[Spinoff-spinoff] Hva er dine guilty pleasure-/gjengangerbøker?

Anne of Green Gables-serien og Modesty Blaise-bøkene. Og noen av Pratchett-bøkene.

Men det begynner å bli noen år siden sist. De siste årene har jeg stort sett lest ingenting, eller bare dillet på nett, i perioder der jeg har pause fra "ordentlig" lesing.

Oi. Dere har litt annen definisjon av guilty pleasures enn meg.

Jeg leser chic litt når jeg vil koble av. F.eks. Marian Keyes.

Ja, mine er ikke guilty i det hele tatt, altså, selv om Modesty Blaise ikke akkurat er det lødigste jeg har stående. Men jeg svarte på spørsmålet i vid forstand, og regner dessuten med at Esme ikke på noen måte er skamtynget over å lese Willis og Bujold.

Øverst på den lista troner Britta og Silver. Ingen over, ingen ved siden når det kommer til slappe-av-og-lese-noe kjent-og-kjært-for-ørtende-gang-litteratur. Har hele serien på norsk, nå blir neste prosjekt å få tak i den på svensk.
Jeg elsker å bare forsvinne inn i den hesteverdenen, være med på jaktritt og på stevner, delta i hverdagen på Dalen Rideskole, gråte litt sammen med Britta når Siboney må slaktes ... Jah. 😮 Den er godt og levende skrevet,og jeg har vært forelsket i serien fra første stund.

Nr. 2 må vel være Pelle og Proffen-serien, med Anne fra Bjørkely og Lise og Lotte - eller omvendt hakk i hæl.

Tordivelen flyr i skumringen. ♥

Lilith skrev:

Sagaen om Isfolket. Er ikke flau en gang. Elsker bøkene, nostalgi hele veien 🙂

Det er riktignok mange år siden (vil tippe ca 6-7...?) sist jeg hev meg på den serien, men det er definitivt en pittelitt flau guilty pleasure for min del kjenner jeg. Men det er helt sprøtt hvor "fanget" jeg har blitt av den serien, hver gang. Og det er nok et snev av nostalgi for meg også ja.

Tjorven skrev:

Oi. Dere har litt annen definisjon av guilty pleasures enn meg.

Jeg leser chic litt når jeg vil koble av. F.eks. Marian Keyes.

Jeg liker også å lese chick litt, feks som senge- og/eller syke-lektyre. Og foretrekker Sophie Kinsella/Madeleine Townley. Det er et eller annet med den britiske humoren hun klarer å bake inn i disse bøkene. Og når jeg er trøtt så er lett tilgjengelig litteratur veldig passende for min del kjenner jeg.

Jeg leste første halvparten av en "Fem"-bok i juleferien, som virkelig var min barndoms guilty pleasure. Og faktisk var den ikke så aller verst skrevet heller, jeg fryktet at den var mye verre. Nå må jeg bare overbevise åtteåringen om at de er lesverdige.

Jeg har vel ikke lest en bok flere ganger siden ungdommen tror jeg. Nå hiver jeg meg over noe lettlest, koselig og humoristisk dersom jeg trenger å koble ut. De to siste i den sjangeren var Potensgiverne og Sirile gentlemen søkes. Sophie Kinsella gikk også ned en periode, men så ble jeg lei.

Her er det jo to spørsmål som ikke går overens, for min del.

Leser jeg noe jeg burde skammet meg over, om jeg hadde vett til det? Åja, til stadig forlystelse for kollegaer og venner kan jeg fint bøtte nedpå noen slibrige biografier, forsøke meg på chic lit (og bli irritert) eller moderne ungpikebøker av den rødmende sorten for adspredelsens skyld. For ikke å snakke om all lettbeint murder mystery, humorfantasy og tegneserier. Skammer jeg meg? Næh.

Om jeg leser ting om igjen varierer en del. Jeg gjorde det ofte før, men nå for tiden har jeg rett og slett for mange bøker på leselista til at det er prioritert. Men jeg vender ofte tilbake til en del forfattere innimellom slagene, selv om det ikke må være samme tittel. Dorothy Sayers, Jim Butcher og Terry Pratchett er gjengangere de siste årene. Også har jeg lest Åndenes hus et utall ganger, men det er lenge siden sist nå.

Nå leser jeg nesten utelukkende Annik Saxegaard/Bente Bratt om igjen og om igjen. Jeg tror faktisk jeg har alle titlene som er gitt ut på norsk. Tidvis kan jeg ta opp Evi Bøgenæs, Anne fra Bjørkely, Pollyanna, noen av GBP-bøkene, noen fra Damms barnebibliotek. For eksempel Det hendte på Lønnebakken (GBP) og Anne kommer igjen og bøkene om Flette-Mette (Damms barnebibliotek).

Jeg leser også veldig mye ukeblader og interiørblader, og det er mer guilty pleasure for meg. Dyre blader som jeg kjøper mest for å se på bildene. Og Billy, men det er jeg ikke flau for da.

Nå leste jeg overskriften mer nøye. Det er helt klart skille mellom guilty pleasure og gjengangerbøker for min del.

Chic litt leser jeg når det skal gå fort og jeg ikke skal konsentrere meg, men jeg ville aldri lest en slik bok to ganger.

Hamsun har jeg derimot lest mange ganger, særlig "Markens grøde". Den tror jeg at jeg har lest 4 ganger, og jeg er like fascinert hvert gang.

Chick lit orker jeg ikke lese, så det er mer krim som fyller den funksjonen for min del. Ellers så føler meg ikke så veldig guilty over å lese gamle bøker om igjen. Selvfølgelig kunne jeg brukt tiden på noe mer nyttig, men selve leseopplevelsen har en verdi i seg selv, og jeg elsker gjensyn med gamle bøker.

Ikke noe guilty over mine bøker.

The Catcher in The Rye (J.D. Salinger) er nok den boka jeg har lest flest ganger, og som jeg aldri blir lei. Jeg leser den hele tiden, egentlig.

Parfymen av Robert Süskind har jeg også lest mange ganger.

Det er noe med hovedpersonene i disse bøkene som jeg er over middels fasinert av.

Ingen. Jeg har noen bøker jeg leser igjen nå, men det er sammen med ungene (leste feks opp hele "Huset på prærien" bøkene, de leste jeg sist da jeg gikk på skolen. Samme med "Anne fra Bjørkly" serien. Harry Potter, har jeg også gått gjennom to ganger. LOTR skal jeg ta opp igjen av samme grunn. Vurderte å kjøpe Ringdrotten da, for å lese den på nynorsk, men det har blitt med tanken.)

Hvis jeg mot formodning ikke skulle lese, ser jeg heller på film, serier, hekler, strikker, spiller gitar, syr etc. Jeg slapper ikke av fra lesing med lesing for å si det slik.

Jeg har mange bøker jeg leser igjen og igjen, men ingen guilty pleasures, tror jeg.

Agatha Christie går på repeat, Pratchett går på repeat, og så gleder jeg meg til å lese "Just Kids" igjen, (og hvis det fortsatt er noen der ute som ikke har fått den med seg - LES DEN!), og så leser jeg Austen på nytt i ny og ne.

Ah! Men før leste jeg Alistair MacLean igjen og igjen. Det er litt guilty. Bortsett fra Ulysses.

Å, jeg leste også masse Alistair MacLean, men det er lenge siden nå. Særlig Ulysses og Siste båt fra Singapore. Jeg liker katastrofehistorier fra havet (sånne hvor Vår Helt til slutt klamrer seg til en planke med bare lillefingeren mens orkanen raser og torpedoene kommer fra alle kanter ).

Jah, men Ulysses er jo forferdelig trist!

Nevnte jeg at jeg liker å hulke dramatisk over bøker?

Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på Siste båt fra Singapore igjen. Jeg synes å erindre et noe problematisk syn på kvinner av halvkaste(!) med ravfarget hud.

Jeg har mange forholdsvis lette bøker som jeg leser igjen og igjen, og jeg er ikke flau over det.

Chick litt:
Mave Binchy
Cathy Kelly
Penny Vincenzi (ok, de er jeg litt flau over)

Ungdomsbøker
Annik Saxegaard
Louisa May Alcott
Lucy Maud Montgomery
Noel Streatfield

Fantasy
Lois McMaster Bujold
Isaac Asimov
Mercedes Lackey
David Eddings

Kvinnesyn er et ganske utbredt problem, eller skal vi si kamel, i mye av favorittlitteraturen min. Jeg velger å se på det mer som et interessant fenomen enn som et faktisk problem.