Klokinger på nett

Det er lørdag. Man surfer litt på nett. Man leser litt. Og plutselig får man lyst til å rope ut en kjærlighetserklæring til en skribent i en blogg eller i en avis. Risikoen for at vedkommendes kjæreste vil stå på døra di med et balltre blir plutselig en sjanse man er villig til å ta i all iveren som bobler over etter å ha lest noe som nesten fortjener stående applaus.

Ja, det er mulig det bare er meg som har det sånn. Kanskje jeg er rar. Jeg kan leve med det. Ja, med mindre kjæresten med balltreet mister litt for mange hemninger, da.

I dag leste jeg at Høybråten er bekymret for antall unge uføre i dag. Den saken linket videre til en nyhetssak som handler om en eksplosiv økning i antall unge uføre. Man er med andre ord ute med tallmagien sin igjen. Og noen, nærmere bestemt SVs Karin Andersen, har vært så frekke at de påstår at det at vi tar vare på de som faller utenfor på grunn av uførhet er vårt samfunns adelsmerke. Hvordan våger hun?! *skingrestemme*

Kommentarfeltene er som vanlig fyllt av både klokskap, liveserfaringer og ren idioti. Det samme gjelder bloggene som har kommentert temaet.

Men innimellom så finner man gull. Og det gjorde jeg virkelig i dag.

Så dagens kjærlighetserklæring går til
Laila G. Aamodt for denne kronikken
og
Hjorthen, som er en stor løgner når han påstår at han uttaler seg om ting han ikke har greie på, for dette blogginnlegget

Jeg håper flest mulig leser det de skriver. Dette er gull. Virkelig. Og det er forfriskende med litt reell kunnskap og medmenneskelighet i diskusjonen rundt et tema som i altfor stor grad er preget av bullshit i både rølpete og “finspråklig” form.

Nå har jeg foreløpig bare lest deler av kronikken, men den var utrolig bra.

Man kan fort havne utenfor. Uheldige omstendigheter kan sette en i ett slikt uføre. Det er alltid noen som vil prøve å utnytte systemet, men de langt fleste vil jeg tro ønsker å komme tilbake i jobb om de kan. Trygd er ikke mye å bygge fremtida si på. Dårlig med lønnsøkning der.... og avansementsmuligheter.. Mange mennesker ser ned på de som havner i trygdesystemet. Det er definitivt ingen lønnsadel. Hvor Karin Andersen har det fra vet ikke jeg, men hvis hun har sagt noe sånt da må jeg si jeg blir skuffet over henne.

Tusen takk, kie - dette var virkelig gull. Reflekterte og tankevekkende tekster.

Jessica; Karin Andersen mente nok heller at det er et adelsmerke for vårt samfunn at vi har ordninger som tar vare på dem som ikke klarer å forsørge seg selv. Dette var det hun uttalte til Dagbladet:

- Jeg er dritlei av at man ser på uføretrygd som et problem. Denne ordningen hindrer massiv fattigdom i Norge. Uføretrygd er velferdsamfunnets adelsmerke.

Man kan si mye om SV'ere og politikere generelt - men jeg tror man skal være forsiktig med å henge ut Karin Andersen for å ikke ta trygdeproblematikken på alvor.

Hun er en av de som jobber mest for at vi skal ta vare på de som faller utenfor i samfunnet vårt. Hun mener ikke at vi skal "bare gi de trygd" for all framtid, men hun har kontakt med såpass mange som har fallt utenom og som virkelig trenger trygdeordninger - at hun vil ikke være med i hylekoret rundt hvordan "uføretrygdede misbruker trygdeordningene".

\

Jepp. Det hender jo noen ganger at man kommer over noe så bra at man må dele. Jeg synes det er så deilig å lese fornuft midt blant alle tabloide fremstillinger man finner om f.eks. uføre.