Tenk at så mange svarer ordentlig på det dumme spørsmålet mitt!

Tusen takk for alle svarene!
Bokormen skrev:
Servering er ikke så nøye, vi har alltid kaffe og te i hus, og kanskje litt frukt. Om det er avtalt besøk kan jeg godt bake noe eller kjøpe noe godt.
Vi har alltid kaffe (og det er jo tross alt, i min verden, det viktigste), men jeg skal kjøpe inn litt te å ha på lur også. Problemet vårt med å "ha noe liggende" er at vi spiser opp alt godt som finnes i skapet.

Jeg er også ofte skikkelig lite oppfinnsom, og kommer rett og slett ikke på hva jeg kan lage eller kjøpe.
Bokormen skrev:
vi er ikke flinke nok til å invitere. Vi har stor familie på begge sider, og rekker liksom ikke å besøke eller invitere noen ofte nok. Med ungenes hobbyer og mannens jobb er det kryss i taket om vi har en lørdag eller søndag fri, og da vil vi gjerne sløve litt heller enn å ha masse besøk.
Vi (særlig jeg) er også litt der. Jeg er introvert, og det bidrar jo til at jeg opplever dette med besøk som litt styr. Det er derfor jeg vil se litt nærmere på hvordan jeg kan eliminere styrete faktorer slik at jeg tenker litt annerledes på det. Men jeg skjønner veldig godt at dere vil prioritere sløving alene når dere har så få dager fri sammen.
Katta skrev:
Jeg er alltid glad når jeg får se hverdagsrotet til folk og tenker at det antaglig betyr at de stoler på meg. (Jeg kunne jo tolket det dithen at jeg ikke betyr noe, men jeg tror ikke det stemmer).
Katta skrev:
Jeg forventer vel kanskje til en viss grad at hvis de har barn som er på alder med mine, at det er avklart om disse barna er der eller ikke og ikke minst at de ikke har konkurrerende besøk (her er det mye som går bra også altså). Det kan nemlig bli ganske trøblete. Men lite utover det.
Hva er konkurrerende besøk?
Floksa skrev:
Er jeg skikkelig på tilbudssiden får alle like kopper.
Blå skrev:
Når det gjelder mat så pleier jeg å ha hovedrett og dessert. Jeg liker å lage mat, men er ikke veldig opptatt av dessert, så med mindre jeg har fått en eller annen veldig god ide, så pleier desserten å være is. Middagen er ofte typisk en gryterett eller noe stekt i ovn, fordi det er mat som er lett å lage til flere. Det kan ta litt tid å lage i stand, særlig å skjære opp grønnsaker tar ofte en del tid når man skal være mer enn dobbelt så mange som det man er til vanlig. Fordelen er at det kan gjøres i stand tidligere på dagen og så kan jeg dusje og kle meg og slappe av før folk kommer.
Lurt! :noterer:
Blå skrev:
Jeg har følelsen av at de fleste vi omgås har omtrent samme forhold til å ha gjester som oss. Jeg pleier å si at jeg tror at gjestene heller vil ha god mat og uthvilt vertinne, i et litt rotete hus, enn dårlig mat og trett vertinne , i et strøkent hus.
Absolutt. For meg (som ikke er opptatt av strøkent hus) kan det overføres til at gjestene sannsynligvis setter mer pris på litt enklere oppvarting og blid vertinne, enn hjemmelaget, halvimponerende mat med stressa og usosial vertinne.
Blå skrev:
Jeg skjønner at det sitter litt langt inne dersom du er uvant med å ha gjester. En måte å gjøre det på er å invitere til hverdagsmiddag. Da forventer ingen noe annet enn helt vanlig mat og vanlig smårotete hus, og så kommer du over den første kneiken og forhåpentligvis synes du at det blir morsomt med selskaper.
Veldig god idé! Vi har så få faste tider vi kommer hjem på etter jobb at det vil ikke bli så lett i praksis for oss akkurat nå, men ideen er god og kan sikkert bli aktuell senere.
Lisa skrev:
Jeg har ofte store middagsselskaper rundt kjøkkenbordet mitt. Det koster meg ingenting å invitere, det kan jeg fint gjøre på impuls samme dag og det skjer ofte. Jeg liker å lage mat og det kan være store indiske måltider jeg lager hvis jeg har veldig mange gjester eller jeg steker hele Stangekyllinger og lager tilbehør til. Har flere vegetarianere i omgangskretsen så det blir ofte mange retter jeg lager og har tilbehør til.
Heldigvis bryr jeg meg ikke om det er rent og pent til ethvert middagsselskap jeg har og det tror jeg ikke gjestene bryr seg så mye om heller. Det er praten som teller og vi sitter rundt kjøkkenbordet hele kvelden, ofte til sene nattetimer.
Jeg er også av typen som gjerne ber venner ta med seg en spesifikk person jeg vet de kjenner godt som jeg gjerne ønsker å møte. I det store og hele liker jeg veldig godt å sette sammen folk jeg vet har mye på hjertet og som jeg vet kommer godt overens med hverandre.
Dette hørtes utrolig hyggelig ut!
Dette med å sette sammen venner synes jeg også er kjempevanskelig (kanskje et nyttårsforsett bør være å slutte å problematisere ting - jeg vet). Vi har veldig mange ulike typer av venner og bekjente, og få jeg egentlig tror passer spesielt godt sammen (!). Jeg har egentlig
så lyst til å introdusere dem for hverandre slik at vi kan treffes flere samtidig (det er praktisk, rent tidsmessig, også...), men jeg ser ikke helt for meg at det vil funke. Veldig mange av dem er introverte og stille i starten av sosiale situasjoner med ukjente, så jeg ser for meg mer pinlige seanser enn hyggelig sosialt samvær. Faktisk. Her kan man vel sikkert også, som vert(-inne), ta litt ansvar, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.
shute skrev:
Vi bruker å invitere gjester når vi synes vi må få ryddet huset,
Smart løsning.
Skilpadda skrev:
Jeg synes egentlig ikke jeg trenger noen forberedelser for å invitere noen hjem, og er litt nysgjerrig på hva slags forberedelser du ser for deg?
Jeg klarer ikke helt å svare på spørsmålet selv, men som jeg såvidt har nevnt over er jeg en introvert som ofte synes sosiale sammenkomster krever mye energi. Jeg antar at det gjør at jeg gjør besøk til en mye større sak enn jeg jo vet at det er. Derfor ser jeg for meg at dersom jeg klarner tankene litt om hva slike sammenkomster faktisk krever (og ikke krever) av meg, så vil det flyte litt lettere og bli mer positivt? Jeg synes ihvertfall det er fint å lese svarene jeg har fått. 🙂
Myria skrev:
Det hadde vært synd å ikke bli invitert (så ofte) fordi vertskapet synes de ikke kan ha middagsgjester uten at de har tid til å diske opp med masse hjemmelaget mat og prikkfritt hus.
Ja, ikke sant? Det er jo kjempedumt.