt uten Facebook. :lat nettjunkie: Heldigvis har jeg stort sett ingen på listene mine som sender meg masse tull, og gjør de de, ignorerer jeg.

Jeg syntes det er morsomt å "se" andre jeg har gått på folkehøgskole med. Men alt det dilldallet (sende blomster, tester, add ditt og datt) kan jeg klare meg foruten.

Alt dilldallet klarer jeg meg fint uten, men det er unektelig et eldorado for oss nysgjerrigperer.

Elinblu skrev:

Alt dilldallet klarer jeg meg fint uten, men det er unektelig et eldorado for oss nysgjerrigperer.

Skjønner overhodet ikke hva du mener.

Jeg har ikke prøvd det enda.

Jeg har funnet endel gamle kjente der, også noen jeg har tatt opp kontakten igjen med. Synes det er greit å være der inne, selv om jeg ikke bruker det daglig.

Rimelig kjedelig ja, men jeg er innom og ser på endel bilder fra familemedlemmer, og søker innimellom etter gamle spøkelser fra fortiden, i tilfelle noen har registrert seg.