Så kjører jeg hjem, tømmer og vasker kattedoen, fester burdøra, grabber med meg tykke arbeidshansker og kjører i vei. Jeg tenker at den sikkert er 1) påkjørt eller 2) borte. Jeg kjører opp og ned langs veien jeg så den i kanskje 15 minutter, så plutselig kommer den ut av en busk med en kråke over seg. Kråka blir skremt av meg så den flyr bort. Måken halter seg inn på en parkeringsplass rett ved. Jeg stopper bilen og tar ut utstyret mitt. To hus nedenfor står det ei dame som koster trappen sin, så jeg løper ned til henne og spør om hun kan hjelpe meg med å fange den. Hun tar på seg hagehansker, og kommer.
Det er ikke mye motstand vi møter, den prøver ikke å flakse med den andre vingen og den går heller ikke fort. Men den klarer å smette unna to ganger. Så får jeg tak i den. Den kjemper litt imot, prøver å bite meg en, kanskje to ganger, så tar jeg den inn i buret, lukker og låser, og bak i bilen. Takker damen masse for hjelpen og kjører til dyreklinikken som åpner klokka ni. Jeg er der ti på, men døra er åpen. Ingen dyrlege der enda, men hun tar den imot og noterer navn og nummere mitt. Jeg sier at jeg kan pleie den hvis det kan hjelpe og holde den i live, så det skal hun ta med seg til dyrlegen.
Klart, er avliving det eneste å gjøre, så er jeg enig i den avgjørelsen, altså.
Så nå venter jeg på telefon, og vurderer å gjøre et rom i kjelleren måkekoselig.
/ 
Det har jeg gjort før. Jeg er egentlig skeptisk til hvor bra det er for ville dyr å bli fanget og stelt med - jeg tror stresset ved å være i fangenskap kan gjøre det vanskelig for dem å trives nok til å komme seg - men det er flott at du tok ansvar for måken, Skremmern, og overlot den til fagfolk. 
:ærlig:
