Er du klar over at de fleste får i seg for mye salt?

I gjennomsnitt spiser hver og en av oss minst 10 gram salt om dagen, ifølge Helsedirektoratet - og ifølge Nasjonalt råd for Ernæring er dette mer enn dobbelt så mye som vi trenger.

- Det er ikke naturlig for nyrene å skille ut mer enn 3 gram salt pr døgn. Alt ekstra salt må kroppen få ut igjen ved å øke blodtrykket slik at nyrene klarer å presse ut mer salt, sier Tor-Erik Widerøe, professor i nyresykdommer til Aftenbladet.no.

For mye salt er definert som like helsefarlig som sukker av WHO - og settes i sammenheng med hjerte og karsykdommer som er den største dødsårsaken i Norge - hele 35 prosent dør av dette.

En vanlig norsk frokost bestående av brød, ost, sjokade(!), servelat, appelsinjuice og lettmelk eller juice kan lettt komme opp i 3,5 gram salt, ifølge ernæringsfysiolog Therese Mathisen ved Kvinnetrening.no.

En porsjon frokostblanding, for eksempel havreputer med lettmelk utgjør en femtedel - ca 1 gram salt - av anbefalt dagsdose. Det er også i øverste laget.

Dette fra denne artikkelen.

Er du klar over alt det skjulte saltet du får i deg? Vi salter aldri i maten før vi setter oss ved bordet og det er meget sjelden vi gjør det da heller, det har blitt en vane (i mannens familie dør alle av hjert- og karsykdommer så han vil helst unngå salt og jeg har blitt vant til det). Men så er det alt dette skjulte saltet som vi får i oss og som vi ikke ser. Ettersom vi i familien ikke spiser mye salt så merker vi ganske fort om vi får i oss mye salt, vi blir tørste og det føles ubehagelig.

Og hva med barna? Vi i Skandinavia er ganske påpasselige med salt på spedbarn, men hva med eldre barn? Barn tåler salt dårlige enn hva vi gjør.

Jeg er en notorisk dårlig salter, selv nå som jeg begynner å få dreisen på å lage god mat. Ved mitt bord får man heller ettersalte.

3-åringen min kan finne på å sutte på saltbørsen. Jeg lurer nesten på om hun får for lite salt.

Vi salter maten under tillaging og salter aldri etterpå (det er vel også en uvane - det at folk salter maten av ren vane uten å smake på maten først). Ellers lager vi stort sett alt fra bunnen og har kontroll med saltinnholdet. Det er ikke mye salt som går med her.

Yes, vi er klar over det, og har snakket en del om det med ungene. Senest i går, for da var vi ute og spiste. Eldstemann hadde med ei venninne, med heller sære kostvaner. De bestilte burger, en ganske ok laget av malt, kvernet kjøtt, ingen majones, men masse salat, tomat og agurk. Og melon i stedet for pommes frites. Ungene fikk Sprite til, bortsett fra venninnen som ville ha diet coke, siden hun ikke fikk lov til å ha noe med mye sukker i...

Så kom maten på bordet. Vi hadde guacamole og tortillas først, og jenta rørte ikke guacamolen. Og tok ekstra salt på chipsen! Jeg sa at det ikke var så veldig lurt, og sa til mine to at de bare kunne glemme å gjøre det samme. Deretter kom burgeren. Og jenta plukket av alt som var av salat og tomat (som min datter gladelig tok på sin burger. Deretter tok hun ut burgeren fra brødet, tok salt på, og spiste den bar. Etterpå spiste hun brødene for seg selv - med salt på. Og jeg satt bare med store øyne og så på, mens jeg forklarte henne at det var særdeles lite smart med så mye salt - med en rimelig barnevennlig forklaring av hvorfor. Og jeg sa at selv om ikke sukker heller var smart i mengder, så var det faktisk bedre for kroppen med litt sukker, enn med de mengdene salt hun spiste (jeg sa ikke noe om hva jeg mener om kunstig søtningsmiddel. ).

Men ja, vi får i oss for mye salt, og det er nifst å se hvor mye salt det er i en del mat, særlig ferdigmat og restaurantmat.

Ja, jeg er klar over det, og ja, jeg er bevisst det. Vi salter stort sett aldri maten, men bruker mye krydder. Kjøper aldri blandingskrydder uten å ha sjekket saltinnholdet i det.

Til tross for at man lager det meste fra grunnen av så får man jo i seg salt av ting som frokostblanding, kjøpebrød, flaskevann, ost osv, det vil si ting som vi kjøper i butikken og som vi ikke forbinder med salt. Restaurangmat inneholder også ofte mye salt og spesielt kanskje mat som barn liker som pizza, pommes, pølser osv. Og ikke snakk om julematen som norsk spekeskinke osv.

Jeg lager 95% av maten fra bunnen av og er veldig bevisst på det med salt. Jeg bruker aldri salt i maten jeg lager selv, men gjerne mye annen god krydder som gir smak.

Vi er veldig klar over det, for vi har en i nærmeste familie uten fungerende nyrer. Det er derfor svært viktig å ikke ha for mye salt i maten. Vi bruker derfor prinsippet om ettersalting, men det er ikke ofte at vi gjør det egentlig.

Pelen skrev:

Til tross for at man lager det meste fra grunnen av så får man jo i seg salt av ting som frokostblanding, kjøpebrød, flaskevann, ost osv, det vil si ting som vi kjøper i butikken og som vi ikke forbinder med salt. Restaurangmat inneholder også ofte mye salt og spesielt kanskje mat som barn liker som pizza, pommes, pølser osv. Og ikke snakk om julematen som norsk spekeskinke osv.

Er klar over det også, men spiser spekemat og resturantmat såpass sjelden at jeg tenker det går greit. Men absolutt smart å være bevisst det altså.

Finnes det noen som ikke er klar over det? Trodde det var gjennomopplyst, ja vi spiser for mye salt, og det er farlig.

I dag overskred vi helt sikkert "kvoten", med pinnekjøtt til middag (men det var faktsik lite salt...) og dertil hadde jeg sylte på brødet til frokost, den har jo lagt i saltlake den også...

Men altså, til hverdags prøver vi være bevisst, ikke oversalte og bruker seltin som har mindre salt enn vanlig salt. Men ferdigmat er jo ekstremt oversaltet, så bare det å forsøke å lage mer mat fra grunnen hjelper (når man ikke lager slik tradisjonell julemat som skal ligge i saltlake da...)

Vi bruker hverken frokostblandinger, kjøpebrød eller flaskevann. Restaurantmat og spekemat er heller ikke dagligdags. Jeg har regnet på det en gang tidligere og fant ut at jeg kunne med god margin slå ut håret med noen saltkorn på hardkokte egg daglig hvis jeg ville.

Malama skrev:

Finnes det noen som ikke er klar over det? Trodde det var gjennomopplyst, ja vi spiser for mye salt, og det er farlig.

Helt sikkert, men jeg tror at det er mange som tror at de ligger ganske greit an. De salter jo ikke såååå mye, de har litt salt i spagettivannet og i brødet (hvorfor skal man ha salt i brødet?) og på egget, men de tenker ikke på alt salt vi får i oss i ting vi kjøper.

Jeg salter på blomkå og på kokt egg. Det er vel stort sett det. Eller jeg kan forresten ha salt på olje og balsamico om jeg dypper brød i det, men det gjør jeg ikke så ofte.

Vi bruker ikke heller frokostblandinger (mannen spiser müsli, men uten salt) og jeg prøver å bake så mye som mulig av brødet.

Jeg er klar over det og bruker lite salt i maten. Jeg har veldig lavt blodtrykk og har en periode nå prøvd å bruke mer salt i min egen mat for å se om det hjelper, men jeg orker ikke alt saltet.

Ja, jeg ble bevisst dette da jeg fikk småbarn i huset, og etter det har vi redusertr saltinntaket for hele familien. Vi bruker veldig lite ferdigmat, og det er kanskje det viktigste vi gjør for å redusere saltet. Ellers bruker vi mye urtekrydder for å smakssette maten heller enn salt.

Det at vi har redusert på saltbruken hjemme, gjør at jeg ikke kan spise varmmaten i kantina på jobben - den er alt for salt for meg.

Ja, jeg har lest at nordmenn får i seg for mye salt, men er ikke så bekymra for egen del. Er det høyt blodtrykk som er den eneste helsefaren? Mitt blodtrykk er lavt, og jeg har tidligere blitt anbefalt av leger å passe på å spise saltholdig mat i varmen, f.eks.

Ja, jeg er klar over det, delvis fordi min mor har høyt blodtrykk og alltid har vært nøye med dette med salt (men Toroposer bruker hun. ). Jeg spiser nesten aldri brød og lager det meste av middager fra bunnen av, så jeg antar at vi ligger bra an, uten at jeg helt vet det. Det som er litt ille er at jeg har blitt mer glad i salt med årene. Før saltet jeg aldri poteter f.eks, nå synes jeg det er nydelig.

Jeg er glad i salt. Vi bruker lite salt i matlagingen, men jeg ettersalter. Jeg har alltid gjort det, og jeg har ikke særlig lyst til å slutte. Helt ærlig tenker jeg at hvis det er den verste vanen jeg har, får det heller være så lenge blodtrykket er bra.

Forøvrig synes jeg ikke den såkalt "normale" frokosten var særlig normal.

Selv har jeg veldig lavt blodtrykk og har ett enormt saltbehov. Siden andre også skal spise samme maten, lar jeg alle salte selv, ved behov.

Jeg er glad i salt og salter maten min mye, men til gjenngjeld spiser jeg ingen ferdigmat. Alt lages fra bunn med rene råvarer 🙂

Eg er klar over saltet ja, men er altfor glad i det til å kutte det ut. Eg har litt salt i maten (laga frå grunn av), men tar mindre enn det som passar min gane. Så ettersaltar eg ved bordet. Dessverre har ungane begynt å ta etter meg. Eg trur dei får altfor mykje salt i seg slik vi har det no