Å reise alene

Påll coming up.

Som allerede skrytt av i en annen tråd her har jeg planer om å begi meg avgårde til Paris. Jeg får litt forskjellige reaksjoner på det, gitt.

Alt fra "høh, reise alene? Hvorfor i alle dager? Har du ingen venner, stakkars? " til "Åh, det høres utrolig deilig ut!"

Så, hva synes dere om å reise alene?

Synes det hørtes veldig deilig ut, og jeg kunne fint funnet på å gjøre det selv hvis anledningen bød seg.

Jeg synes det høres fint ut. Jeg hadde bestilt tur til england, men alt kræsjet så jeg fikk ikke dratt. Men da ville det vært fem dager aleine Kanskje en dag ville vært satt av til noen venner, men ellers bare meg ..

Aldri tenkt tanken, men høres unektelig deilig ut.

Åh det hørtes deilig ut! Har reist en del alene tidligere, da gjerne ved at jeg forlenget en jobbtur slik at jeg fikk en helg i tillegg, og har bare positive erfaringer med det.

Nå som jeg har barn tror jeg at en helg hadde vært lenge nok å være helt alene, men desto deiligere.

Alene på tur er veldig fint synes jeg. Det lengste jeg har reist er Australia. Da bodde jeg delvis hos familie og reiste ellers rundt alene. Man kommer lettere i kontakt med andre når man er på tur alene, synes jeg, og det kan jo være fint.

Jeg syns det høres kjempe deilig ut!
Vurderer det samme etter jul 😉

...og alternativene legger selvfølgelig ingen føringer for svarene.

Jeg liker best å reise med noen som er bra å reise sammen med, men reiser heller alene enn å reise med 95% av befolkningen. Og jeg reiser definitivt heller alene enn å ikke reise.

Det høres hyggelig ut og slett ikke sært. Jeg ville ikke prioritert å bruke feriedager og reisebudsjett på det selv, men jeg synes absolutt ikke det høres trist eller kjedelig eller, hva var det, "uansvarlig og einstøingaktig" ( ) ut.

Ja, eller det Esme sa.

Det har jeg lyst til å gjøre en gang når jeg blir stor!

Jeg hadde en gang tenkt å dra alene til Vietnam i 3 uker. Folk syntes at jeg var splitter pine gal. Så kom lillesøsteren til en venninne av meg og sa at hun alltid hadde drømt om å se Vietnam, og vi reiste sammen. Det ble en helt fantastisk tur.

Det er litt galskap og innmari deilig å reise alene. Du må vite at du trives i ditt eget selskap og være flink til å komme i kontakt med folk. Den gang hadde det sikkert gått fint med meg, men nå er jeg så selskapssyk at jeg ikke ville reist alene.

Jeg ville likt det nesten like godt som å reise med en god venn. Det er en viss fare for at jeg hadde blitt liggende i senga på hotellrommet med en god bok, ettersom jeg er en naturlig sofagris. Men jeg ville ikke tenkt på det som stusselig.

Det Esme sa.

Jeg har aldri vurdert det, men det høres ganske herlig ut.

Kanskje jeg skulle tatt meg en langhelg et sted helt for meg selv? London, kanskje?

Jeg synes det er flott å reise alene. Vil nok ikke gjøre det før jenta mi er et par år eldre (hun er to år nå), men i fremtiden ser jeg for meg at jeg drar på reise alene igjen.

alfaCharlie skrev:

Påll coming up.

Som allerede skrytt av i en annen tråd her har jeg planer om å begi meg avgårde til Paris. Jeg får litt forskjellige reaksjoner på det, gitt.

Alt fra "høh, reise alene? Hvorfor i alle dager? Har du ingen venner, stakkars? " til "Åh, det høres utrolig deilig ut!"

Du glemte "Ta meg med!"

Jeg har ikke tenkt på det. Mest fordi jeg er avhengig av å sosialisere meg + at jeg av og til er litt sjenert, så jeg er redd for å dø av ensomhet, omtrent.

Det måtte ha vært deilig, tenker jeg.

Og, jeg ville mye heller reist med en god venn enn alene. Tror jeg blir for 'I' til å komme i kontakt med folk, og hadde nok tilbragt mye tid på hotellrommet.

Men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde det i meg, å kunne reise alene.