Kan noen fortelle meg forskjellen på dialekt og dårlig språk?

Iset skrev:

Seriøst?

Jeg kan ikke finne belegg for det, dessverre. Kanskje Tinetoff har oversikt?

En dialekt har ingen egen grammatikk. Dårlig språk er ofte dårlig grammatikk eller feil bruk av ord i forhold til egentlig mening, uavhengig av dialekten.

Dialekter er geografisk avgrenset, med variasjoner av språket som i andre geografiske områder kan fremstå som feil grammatisk. Det at noen dialekter ikke er "tydelige" tror jeg er et geografispørsmål også. Men en grammatisk feil eller en avvikende uttalelse av en lyd/bokstav kan over tid snike seg inn i en dialekt. F.eks skarret r i områder i Hordaland som tidligere rullet på r'en. Alle dialekter er endret over tid, fra å være isolerte variasjoner til å bli smittet av innflyttere og moteord. Det som anses i dag som dårlig språk kan etterhvert bli en del av dialekten. Kanskje (den irriterende) kj, ki -lyden som uttales av flere som en skj-lyd (jeg kaller det schkj-lyd) i fremtiden definerer Oslo/sentrale Østland?

Ble plutselig litt ivrig her og er bare nødt:
Østlandsdialekter definerer ikke mindre hvor en kommer enn andre dialekter. Det som kan være et hinder for å identifisere geografisk tilhørighet utifra en østlandsdialekt er østlendingers behov for normerte varianter, tilnærmet bokmål. Det blir da også ganske vanskelig for andre, fra sør, vest, midt og nord-Norge å høre variasjoner og identifisere østlandsdialekter.

Jo nærmere man er den geografiske kjernen av sin egen dialekt, jo lettere er det å identifisere andre variasjoner i nærheten. Det gjelder vel forøvrig i alle områder. Der jeg helt sikkert får problemer med å skille en dialekt fra en annen innenfor et område, f.eks Trøndelag, er det helt sikkert såre enkelt for en fra Steinkjer å høre hvorvidt en person er fra Namsos eller Bjugn?

Som Vestfolding har jeg ingen problemer med å høre at en person er fra Hedemark, Indre Buskerud, Østfold, Telemark f.eks, men innenfor disse områdene blir det litt vanskeligere. Men jeg kan høre nyanseforskjeller fra nord, sør eller øst i fylket (og de nærmeste områdene i Telemark og Buskerud) og utifra det plassere vedkommende om ikke helt korrekt geografisk, men ihvertfall i riktig retning. For meg så er disse dialektene like tydelige som andre. Forøvrig er mi dialekt te tier nærmære nynorsk enn bokmål.

:skreiv hu, uten å bruke a-endinger:

Jeg har faktisk et konkret eksempel. Jeg er fra østfold, og der er det visstnok veldig vanlig å ikke skille på da/når på samme måte som ved korrekt bruk. Vi lærte på skolen at dette faktisk var geografisk betinget og at det ikke var feil å bruke det i muntlig form.

I mellomtiden har jo "feil" bruk av da/når blitt klammeform, men det var i hvert fall et eksempel på at feil kan være betinget av dialekten og dermed ikke feil når det brukes muntlig.

Her spør man: Hvem side? istedet for Hvilken side? Husker at norsklæreren på ungdomsskolen jeg gikk på irriterte seg grenseløst på det. Men det er jo dialekten her. Det er jo forskjell på muntlig og skriftlig. Dersom det skrives blir det feil. Muntlig må det jo være lov?

Har kun lest HI.

Tjorven75 skrev:

Jeg har faktisk et konkret eksempel. Jeg er fra østfold, og der er det visstnok veldig vanlig å ikke skille på da/når på samme måte som ved korrekt bruk. Vi lærte på skolen at dette faktisk var geografisk betinget og at det ikke var feil å bruke det i muntlig form.

På min dialekt (Stavanger) er det mest vanlig å bruke "når" i stedetfor "da", faktisk. "Når eg va liden", feks. Noen sier "då" men jeg kjenner personlig ingen som sier det.
Men skriftlig skiller man selvsagt, noe annet blir jo tullete.

Det første jeg kom til å tenke på var sj-lyder til kj-ord. Det er vel etter hvert ganske mange som sier sjøleskap, og hvis mange nok i et område sier det, så blir det kanskje dialekt? Hvis det bare er en (som skulket timen hos logoped) er det feil? :hm:

Nei, ikke vet jeg.

Bruk (og omvendt bruk) av når og da, oss og vi, istad og nå... osv. opptrer i veldig mange dialekter, og er da (stort sett) ikke dårlig språk, med mindre dette er skriftlig. Det kan dog være lånte variasjoner fra andre dialekter, enten fra dialekter i nærheten eller fra innflyttere. Da blir det en blanding, men dårlig språk? -nei. Forvirrede innbyggere? - ja...

Jeg synes det er vanskeligere å skille mellom sosiolekt og dårlig språk. I den grad det kan skilles, i enkelte tilfeller.

Niobe skrev:

Jeg synes det er vanskeligere å skille mellom sosiolekt og dårlig språk. I den grad det kan skilles, i enkelte tilfeller.

Sosiolekter oppstår på grunn av sosiale forskjeller i samfunnet, og om det er det er dårlig språk blir av og til et tolkningsspørsmål. Det er heller ikke et nytt fenomen, da sosiolekter har eksistert så lenge det har funnets forskjellige sosiale lag. Kjønn, alder og utdanning påvirker også språket.

En sosiolekt som oppstår på f.eks vestkanten av Oslo, er ikke dårligere språk enn en dialekt. Og en sosiolekt oppstått på østkanten er ikke nødvendigvis dårligere språk enn sosiolekten fra vestkanten. Det blir da selvsagt en diskusjon hvorvidt forkortelser, sammentrekninger, låneord og nye ordlyder er dårlig språk eller ikke. Nå sier ikke jeg at det ikke forekommer sleivete grammatikk og direkte feilbruk av ord av de som snakker enten dialekten eller sosiolekten (eller begge deler). Det finnes alltid de som ordlegger seg bedre og dårligere enn andre, av og til påvirket av hvorvidt norsk er morsmålet, av og til ikke. Og det kan også diskuteres hvorvidt det bør være plass til at språket, sosiolektene og dialektene påvirkes av slike feil. Men det gjør det enten vi vil det eller ikke.

Det siste jeg leste nå var at det er en del som nå sier ba, istedet for bare. Dette har vi lånt av våre svenske innflyttere. Alltid i forandring...

Fru Snurp skrev:

En sosiolekt som oppstår på f.eks vestkanten av Oslo, er ikke dårligere språk enn en dialekt. Og en sosiolekt oppstått på østkanten er ikke nødvendigvis dårligere språk enn sosiolekten fra vestkanten.

Ikke nødvendigvis, hæ? (Det forholder seg selvfølgelig omvendt. )

Her sier vi "mast" i stedet for "mistet".
"Kom ani" i stedet for "kom borti".

Aner ikke om det går under betegnelsen dialekt eller dårlig språk.


Muntlig sier jeg ofte når i stedet for da, om det er snakk om fortid.
Men skriftlig tror jeg at jeg pleier å ha det rett.
(Jeg legger alltid merke til den feilen når andre skriver også.
Mange som skriver "når storebror var liten..." "Når jeg gikk på skole...")

Elinblu skrev:

Ikke nødvendigvis, hæ? (Det forholder seg selvfølgelig omvendt. )

Jeg kunne ha puttet inn "nødvendigvis" først også, men det ble unødvendig mye nødvendighet... Selvsagt er det omvendt. 😉

:kalbærnenser:

Elinblu skrev:

Ikke nødvendigvis, hæ? (Det forholder seg selvfølgelig omvendt. )

Hasselnøtt skrev:

Hva med "dems", som i "vi har vært på hytta dems? :sjarmerer:
(Eller demmes, om du er skikkelig innfødt. )

Dæmmers, sier vi på dialekt. Vårres, dåkkers og dæmmers.
Hvilken = korsen

Men det er også en del uttrykk jeg merker meg at folk bruker der jeg kommer fra, som også høres feil ut i mine ører. F.eks. "Å gå ned dørnan til folk". Døran (dørene) har blitt til dørnan, med en ekstra n. Mannen min sier også verandra. Igjen en bokstav som ikke passer helt inn med både skriftspråk og hvordan folk flest sier det.

Når det blir "asså, hu bare, lizzom, jeeeez, asså, ikke sant!!" så er det dårlig språk og ikke dialekt.

Når vi er inne på dette, kan noen være så snill å fortelle meg at det ikke er lov å skrive "hivd" (som i "har hevet, har kastet" ) ?
Jeg har ved flere anledninger lest avisartikler der det sto at den og den hadde blitt "hivd" ut av vinduet...
Jeg har hørt det i muntlig bruk på østlandet, men jeg trodde visserlig ikke det var en godkjent skriftlig form!

Fru Snurp skrev:

En dialekt har ingen egen grammatikk. Dårlig språk er ofte dårlig grammatikk eller feil bruk av ord i forhold til egentlig mening, uavhengig av dialekten.

Dialekter er geografisk avgrenset, med variasjoner av språket som i andre geografiske områder kan fremstå som feil grammatisk. Det at noen dialekter ikke er "tydelige" tror jeg er et geografispørsmål også. Men en grammatisk feil eller en avvikende uttalelse av en lyd/bokstav kan over tid snike seg inn i en dialekt. F.eks skarret r i områder i Hordaland som tidligere rullet på r'en. Alle dialekter er endret over tid, fra å være isolerte variasjoner til å bli smittet av innflyttere og moteord. Det som anses i dag som dårlig språk kan etterhvert bli en del av dialekten. Kanskje (den irriterende) kj, ki -lyden som uttales av flere som en skj-lyd (jeg kaller det schkj-lyd) i fremtiden definerer Oslo/sentrale Østland?

Ble plutselig litt ivrig her og er bare nødt:
Østlandsdialekter definerer ikke mindre hvor en kommer enn andre dialekter. Det som kan være et hinder for å identifisere geografisk tilhørighet utifra en østlandsdialekt er østlendingers behov for normerte varianter, tilnærmet bokmål. Det blir da også ganske vanskelig for andre, fra sør, vest, midt og nord-Norge å høre variasjoner og identifisere østlandsdialekter.

Jo nærmere man er den geografiske kjernen av sin egen dialekt, jo lettere er det å identifisere andre variasjoner i nærheten. Det gjelder vel forøvrig i alle områder. Der jeg helt sikkert får problemer med å skille en dialekt fra en annen innenfor et område, f.eks Trøndelag, er det helt sikkert såre enkelt for en fra Steinkjer å høre hvorvidt en person er fra Namsos eller Bjugn?

Som Vestfolding har jeg ingen problemer med å høre at en person er fra Hedemark, Indre Buskerud, Østfold, Telemark f.eks, men innenfor disse områdene blir det litt vanskeligere. Men jeg kan høre nyanseforskjeller fra nord, sør eller øst i fylket (og de nærmeste områdene i Telemark og Buskerud) og utifra det plassere vedkommende om ikke helt korrekt geografisk, men ihvertfall i riktig retning. For meg så er disse dialektene like tydelige som andre. Forøvrig er mi dialekt te tier nærmære nynorsk enn bokmål.

:skreiv hu, uten å bruke a-endinger:

Fru Snurp har mange gode poenger.
Her hvor jeg bor kan man lett høre lokal forskjell på dialektene: Jeg kan høre om en person er fra Børselv, Karasjok eller Hammerfest.
Men be meg om å skille mellom de forskjellige vestlands-dialektene, og du mister meg.

Forøvrig synes jeg, som finnmarking, det er ganske vittig å høre på alle som skal parodiere finnmarkinger og/eller nordlenninger: Nesten uten unntak blir det Bodødialekt.

Her oppe (Ikke sant, Enhjørning?) sier folk mye rart. Blant annet bruker folk artikkel på en merkelig måte. Både hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord blir konsekvent omtalt som "den". Eksempel: "Vi har kjøpt nytt hus, vi ska bare male den før vi flytte inn." En annen pussig finesse jeg har merket meg er at folk bruker ordet "leite" (lete) der de strengt tatt burde brukt "finne". Eksempel: "Æ må leite mæi ny bil før ferien."

Lorien skrev:

Her oppe (Ikke sant, Enhjørning?) sier folk mye rart. Blant annet bruker folk artikkel på en merkelig måte. Både hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord blir konsekvent omtalt som "den". Eksempel: "Vi har kjøpt nytt hus, vi ska bare male den før vi flytte inn." En annen pussig finesse jeg har merket meg er at folk bruker ordet "leite" (lete) der de strengt tatt burde brukt "finne". Eksempel: "Æ må leite mæi ny bil før ferien."

Spot on.
Du som har kommet flyttende "utenfra" legger nok også mye mer merke til disse små finurlighetene, det gjorde jeg også da jeg kom hjem etter 7 års østlands-eksil.

Ellers er jo artikler en sak for seg selv, her heter det jo gjerne "en ku" og "en sol" - men "kua" og "sola".

Enhjørning skrev:

Ellers er jo artikler en sak for seg selv, her heter det jo gjerne "en ku" og "en sol" - men "kua" og "sola".

Det gjør det på Østlandet der jeg vokste opp også, selv om det er rett øst for Oslo. Det er først som voksen at jeg bevisst har begynt å si ei ku og ei sol.