Så utrolig tragisk. To jenter omkom etter å ha havnet i sjøen

Men så hadde sikkert det også blitt feil, for da hadde man lagt skyld på foreldrene som sliter nok i denne tiden osv. Ser jeg for meg. Husker jo da det ble lagt ut en link til en tragedie der en baby på 3 mndr druknet i badekaret, og med spørsmål om hvordan noe sånt kan skje, og da ble det et rabalder uten like. Tror det var her inne. Men jeg husker ikke ordlyden i HI da, det har vel litt å gjøre med hvordan man spør, hvordan man fremstiller en sak.

Carrera skrev:

Fortsetter tråden i den banen, så tviler jeg sterkt på at familie og bekjente av jentene ville reagert på det, om de skulle være her inne.

Retningslinjene om at man helst skal åpne for en diskusjon er ikke der for å først og fremst skåne familie og bekjente (selv om det også er en fin ting selvfølgelig), men for å prøve å holde dette som et diskusjonsforum.

Problemet når en slik diskusjon taes opp på bakgrunn av slike tragiske saker - særlig når de er helt ferske - er at diskusjonen lett vris til hva akkurat disse foreldrene har gjort og ikke gjort. Og uansett hva som sies så er det noen som føler indignasjon på de foreldrene det gjelder sine vegne, og mye av diskusjonen ender med å dreie seg om hvorvidt noen har grunnlag for å mene noe som helst. Det blir lite fruktbart.

Madam Mim skrev:

Tja, det spørs jo hvor glade de blir om jeg sier min ærlige mening om at små barn i lek ved sjøen i dårlig vær uten tilsyn er en helt latterlig idé, For det mener jeg.

Jo, og da er vi over på spekulasjoner, og det synes ikke jeg hører hjemme i en slik tråd.

Men ikke for det...leser man diskusjonene under artikkelene i avisene, så kommer det vel en mengde spekulasjoner og kritikk mot foreldre og det som er der også.

Esme skrev:

Ja, men jeg synes at den som legger inn tråden har et ekstra ansvar i å starte en diskusjon. For eksempel så hadde et HI med "Gjør slike oppslag at dere endrer sikkerhetsrutiner for barna deres?" (eller noen annen problemstilling) vært mer i tråd med at dette er et diskusjonsforum.

Jeg er vanligvis helt enig i det, og tenker med skrekk og gru på de eviglange trådene på NM med 100 eller :(-smilier som eneste svar. Mitt inntrykk av FP er heldigvis et helt annet, for her snakker vi og lufter følelser og meninger helt uten oppfordring. Da jeg leste denne saken i morges, ble jeg kvalm, lei meg, sint på mannen som ikke gjorde mer, glad for at han hvert fall reagerte og oppfordret jentene til å leke et annet sted, lei meg på foreldrenes vegne og innmari, innmari trist da jeg tenkte på hvor redde disse små jentene må ha vært i sin siste stund. Synes det er greit å "åpne" en tråd hvor man kan få lufte akkurat det man føler der og da. Om det så er en gråtesmiley, en klem til familien eller en oppfordring til andre om hvordan man bedre kan ivareta egne barns sikkerhet.

Jeg ser ikke noe galt i denne tråden.
Vi har jo hundrevis av andre tråder her inne som ikke akkurat er startet på en måte som fremmer en diskusjon...
Denne tråden, og saken gjør noe med oss. Enten det er at vi tenker på familien, eller at vi tenker igjennom vårt eget forhold til sjøen. Kanskje får man til og med tanker om hvordan man kan unngå at slike ting skjer igjen. Det må jo være positivt...

Eg hadde tenkt å nevne ein ting til som har gnagd meg i heile dag. Skreiv det først, men tok det vekk fordi eg var redd for å bli halshogd.

Skyldfølelse. I 16 år har eg vore plaga med skyldfølelse etter ulykka der lillebroren min døde. Eg hadde ingenting å gjere med sjølve ulykka, men vi hadde ein saftig krangel om ein bagatell rett før han gjekk ut døra den dagen. Hadde det ikkje vore for den krangelen ville han blitt heime og ulykka ville antageligvis vore unngått. Eg veit jo innerst inne at det ikkje var min feil, men det har likevel plaga meg i alle desse åra.

Eg tippar at desse tre jentene visste veldig godt at dei ikkje hadde lov til å oppholde seg ved sjøen aleine. Men så tok kanskje nysgjerrigheita overhand. Det er spennande å sjå på store bølger! No er altså berre ei av dei i live og sjølv om ho berre er 9 år kjem det nok alltid til å gnage i ho at dei aldri skulle gått dit og at ho skulle ha sagt til dei andre to at ho ville at dei skulle gå heim igjen. Det er jo sjølvsagt ikkje hennas feil, men sjølv om hundre voksne forteller ho det vil ho likevel føle at ho kunne ha hindra det. Sånn er det berre. Og det er det fryktelig vondt å leve med!

Sånn. Der var det sagt. No får eg vel pepper igjen.

Ikke pepper fra meg, Simoen, en klem skal du få. Forferdelig tanker, og du har selvfølgelig helt rett, det var ikke din feil, like lite som det er niåringen som fremdeles lever sin feil at de tok et dårlig valg.

Sitron skrev:

Jeg er bare så uendelig lei av at folk trekker frem tragedier fra nyhetene og klistrer de inn her, som om vi ikke får nok fra media.

Du kan velge å ikke lese. Det er ingen tvang.

Noen ganger så rører et nyhetsoppslag ved noen av oss og vi føler for å si noe, om en platityder som "så trist" eller noe lignende. Jeg ser ikke hvorfor det er noe galt ved det. Det er da vel bare å hoppe over for de som plages av det.

For enkelte vil dette kanskje bety noe mere enn for andre. For noen kan det handle om kjente for andre, som for Simone her, så kan det vekke minner vi bærer med oss om som vi trenger å lufte.

Simone: Jeg kjenner andre som har måttet leve med din type "skyld"-følelse. Jeg håper denne jenta får mere hjelp med dette enn det du gjorde.

Madam Mim skrev:

Tja, det spørs jo hvor glade de blir om jeg sier min ærlige mening om at små barn i lek ved sjøen i dårlig vær uten tilsyn er en helt latterlig idé, For det mener jeg.

må faktisk si meg enig her. Hadde aldri turt å latt småbarn leke vedsjøen alene uansett vær jeg da.

lillemy01 skrev:

må faktisk si meg enig her. Hadde aldri turt å latt småbarn leke vedsjøen alene uansett vær jeg da.

Det er mye barn ikke får lov til som de gjør likevel.

Det er ingen som synes barn skal leke verd sjøen uten tilsyn. Men samtidig er det ikke mange her som mener barn på 8-9 år skal ha tilsyn. Den her inne som sier at de ikke synes 6 åringer skal leke alene ville vært stemplet som overbeskyttende og hysterisk umiddelbart.

De trenger ikke bo rett ved sjøen heller. 9 åringer kan greit flytte seg noen kilometer om de vil.

Og hva er egentlig tilsyn? Åtteåringen her leker rundt huset, i nabohagen og i hagen ved siden av nabohagen. Jeg ser henne med jevne mellomrom, roper og spør om hun er sulten og hun gir beskjed om hun går inn hos noen i gata eller om hun går på byggefeltet nedenfor. Jeg mener at det er tilsyn å ha en viss kontroll, likevel kan hun fint gå til elva eller vannet på få minutter i et mellomron hvor jeg ikke sjekker henne.

Tragisk og trist hendelse, og jeg synes slike tråder må være helt ok. Så får de som synes slike tråder er unødvendig bare droppe å skrive/lese.

Mange tenker kanskje at en ville passet på barna sine selv bedre, men som Chanett sier så er det jo sånn at barn rundt 8 år ofte er ute og leker alene. Som regel går det jo greit, men de kan jo også finne på å gjøre ting de selv vet de ikke skal gjøre. Sånn er barn. Sånt kan skje. Uansett hvor tragisk det er.

Vi har jo kjøpt oss tomt/hytte ved sjøen nå, men jeg innrømmer at jeg er glad den ikke ligger rett ved sjøen. Jeg er ikke spes erfaren med sjø og hav, og jeg er nok mer skeptisk enn hva min mann er, som er oppvokst ved havet.

Simone, så utrolig leit ed broren din.

Vi skal snart flytte og kommer til å bo nær fjorden. Jeg har gjort meg en del tanker rundt lek i strandkanten etter denne tragiske saken. Mine barn er foreløpig så små at de ikke får gå noe sted alene, men jeg lurer på når det er greit å la dem leke rundt i nabolaget alene.

Chanett skrev:

Og hva er egentlig tilsyn? Åtteåringen her leker rundt huset, i nabohagen og i hagen ved siden av nabohagen. Jeg ser henne med jevne mellomrom, roper og spør om hun er sulten og hun gir beskjed om hun går inn hos noen i gata eller om hun går på byggefeltet nedenfor. Jeg mener at det er tilsyn å ha en viss kontroll, likevel kan hun fint gå til elva eller vannet på få minutter i et mellomron hvor jeg ikke sjekker henne.

Jepp. 6-åringen her går til og fra skolen selv, og venner osv. Nå stakk hun og ei venninne bort til venninnens hus. For alt jeg vet kan de jo ha gått et helt annet sted, men jeg har ikke hatt grunn til å ikke stole på henne til nå, heldigvis, hun er ekstremt ansvarsbevisst når det gjelder å si fra om hvor hun går og hun kommer alltid hjem til fastsatt tid, alltid! Men ting kan skje. Derfor terper vi masse på dette med å si fra hvor man går, ha stor respekt for vann, ikke bli med fremmede osv. Men det er jo ingen garanti for at hun aldri noensinne vil velge å gjøre noe hun ikke får lov til.

Det er frytelig trist.

Vi bor i gangavstand til strand og svaberg og etterhvert vil jo barna få lov til å gå utenfor boligfeltet her alene. Slike ting kan skje - man fotfølger ikke 9-åringer. Nå har vi kjøpt oss hytte som bokstavlig talt ligger ved en marina/ flytebrygge. Der vil vi praktisere redningsvest hvis barna skal leke alene ute, selv på "veisiden", det e rjo lett å gå rundt til vannet.

Min 5-åring leikar ofte ute med veninna som er 7 år uten tilsyn. Kan godt gå bortimot ein time uten at eg ser ho. Men ho har klare reglar på kva ho har lov til. Ho har ikkje lov til å gå ut av borettslaget og ikkje lov til å gå inn til nokon uten å gi beskjed. Foreløbig har ho ikkje gitt meg noko grunn til å ikkje stole på ho. Men ein gang må vel bli den første! Hugsar at eg stakk av eit par gangar sjølv då eg var på den alderen. Det gjekk jo bra, men kunne gått skikkelig ille. Den eine gangen blei vi stoppa av ein mann som fant meg og ein gutt vandrande langs riksveien i 80-sona. Til tross for mamma sine klare reglar om å ikkje snakka med framande menn blei vi med han i bilen. Han køyrte oss heldigvis heim.

Eg er kanskje litt hysterisk, men etter at ei snøhule raste sammen på Kvamskogen med to barn inni for eit par dagar sidan, gjekk eg ut og øydela vår snøhule med ein spade. Min 5-åring veit at ho ikkje får lov til å vere inni der uten voksen tilstades, men tenk om nokon andre ungar forvillar seg inni der når vi ikkje er heime og så rasar heile skiten saman? Mannen syns det var unødvendig å øydelegge snøhula, men eg fekk rett og slett ikkje roen før eg hadde kvitta meg med den