Har abort blitt prevensjon?

La det først være klart: Jeg er for selvbestemt abort. Jeg forstår at hver kvinne har sin gode grunn til å ta abort. Jeg synes også at det finnes gode grunner til abort. Men så sjekket jeg aborttallene for Norge, og jeg fikk litt bakoversveis. Det ser helt greit ut når jeg leser at 2-3 av 1000 kvinner tar abort. Men når jeg kom over statistikker over hvor mange som tar abort i forhold til fødsler?


Er ikke dette litt mye? Svikter prevansjonen så ofte? Eller har en del kvinner (spesielt i alderen 20-24 år, og spesielt i Oslo, der statistikken for denne gruppen er nærmere 50%) fått et nesten for avslappet forhold til abort/prevansjon? Eller leser jeg kanskje bare statistikken helt feil? Jeg forstår jo at det fremdeles er bare 2-3 kvinner av 1000 som tar abort, men av den gravide andelen synes jeg tallet er veldig høyt?

Det var et overraskende høyt tall ja!

Er denne korrigert i forhold til spontanabort?

Vet ikke om jeg skjønner helt. Mener du at av alle som blir registrert gravide, så ender 50 % i provosert abort?

Den grafen du viser sammenlikner jo med 1960 - det er vel ikke helt sammenliknbart ettersom veldig mye var veldig annerledes på 1960-tallet, enn i dag. Da mener jeg alt fra lovgiving, mulighet til familieplanlegging og samfunnets generelle holdning til at sex var noe som hørte til innen for ekteskapet.

Det blir litt som å sammenlikne kanel med kamel.

Jeg så ikke så masse på at det var en sammenligning av 60 tallet og nå. Men ja, er det kun provoserte aborter dette? Eller er det også inkl naturlige. I så fall er ikke tallet så høyt synes jeg.

tink skrev:

Den grafen du viser sammenlikner jo med 1960 - det er vel ikke helt sammenliknbart ettersom veldig mye var veldig annerledes på 1960-tallet, enn i dag. Da mener jeg alt fra lovgiving, mulighet til familieplanlegging og samfunnets generelle holdning til at sex var noe som hørte til innen for ekteskapet.

..og ikke minst antar jeg at 60-tallets illegale aborter ikke gjenspeiles i en slik statistikk.

Jeg kjenner ike mange som har tatt abort. Men de jeg kjenner, har tatt valget meget alvorlig.

Tror det, ja. Her er link til FHI sine sider om svangerskapsbrudd, som skriver dette nederst på siden
Statistikk fra Verdens helseorganisasjon oppgir aborttall som aborter per 1000 fødsler. For Norge har tallet de siste fem årene vært stabilt på om lag 245 per 1000 fødsler.

Tror dette er provoserte aborter, ja. Og jeg har også leste tall om at halvparten av gravide i alderen 20-24 tar abort. Eller var det "bare" i byene/Oslo? Akkurat DET syns jeg er mer tankevekkende enn abortallene totalt sett. Jeg syns det er trist at vinduet for "akseptabel alder for å føde" er blitt så smal. For ALL del vente til "livet er på plass", og for ALL del ikke vente for lenge, for da har man jommen seg selv å takke om det blir vanskelig.

Jeg hører jo om 23-åringer med livet på stell som blir behandlet som "alarm-alarm! Ung mor!!" av helsesøster, og det er jo absurd!

Dersom tallene ikke skiller mellom provosert og "naturlig" abort kan det forklare en del. En av fire (eller var det tre?) kvinner opplever dette i løpet av sin fruktpare periode.

De skiller. Dette er provoserte aborter. Her er en artikkel der Knut Arild Hareide har feilbrukt statistikken:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/snakkerdesant/Annenhver-kvinne-i-Oslo-mellom-2024-ar-tar-abort-7286492.html

Denne figuren viser i hvert fall at man ikke kan si at "abort har blitt prevensjon". Tvert i mot, vil jeg si. Særlig for tenåringer er tallene veldig oppløftende og det er tydelig at de har blitt mye flinkere til å bruke prevensjon:

slaraffen skrev:

De skiller. Dette er provoserte aborter. Her er en artikkel der Knut Arild Hareide har feilbrukt statistikken:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/snakkerdesant/Annenhver-kvinne-i-Oslo-mellom-2024-ar-tar-abort-7286492.html

Men ikke med å rote sammen provoserte og uprovoserte. Han hadde bare brukt gamle tall. Som viste seg å stemme likevel:

Polyanna skrev:

Jeg hører jo om 23-åringer med livet på stell som blir behandlet som "alarm-alarm! Ung mor!!" av helsesøster, og det er jo absurd!

Haha, da jeg ble gravid som fjortis, altså som 27-åring, uten eid leilighet, uten hovedfag i boks, uten fast jobb, så møtte jeg faktisk hevede øyebryn. Jeg var jo i prosess på alt sammen, jeg sto ikke på gata, akkurat, men jeg var midt i studiene og hadde selvsagt ikke fast jobb enda. Jeg ble en attraksjon på helsestasjonen på St.hanshaugen der de knapt så en fødende under 35 og var så bekymret selv for hvordan jeg nå hadde rotet til livet at jeg følte jeg ikke hadde et sekund å miste og begynte på hovedfag da eldste var 2,5 mnd. Vi kjøpte oss leilighet da hun var 2 år. Hun var eneste barn i vennekretsen i mange år. De to minste, som vi fikk da vi var 33-34 og 35-36 er jevnaldrende med de andre ungene av oss i venneflokken.

Det er regler/"regler" som er laget for den tiden folk tok mye kortere utdanning og var ferdig tidlig i tyveårene, kanskje før det også. Og regler laget da det å ha ting på stell betydde å leie på loftet hos foreldrene eller i sokkelen til naboen, ikke ha full villa på Tåsen med all the trimmings. Vi legger mye, for mye, i det materielle, synes jeg.

Jeg har en slektning som ble DRITTlei av at alle trodde deres eldste var uplanlagt da de fikk ham (og nestemann, faktisk) som studenter. De syns det var helt strålende å få barn da. De var vant til å ha dårlig råd, handlet brukt barnevogn, brukte fødselsstipendet de fikk til å kjøpe ny sofa og syns de hadde det som plommen i egget. De kunne flekse masse med studier vs. barnepass mens ungene var små, hadde super studentbarnehage, enkel, men grei studentbolig. Og ungene fikk være med på reisen fra studentleilighet til blokk til rekkehus til villa over de neste 10-15 årene.

Harriet Vane skrev:

Haha, da jeg ble gravid som fjortis, altså som 27-åring, uten eid leilighet, uten hovedfag i boks, uten fast jobb, så møtte jeg faktisk hevede øyebryn. Jeg var jo i prosess på alt sammen, jeg sto ikke på gata, akkurat, men jeg var midt i studiene og hadde selvsagt ikke fast jobb enda. Jeg ble en attraksjon på helsestasjonen på St.hanshaugen der de knapt så en fødende under 35 og var så bekymret selv for hvordan jeg nå hadde rotet til livet at jeg følte jeg ikke hadde et sekund å miste og begynte på hovedfag da eldste var 2,5 mnd. Vi kjøpte oss leilighet da hun var 2 år. Hun var eneste barn i vennekretsen i mange år. De to minste, som vi fikk da vi var 33-34 og 35-36 er jevnaldrende med de andre ungene av oss i venneflokken.

Det er regler/"regler" som er laget for den tiden folk tok mye kortere utdanning og var ferdig tidlig i tyveårene, kanskje før det også. Og regler laget da det å ha ting på stell betydde å leie på loftet hos foreldrene eller i sokkelen til naboen, ikke ha full villa på Tåsen med all the trimmings. Vi legger mye, for mye, i det materielle, synes jeg.

Og jeg var nygravid som 21.5åring for nesten 8 år siden, hadde akkurat droppet ut fra et studie og begynt på et nytt. Bodde i Frogner bydel og fikk ikke ET hevet øyenbryn. Akkurat det merket jeg veldig godt faktisk, for selv var jeg innmari bevisst på alderen min og arbeidssituasjonen min. Både jordmor og helsesøster var knakende fine og faktisk også de andre i barselgruppa.

Men klart, jeg kan forstå hvorfor andre kan velge abort, av den ene eller andre grunnen, og det er faktisk slik at prevensjon kan svikte. Det var det som skjedde meg som gikk på p-piller (fordi jeg var i et fast forhold). Jeg vet at det ikke er like sikkert som kondom, men det alternativet var ikke noe godt synes vi. Nå er min historie en solskinnshistorie da, men jeg har erfart hvor lett det er å bli gravid selv om man bruker prevensjon.

Mens jeg var 25 da jeg fikk eldstemann og var definitivt eldst og mest etablert av de som fikk barn samtidig der jeg bodde den gangen.

Sett ut fra grafen til Pollyanna, syns jeg ikke det er så rart at det er større aborthyppighet i gruppa 20-24. Det er vel for veldig mange en periode der man har litt slakkere kontroll, generelt sett.

Jeg fikk ganske mange -reaksjoner på min voksende, svært planlagte babymage da jeg var 24. Ikke så mye fra helsevesen, men fra kolleger og andre. De kunne ikke fatte og begripe at jeg skulle ha lyst til å sløse bort ungdomstiden min på denne måten. Selv skjønner jeg ikke helt problemstillingen, jeg hadde livet mitt helt på stell og har det fortsatt.

Polyanna skrev:

Oslo - syndens pøl. *dommedagsstemme* Er det noen som vet om man har har talt opp hvorvidt dette er gravide som tar abort på sykehus i Oslo, eller gravide med folkeregistrert adresse i Oslo? For at mange unge er tilflyttere (med folkeregistrert adresse i annen kommune, slik studenter gjerne har) til Oslo, og ikke synes det passer å bli gravid midt i studiene er jo ikke så rart.

Artikkelen viser ganske godt hvilke forbehold de har tatt - de har måttet gjøre mange antagelser.

Jeg TROR det var studenter med der. Og i tillegg er det nok rett og slett mer "frowned upon" og uvanlig å være ung mor i Oslo (og andre av de større byene?) enn på mindre steder.

Og de som er på mindre steder når de er 20-24 år har ofte et annet forhold til ungdomstid og karriere enn de som befinner seg i Oslo (uten å ha vokst opp der) i samme aldersgruppe.