Hvem er vi?

Hyacinth skrev:

Men i "vi kvinner er lønnsdiskiminert" trenger jo ikke innbefatte ens egen inntekt. Det handler om solidaritet.

Enig. Jeg mener også at reservasjonsretten vil gå ut over oss kvinner, selv om abort aldri har vært aktuelt for meg.

gajamor skrev:

Enig. Jeg mener også at reservasjonsretten vil gå ut over oss kvinner, selv om abort aldri har vært aktuelt for meg.

Hm, jeg ville nok sagt kvinner, uten å bruke et personlig pronomen som peker på meg.

Det peker kanskje tilbake på at jeg er lite inkluderende?

Jeg kan godt si vi og bare mene meg. Bruker "man" på samme måte. Men det er fordi jeg ikke vil si "jeg".

Vi inkluderer ofte, men ikke alltid, meg selv. Jeg ville også sagt at reservasjonsretten går ut over oss kvinner, til tross for at jeg ikke kan forestille meg en eneste situasjon jeg ville valgt abort i.

'Vi' bruker jeg i settinger der jeg snakker om en gruppe inkludert meg selv, om ting som gjelder denne gruppen.

Jeg ville ikke sagt 'vi' generelt.

Hyacinth skrev:

Men i "vi kvinner er lønnsdiskiminert" trenger jo ikke innbefatte ens egen inntekt. Det handler om solidaritet.

Jeg ville aldri sagt "vi kvinner er lønnsdiskriminert". Jeg ville eventuelt ha sagt "kvinner er lønnsdiskriminert", nettopp fordi jeg personlig ikke oppfatter meg som lønnsdiskriminert. Vi kvinner/vil statsansatte/vi over førti/vi unge, vakre og vellykkede, vil for meg alltid inkludere meg personlig.

Men at reservasjonsretten går utover oss kvinner, vel, det går ikke utover "dem, mennene" så da er det "oss, kvinnene". Det er oss kvinner og jeg er med i den gruppen, for jeg er KVINNE, helt uavhengig om jeg noen gang ville tatt abort, så er jeg jo en kvinne?

*synser uten å vite hvilket utsagn dette dreier seg om*

"vi" er nå alt fra "mannen min og meg" "familien", "jeg og ungene" "vi på jobb" eller en eller annen gruppe jeg er en del av, og ja, jeg er også en del av guppen "kvinner".

annemede skrev:

, jeg bare lurte på hva man mente med det.

Og hvem er man?

Eg liker ikkje at folk bruker "vi" i generelle samanhengar, fordi det inkluderer meg som tilhøyrar i ei gruppe eg ikkje nødvendigvis identifiserer meg med. På same måte liker eg ikkje at folk bruker "du" som eit generelt personleg pronomen. Personleg liker eg å bruke "eg" eller "ein/man" i generelle diskusjonar. Eg synest det er ryddigast og eg synest det er eit poeng i seg sjølv å ikkje vere for kategorisk og generaliserande.

Jeg tror aldri jeg ville brukt ordet "vi" uten å inkludere meg selv. Og jeg ville forresten neppe sagt "vi kvinner" noe som helst, men enten "kvinner" eller "mange kvinner". Jeg kunne sagt "vi" om folk som jobber i min etat eller avdeling, men neppe hvis ikke jeg selv var med i gruppen i den aktuelle situasjonen. Jeg tror jeg kunne brukt "vi" som pronomen for hele organisasjonen ("vi leverer tjenester på mange områder"), i sammenhenger der det var åpenbart at det var organisasjonen jeg snakket om, men også da ville jo jeg vært en del av den. Jeg ville ikke sagt "vi ble opprettet i 19xx", siden jeg ikke jobbet der da.

Dersom jeg bruker "vi" er det i omtale av en gruppe der jeg inkluderer meg selv. Noe annet virker for meg helt bakvendt.

Jeg ville heller ikke brukt ordet vi med mindre jeg inkluderte meg selv. Og jeg har store problemer med å tenke meg at jeg noen gang ville brukt uttrykket "vi kvinner".

Jeg synes det er vel så interessant å diskutere hvem man mener med "de". Da spesielt vestlendinger. De sier "Petter og de", og når jeg spør "Petter og hvem de", kan svaret like gjerne vise seg å være at "de" bare inkluderte en enkelt person ekstra.

Hyacinth skrev:

Men i "vi kvinner er lønnsdiskiminert" trenger jo ikke innbefatte ens egen inntekt. Det handler om solidaritet.

Jeg ville nok ikke brukt "vi" i den setningen.

Jeg tror jeg begrenser bruken av "vi" til tilfeller som inkluderer meg selv. Enten som "vi i vår familie", "vi i vår menighet", "vi nordmenn", osv.

Hyacinth skrev:

Men i "vi kvinner er lønnsdiskiminert" trenger jo ikke innbefatte ens egen inntekt. Det handler om solidaritet.

Jeg er ikke enig. Man viser ikke solidaritet ved å vi-e seg med en gruppe man ikke tilhører.

Jeg tror ikke jeg ville sagt "vi kvinner" eller "oss kvinner" i så mange sammenhenger, men jeg anser dem ikke som ulogiske i bruk likevel.

Men jeg tilhører jo gruppen kvinner, uansett?

Malama skrev:

Jeg tror ikke jeg ville sagt "vi kvinner" eller "oss kvinner" i så mange sammenhenger, men jeg anser dem ikke som ulogiske i bruk likevel.

Men jeg tilhører jo gruppen kvinner, uansett?

Men hvis jeg ikke er f. eks. underbetalt, synes jeg det blir feil å si "vi kvinner blir underbetalt". For jeg hører ikke til gruppen "underbetalte kvinner".

Det er veldig situasjonsavhengig. Hjemme her kan jeg noen ganger si f.eks. "Vi må få kjørt søppel på fyllinga." Da er vi = mannen - i tvilstilfeller kan jeg slenge på en "Med vi, så mener jeg du."
(Men jeg kan også si "Vi må få skrudd sammen tv-bordet. Da er vi = meg.)
Ellers hører jeg også stadig "Vi vant/tapte", uten at noen i huset fysisk har spilt i kampen.

Jeg tror jeg bruker 'vi' kun når jeg inkluderer meg selv.
Vi i familien.
Vi i huset.
Vi i ekteskapet.
Vi leger i spesialisering.
Vi som bor i gata.

Madicken skrev:

Og hvem er man?

De som ikke er meg, i dette tilfellet.