Vogn til nesten-skole-unger?!

Enig med Glitter.

Jeg stusser også over å se såpass store barn i vogn. Det er jo, som noen nevner, mulig at det er snakk om funksjonshemming el. Men friske barn som er såpass store er da i stand til å gå selv. For meg er det en selvfølge at vi legger opp byturer såvel som skogsturer og fjellturer etter hvor langt barna klarer å gå. Hvis vi skal gå lenger så gjør vi det heller uten barn, eller legger inn pauser med barnevennlige aktiviteter. Men som sagt - folk kan jo ha sine grunner - så det er jo ikke noe å legge seg opp i.

Jo, men hvis man nå må/skal gå turer som er lengre enn det barna klarer å gå, så kan det vel ikke være så mye verre at de blir fraktet i vogn enn at de blir fraktet i bil? Nå tenker jeg ikke på å gå tur med god tid kun for kosens skyld, men når man faktisk har behov for å komme seg et sted.

Jeg brukte vogn ganske lenge til minstemann, det ble selvfølgelig mindre og mindre, men trilla var endel i bruk til han var fire. Vi bor sånn at det er greit å gå mange steder, men samtidig for langt for en liten tass + at vi ikke alltid hadde tid til å gå i barnetempo. Jeg har en rygg som utelukker bæring både av barn og varer, og for meg var det veldig greit å kunne ta vogn til butikken og ha både barn og varer i vogna. Alternativet ville vært å kjøre bil, men med et barn som likte seg godt i trille var det veldig fint å ha den muligheten litt lenger enn til ettårsdagen.

Det er jo forskjell på ettårsdagen og fem-seks år da. Vi brukte også trilla til Vesla var rundt fire tenker jeg. Hun fyller på høsten og vi satte den bort rundt den tiden. Da var bena i bakken og hun så forvokst ut oppi der. Ikke likte hun å sitte lenge i trilla heller. At hun skulle sitte i den nå som femåring er en helt merkelig tanke.

Min unge blir syklet i sykkelsete til bhg, men vognen ble flittig brukt til hun var hvertfall 4. Hun gikk masse selv også, men når vi handlet eller var i byen så er det veldig greit med vogn. Hun kunne delvis gå ved siden av meg og være med og trille litt, mens vi hadde handleposer i vogna. Da hun var tre gikk vi fra Sognsvann til Ullevålseter og ned til Hammeren, så den fysiske formen henens er det inegnting i veien med. Men jeg har ikke lappen og lørdagshandel med 3-4-åring uten vogn er ganske mye å bære. :åpplyser: Hvis hun ble sliten, kunne hun bare hvile litt i vogna, og hun dagsov til hun var 3 og da var det godt å strekke seg ut i vogna.

Hun får ikke saft på flaske, godterier til hverdags, hun er sterk og frisk og ikke et gram overvektig. Jeg synes en del av de antatte sammenhengene som ble lansert her var litt drøye.

bina skrev:

Jeg har en teori.

Det finnes en del foreldre som ønsker å legge ut på lange vandringer, dette enten de er i syden eller på fjellet. Siden barna vil få problemer med tempo eller utholdenhet velger de vogn, eller bæremeis.

Jo mer sporty foreldrene er, jo større er sjansen for at ungene har behov for å hvile beina. Mens vi sofagriser som har nok med oss selv, vi må la ungene gå selv, og dermed blir de sterke og utholdende.

Merkelig teori.

Jeg har som sagt ikke lappen, og når Storesøs og jeg skal gjøre noe, så bruker vi kollektivt og/eller går. Hun lærer slik at skal man noe sted, så er ikke det ensbetydende med at man setter seg i bilen. Vi går gjerne hjem fra bhg, feks, og det er 2 km med oppoverbakker.

Når vi er i skogen, så går hun alltid og bærer sin egen sekk. Samme hvis vi er på ski, og i påsken gikk hun en mil, med pause i midten. Sporty foreldre får stort sett sporty barn, ettersom livsstil er arvelig. Når jeg trener på lørdager, pleier jeg å ha henne med og la henne være med på barnetreningen. Hun lærer at det å trene er en naturlig del av ukens gjøremål, gjennom at vi gjør det.

Sofapoteter får sofapoteter, tror jeg.

Madam Mim skrev:

Hun får ikke saft på flaske, godterier til hverdags, hun er sterk og frisk og ikke et gram overvektig. Jeg synes en del av de antatte sammenhengene som ble lansert her var litt drøye.

Vel, dette kan jeg også underskrive, mine unger er også sterke, friske og meget slanke, og har aldri fått saft på flaske eller godterier for å sitte i ro i vogna. De har heller ingen problemer med å ta seg fram til fots nå som de er over vognalderen alle sammen.

Maximillia skrev:

Vel, dette kan jeg også underskrive, mine unger er også sterke, friske og meget slanke, og har aldri fått saft på flaske eller godterier for å sitte i ro i vogna. De har heller ingen problemer med å ta seg fram til fots nå som de er over vognalderen alle sammen.

Jeg syns da så tydelig jeg så to sett med tvillingvogner da jeg besøkte deg her om dagen.

Kasia skrev:

Jeg syns da så tydelig jeg så to sett med tvillingvogner da jeg besøkte deg her om dagen.

Jeg har for det meste gått over til trillingvogn nå da, med ståbrett til eldstemann (snart 22) (år).

Maximillia skrev:

Jo, men hvis man nå må/skal gå turer som er lengre enn det barna klarer å gå, så kan det vel ikke være så mye verre at de blir fraktet i vogn enn at de blir fraktet i bil?

Nemlig. For miljøet er det faktisk bedre at barnet blir fraktet i vogn. Reiser vi på ferie med Glitterbarnet har vi med trille. Skal vi et par hundre meter mellom strand og hotell blir den sikkert ikke brukt, men jeg får fullstendig mark hvis jeg ikke får med meg litt kultur og historie på tur også, og går dagen innom diverse museer og ruiner er det kjekt med vogn for slitne små bein. Vi legger ikke opp hverdagen til å kun bestå av aktiviteter Gitterbarnet kan gå til. Jeg skjønner liksom ikke at det skal være mer anstendig å bære slitne barn enn å trille dem i vogn.

bina skrev:

Nei, jeg tror bare det at de foreldrene som skal se alt, gjøre alt, være med på alt, gå de lengste turene - de er nødt til å transportere barna sine. Når de legger ut på skiturer på 5 mil så må nødvendigvis 5-åringen få hvile seg innimellom. Men når vi går 5 kilometer så greier 5-åringen godt å gå selv.

Ja men de er vi jo enige da! Trodde det men måtte forsikre meg. 🙂

Jeg kunne funnet på å ta han med meg på en tre mils sykkeltur, men det er fordi jeg i praksis ikke har noe annet valg. Valget er såfall å la være å trene da...

Har folk den samme innstillingen om sykkelhengere tro?

Dersom alternativet til å trille den store ungen i vogn innimellom er å kjøre bil eller å ta buss, hvorfor er det så "galt" å la den store ungen sitte litt i vogn? Jeg liker å gå, og bruker alltid å gå i stedet for å kjøre bil når det er mulig. Noen ganger blir det rett og slett for langt for små ben å gå så langt. Vi er faktisk langt sprekere enn gjennomsnittet vil jeg påstå, eller kanskje mer riktig sagt langt mindre late. Ungene er vant til at vi går istedet for å kjøre bil. Og da trenger vi altså vogn når ungene blir slitne. Et annet alternativ ville vært å tvunget dem til å gå hele veien, men jeg tror ikke at det ville gitt dem en positiv opplevelse og en positiv innstilling til det å gå. Jeg kan ikke fatte at det skal være så vanskelig å innse det for enkelte. Å insinuere at unger som sitter i vogn proppes full med saft og godteri er også meningsløst. Ungene mine får vann når vi er ute og går. Påsmurt brødskive hender det også at vi tar med.

ElinM skrev:

. Ungene mine får vann når vi er ute og går. Påsmurt brødskive hender det også at vi tar med.

Kommer du her og er sær igjen nå.

Joika skrev:

Har folk den samme innstillingen om sykkelhengere tro?

Det tenkte jeg også, vi fikk vår splitter nye henger i går:sparker:
Vi er veldig glade i turer, og selv om gå radiusen til barna våre er helt på normalen er den langt fra tilfredstillende nok hvis man vi telte eller se spesielle steder vi liker å gå til i marka. Derfor tar jeg lang fart, og ordner meg som det passer oss best. Så får heller sofagrisene sitte å stusse med spreke barn

Madam Mim skrev:

Merkelig teori.

Jeg har som sagt ikke lappen, og når Storesøs og jeg skal gjøre noe, så bruker vi kollektivt og/eller går. Hun lærer slik at skal man noe sted, så er ikke det ensbetydende med at man setter seg i bilen. Vi går gjerne hjem fra bhg, feks, og det er 2 km med oppoverbakker.

Når vi er i skogen, så går hun alltid og bærer sin egen sekk. Samme hvis vi er på ski, og i påsken gikk hun en mil, med pause i midten. Sporty foreldre får stort sett sporty barn, ettersom livsstil er arvelig. Når jeg trener på lørdager, pleier jeg å ha henne med og la henne være med på barnetreningen. Hun lærer at det å trene er en naturlig del av ukens gjøremål, gjennom at vi gjør det.

Sofapoteter får sofapoteter, tror jeg.

Men nå snakket vi ikke om handleturer og rene transportetapper, vel? Vi snakket om ferie, fritid og rekreasjon. Altså det å velge å bruke fritiden sin på svært lange fotturer, for eksempel. Dette enten det er i syden eller på fjellet.

Når jeg omtaler meg selv som sofagris så er det i sammenligning med de virkelig sporty. Vi er mye ute på tur, men for oss er turen målet i seg selv. Vi har ingen ambisjoner om å nå spesielle utfartsmål eller riktig mange severdigheter. Ikke går vi på tur med det for øye å trene heller, ikke en gang for å gå ned i vekt. Vi går på tur fordi vi syns det er hyggelig. Som en bonus holder vi oss i form, både store og små.

Men jeg vet at for mange er det helt andre motiver bak fritids-turene. Som å besøke et visst antall fjellturer i løpet av sommeren, eller å ha sett alle de fine severdighetene på feriestedet i syden. Eller å virkelig trene, komme i knallform.

Jeg husker de første bildene jeg for noe sånt som hundre år siden så av en jogge-vogn. Altså det som i dag er helt vanlige barnevogner for vanlige folk. Det var et bilde av jeg tror det var Grete Waitz som var på løpetur med en unge i vogna. Klart - ingen normal unge holder følge med Grete Waitz.

Og selv om det ikke kanskje er så mange maratonløpere, så er det veldig mange foreldre som trener svært aktivt, og ønsker å utnytte de sjansene til trening som de får. Kanskje syns de til og med det er ekstra god trening å bære ungen i bæremeis, trekke pulk eller skyve vogn. Selv om barna deres sikkert er i alminnelig god form likevel, så oppøver de ikke nødvendigvis den samme teknikk og utholdenhet som et barn som går selv på fritidsturene.

Ta for eksempel det å gå på ski. Det er åpenbart at mengdetrening er tingen for barn. Jo mer de går på ski, desto flinkere blir de. Enkelt og greit. De barna som er vant med å bli trukket etter stavene av en råsterk pappa blir ikke like flinke til å gå fiskebein som de barna som har foreldre som ikke orker å dra dem.

Kirsebær skrev:

Kommer du her og er sær igjen nå.

Ja, jeg er fryktelig sær. Jeg må jo leve opp til tittelen min. Vi er jo faktisk sær hele familien, som stuver den gamle billige falleferdige trilla vår full med vanndrikkende, brødskivespisende unger som hyler i kapp fordi det blir for trangt med tre unger i trilla. Du skulle sett oss!

Joika skrev:

Ja men de er vi jo enige da! Trodde det men måtte forsikre meg. 🙂

Jeg kunne funnet på å ta han med meg på en tre mils sykkeltur, men det er fordi jeg i praksis ikke har noe annet valg. Valget er såfall å la være å trene da...

Har folk den samme innstillingen om sykkelhengere tro?

Jeg trodde nok egentlig vi var enige, ja! 🙂

Sykkelhengere - jeg kom egentlig på noe annet. Disse påhengssyklene. Har du sett dem? Brukes jo stort sett av barn som har lært seg å sykle selv, men de får altså drahjelp av en voksen. Sykkelhengere vokser barna i fra ganske tidlig, egentlig. Men jeg tror barna har bedre av å lære seg å sykle på sin egen sykkel, og bruke den på tur, enn å sitte på en påhengssykkel og bli dratt fremover selv om de ikke tråkker. Ikke lærer de noe spesielt i forhold til verken balanse heller.

emm skrev:

Det tenkte jeg også, vi fikk vår splitter nye henger i går:sparker:
Vi er veldig glade i turer, og selv om gå radiusen til barna våre er helt på normalen er den langt fra tilfredstillende nok hvis man vi telte eller se spesielle steder vi liker å gå til i marka. Derfor tar jeg lang fart, og ordner meg som det passer oss best. Så får heller sofagrisene sitte å stusse med spreke barn

Det var i grunnen akkurat dette jeg prøvde å si. Der hvor foreldrene ikke finner barnas radius tilfredsstillende, hjelper de barna. Mens vi (som er for sofagriser å regne sammenlignet med mange andre) drar gjerne på sykkeltur - og da sykler hver og en på sin egen sykkel. Men nei, de lange telt-turene, de spesielle utfartsmålene - det når vi ikke.

Så kanskje er vår sykkeltur på 8-10 kilometer før vi er hjemme igjen, og da er ungene gode og slitne og alle har fått brukt kroppen sin. Jeg ser ikke helt poenget med å sykle 5 mil på tur.

Madam Mim skrev:

Merkelig teori.


Sofapoteter får sofapoteter, tror jeg.

Slik jeg leste Bina mente hun at de som går 5 mil hver helg bruker vogn til ungene lengre enn de som nøyer seg med turer på 2-3 km. Altså at supersporty foreldre har større behov for joggevogn, pulk, sykkelvogn etc enn slike som meg som sliter med å holde følge med femåringen på skitur.

bina skrev:

Jeg ser ikke helt poenget med å sykle 5 mil på tur.

Men det gjør vi, om enn ikke 5 mil alltid da.
Nå sykler ingen av mine barn selv enda, så den biten vil jo komme når de kan sykle selv. Jeg synes det er deilig å få brukt kroppen skikkelig selv også, og det tror jeg ikke er så dumt hverken for meg eller for barna mine i lengden. Selvsagt holder de turene du skisserer mål godt nok, og sikkert mer enn det. Men det er ikke så viktig for meg å ikke benytte meg av transportmidler som sykkelhenger at jeg dropper det og den gode helgeturen med telt eller sykkelferien. Og på det punktet er nok jentene våre veldig enig med meg.