Om småbarn og klær

Så denne artikkelen, og ble litt smårystet. Har aldri opplevd lignende selv, og ble faktisk overrasket. I årenes løp har ikke tanken slått meg at de burde grise og leke i dyrere klær. Fornuftige uteklær ja, og varme/praktiske klær. Men bare for å vise dem fram?


http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10145131

Fjernt fra min verden. Om jeg hadde slike venner som gjorde at jeg følte meg presset til å kjøpe dyre merkeklær jeg ikke egentlig hadde råd til, så hadde jeg droppet de vennene og klart meg helt fint uten!

Mirasol skrev:

Fjernt fra min verden. Om jeg hadde slike venner som gjorde at jeg følte meg presset til å kjøpe dyre merkeklær jeg ikke egentlig hadde råd til, så hadde jeg droppet de vennene og klart meg helt fint uten!

Ja jeg tenkte også sånn. Da var de så 'snevre' at vi nok ikke kunne ha noe særlig til felles.

Problemet i denne saken var vel dog også at mor gjerne ville vært som vennene.

For noe tøv! Barn blir ikke lykkelige av dyre klær!

Dronningen skrev:

Ja jeg tenkte også sånn. Da var de så 'snevre' at vi nok ikke kunne ha noe særlig til felles.

Problemet i denne saken var vel dog også at mor gjerne ville vært som vennene.

Jeg har venner som bor i hus til mer enn det doble av hva mitt er verdt, de har to biler som til sammen er verdt ca en million mer enn min, de har dyre vaner når det gjelder klær og reiser, men de har også lønn som tilsvarer dette. Jeg ønsker ikke å bytte mitt liv med deres, jeg vil ikke ha deres ekstreme jobbhverdag med lange reiser, sene kvelder og lite samliv, og jeg bryr meg overhodet ikke om jakka kostet 50 kr eller 5000 så lenge den holder ungen varm. Og så lenge de ikke ser ned på oss av den grunn så er vi gode venner og alt er vel. Den dagen jeg ville følt meg underlegen eller de viser seg overlegne så er vennskapet over.

Gjensidig respekt og forståelse er fundamentalt ja. Selv snakker jeg fint lite om klær, hva ting koster og prioriteringer med venner. Det er liksom ikke greia.

Har aldri følt noe sånn press, men nå er heller ingen i nær omgangskrets opptatt av merkeklær. Det hadde vel heller blitt sett ned på egentlig. Vi kjøper stort sett bare klær fra billigkjedene, med unntak av yttertøy (der går vi ett hakk opp, til f.eks polarn o pyret som jeg er veldig fornøyd med).

Men jeg skjønner at hvis man bor veldig "fint" og så og si alle er merkebevisste, at dette kan være vanskelig. Men da snakker jeg ikke om for foreldrene, men for barna, det å skille seg ut. Det gjelder jo uansett ikke så små barn som det ble linket til i artikkelen.

Fullstending fjernt fra hvordan vi også har det. Når vi snakker om klær blant venner så går det på funksjon, f.eks. holder skoene tett, hvilken egenskaper har jakken, er dressen slitesterk. Vi betaler gjerne mer for klær som har god funksjon - men altså, ikke kun selve merket. Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg leser utsagn som dette i artikkelen:

En gang ble jeg spurt om hvor jeg hadde kjøpt klærne datteren min hadde på seg. Da jeg svarte Hennes & Mauritz ble det helt stille.

Hvordan samfunn lever vi i? Hvorfor trenger man en jakke til 5000,-? Hva ønsker man å oppnå ved å kjøpe dyre klær til barna?

Jeg har lest i flere artikler i denne "serien" at de som kjøper dyre merkeklær til sine barn hevder at kvaliteten er så utrolig mye bedre, så det svarer seg. Vel, er det bare jeg som erfarer at disse plaggene skal vaskes på 30 grader - enkelte faktisk også håndvask?! Joda, jeg har kjøpt noen dyre klær til barna - på salg vel og merke. Men altså, disse holder seg ikke bedre enn andre, rimeligere merker. Det er min erfaring. Og hva gjør man når barnet får masse grønske på buksen, ketchup på skjorten og banan og tran på bodyen? Sender de barna i bhg med Chanel body til 1000,- på tomatsuppedagen liksom?! Får barna leke fritt i disse eksklusive plaggene?!

En annen ting jeg stusser litt over at det kun virker som det er unge foreldre (type 20-25 år) som står frem som merkeklær-foreldre. Er det tilfeldig? Det har jo vært mye snakk om den gerasjon og at de har hatt det så altfor lett, med foreldre som har kjøpt og betalt så mangt for dem. Og nå skal det være en menneskerett å ha dunjakke til poden til 5000,-?

Vi er en smule bekymret for fremtiden for våre barn. Ungdomsskolen barna skal begynne på er kjent som verstingskole når det kommer til must have's på merkefronten. Jeg kjenner jeg gruer meg. Gruer meg fordi tidlig tenår er en tøff tid, hvor det er vanskelig å motstå gruppepress. Man vil så gjerne passe inn. Men Canada Goose jakker til 8000,- er bare ikke ok - synes vi foreldre. Ikke fordi vi ikke kan kjøpe det, men fordi det ikke henger på greip. Hvilke verdier ønsker vi at våre barn skal ha?! Skaper vi gode, selvstendige individer som skal ha et sunt forhold til økonomi hvis vi sier det er greit med Burberry, Prada og whatnot?! Vokser de ikke da opp og tror at dette er ja, en menneskerett?!

Som dere skjønner - jeg er rystet, betenkt og fortvilet. Hvor skal dette ende?!

Jeg kjenner jeg er glad for å ha en vennekrets hvor dette er fjernt for oss alle. Og ja, vi har venner som tjener mer enn hva mannen min og jeg noensinne kan drømme om, og som sitter i villaer vi måtte vinne i lotto for i det heletatt ha råd til å drømme om. Venner som likte seg så godt på Gran Canaria i mai, så de bestilte likegjerne en tur dit i oktober og, ja for i juli skulle de jo til Frankrike som vanlig...

... Venner som ikke har en eneste økonomisk bekymring - og hva kler de ungene i? Klær fra Hennes og Maurits og Lindex, de som oss, ungene skal jo leike i klærne og slite dem ut.

Jeg begriper ikke hva det er med folk som kjøper klær i fleretusenkronersklassen til små unger - jeg skjønner det bare ikke.

Fjernt fra min verden også.
Og kvalitetsargumentet? Give me a break... Små barn bruker ikke klær lenge nok til at du vil merke noen forskjell. Det er ikke akkurat sånn at du kjøper en body i str 62 for at den skal brukes jevnlig i 10 år.

Jeg tror det kan være et sterkere press på slikt hos unge, kanskje ikke så utdannede foreldre. :fordomsfull:

Jeg ser overhodet ikke vitsen. Jeg kan være villig til å legge mer penger i klær som er produsert fairtrade og bærekraftig, og som er unike. Barneklær fra Burberry og Chanel er like masseproduserte og lite unike som de store kjedenes. Og de er virkelig ikke i bedre kvalitet heller.

Den der H&M-kommentaren er jo så fjern at jeg nesten har problemer med å tro på den.

Minner meg om den gangen Storesøster fikk Ralph Lauren Polo hettejakke. Mannen hadde vært på outlet i Tyskland, og kjøpt med seg fordi den hadde bilde av hest på ryggen. Stor stas på grunn av det fine hestebildet, og noen små formaninger fra mor om at akkurat dette var et plagg som hun kanskje kunne prøøøve å ta litt vare på...

Etter 1 uke var det hull. Hun hadde brukt jakka til å bære høy til hestene hos en venninne, glemt jakka inne hos hestene, og våre firbente venner hadde brukt den som fotball. Needless to say, det er meningsløst å kjøpe snobbete klær til husets to små....

Slikt press ville jeg ikke merket om det var rundt meg, tar overhode ikke slikt innover meg. Men det er dumt at andre føler presset. Jeg synes det er utrolig teit å kjøpe plagg til små barn for mange tusen, når kvaliteten er like bra på mye rimeligere plagg.

Tallulah skrev:

Jeg tror det kan være et sterkere press på slikt hos unge, kanskje ikke så utdannede foreldre. :fordomsfull:

Jeg tror det kan eksistere overalt, men ofte i mer sofistikerte former. Fokuset blir da på at det bare er visse merker som inneholder visse kvaliteter, og at det er de merkene man gjerne vil at barna skal bli sett i.

Det er jo masse snakk om hva som er bra og ikke bra ytterklær her inne. Og klart, noe av det har med kvalitet å gjøre. Men dersom man hadde kjøpt Europris sin vinterdress i årevis, fordi den hadde riktig prisklasse og fungerte godt nok for sitt barn, så ville man kanskje ikke flagget det like høyt her inne. I motsetning til om man hadde kjøpt POP eller Isbjørnen.

Jeg leste det der og det er veldig veldig fjernt fra min verden.

Hyacinth skrev:

Den der H&M-kommentaren er jo så fjern at jeg nesten har problemer med å tro på den.

Jeg har også vanskelig for å tro dette.

I mange tilfeller tror jeg foreldre bruker gruppepress-argumentet for å legitimere eget handlemønster, at det i grunn og bunn er dem som ønsker seg disse dyre klærne til barna sine. Uansett hvordan man snur og vender på det så er dyre klær til barna (og seg selv) en måte å vise at man har penger på. Og det er selvsagt mange mennesker interessert i å gjøre.

Just for the record så snakker jeg ikke om dyre og praktiske ytterplagg og sko, men Burberry-bodyer, CG jakker til åtteåringen osv osv.

indie skrev:

Jeg tror det kan eksistere overalt, men ofte i mer sofistikerte former. Fokuset blir da på at det bare er visse merker som inneholder visse kvaliteter, og at det er de merkene man gjerne vil at barna skal bli sett i.

Det er jo masse snakk om hva som er bra og ikke bra ytterklær her inne. Og klart, noe av det har med kvalitet å gjøre. Men dersom man hadde kjøpt Europris sin vinterdress i årevis, fordi den hadde riktig prisklasse og fungerte godt nok for sitt barn, så ville man kanskje ikke flagget det like høyt her inne. I motsetning til om man hadde kjøpt POP eller Isbjørnen.

Det er jeg enig i! Det er ikke helt uvanlig å kamuflere ønsket om å flashe merker/penger bak tekniske egenskaper og passform. Jeg tror kanskje det handler litt om modenhet som forelder også? For egen del har jeg hvertfall blitt betydelig mer avslappet med tanke på både merker og testresultater etter hvert som ungene blir større.

Jakke til 5000, luer til 1500 osv er helt uaktuelt å kjøpe, skal han ha det så får han spare selv.Jeg så en artikkel hvor foreldrene forsvarte merkeklær med at de ikke ville la ungene se helt gal ut, derfor kjøpte de ikke kjedeklær. For kjedebutikker hadde bare klær med store trykk som biler, fly og figurer.

Rundt her ser det ut som om det er større press på jenteforeldre, det er mye like klær på de "populære" jentene.
Poden har en salig blanding av levis, cubus, reflex, isbjørn osv, det er det samme som jeg ser på de andre guttene.Han har vel ikke noe av de merkene som er nevnt i artiklene rundtomkring som parajumpers, gant, burberry.

Det er som om valget er Burberry eller Cubus for de som forsvarer de dyreste klærne. Det er langt flere valg, og jeg håper å kunne overbevise jentene mine om at det er alternativer til 8.000,- jakkene og 10.000,- veskene når den tid kommer. Vi bor i et område med høye inntekter og formuer, men opplever naboene flest som moderate. Det er ikke mange skolebarn i 5.000,- jakker og dresser, heller svært få.