Fullstending fjernt fra hvordan vi også har det. Når vi snakker om klær blant venner så går det på funksjon, f.eks. holder skoene tett, hvilken egenskaper har jakken, er dressen slitesterk. Vi betaler gjerne mer for klær som har god funksjon - men altså, ikke kun selve merket. Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg leser utsagn som dette i artikkelen:
En gang ble jeg spurt om hvor jeg hadde kjøpt klærne datteren min hadde på seg. Da jeg svarte Hennes & Mauritz ble det helt stille.
Hvordan samfunn lever vi i? Hvorfor trenger man en jakke til 5000,-? Hva ønsker man å oppnå ved å kjøpe dyre klær til barna?
Jeg har lest i flere artikler i denne "serien" at de som kjøper dyre merkeklær til sine barn hevder at kvaliteten er så utrolig mye bedre, så det svarer seg. Vel, er det bare jeg som erfarer at disse plaggene skal vaskes på 30 grader - enkelte faktisk også håndvask?! Joda, jeg har kjøpt noen dyre klær til barna - på salg vel og merke. Men altså, disse holder seg ikke bedre enn andre, rimeligere merker. Det er min erfaring. Og hva gjør man når barnet får masse grønske på buksen, ketchup på skjorten og banan og tran på bodyen? Sender de barna i bhg med Chanel body til 1000,- på tomatsuppedagen liksom?! Får barna leke fritt i disse eksklusive plaggene?!
En annen ting jeg stusser litt over at det kun virker som det er unge foreldre (type 20-25 år) som står frem som merkeklær-foreldre. Er det tilfeldig? Det har jo vært mye snakk om den gerasjon og at de har hatt det så altfor lett, med foreldre som har kjøpt og betalt så mangt for dem. Og nå skal det være en menneskerett å ha dunjakke til poden til 5000,-?
Vi er en smule bekymret for fremtiden for våre barn. Ungdomsskolen barna skal begynne på er kjent som verstingskole når det kommer til must have's på merkefronten. Jeg kjenner jeg gruer meg. Gruer meg fordi tidlig tenår er en tøff tid, hvor det er vanskelig å motstå gruppepress. Man vil så gjerne passe inn. Men Canada Goose jakker til 8000,- er bare ikke ok - synes vi foreldre. Ikke fordi vi ikke kan kjøpe det, men fordi det ikke henger på greip. Hvilke verdier ønsker vi at våre barn skal ha?! Skaper vi gode, selvstendige individer som skal ha et sunt forhold til økonomi hvis vi sier det er greit med Burberry, Prada og whatnot?! Vokser de ikke da opp og tror at dette er ja, en menneskerett?!
Som dere skjønner - jeg er rystet, betenkt og fortvilet. Hvor skal dette ende?!