Hva er meningen med livet? (Lagt til en poll)

Hva legger du i begrepet meningen med livet? (Det som gir deg mening/glede i hverdagen? Et kall / your true purpose? )

Har du et avklart forhold til dette, og vet du hva meningen med livet ditt er?

Spennende spørsmål.
Jeg har tenkt mye over det, og kommer vel egentlig frem til mange svar.
Men noe av det som gir mening for meg er å kunne glede andre mennesker.
Virkelig glede noen, ved å gjøre noe uventet som blir satt stor pris på, eller ved å være der.

Som Arne Næss Sr en gang har uttalt, så er det kanskje ikke selve eksistensen vår (mennesker) som er meningen med livet, men det er det du gjør livet til.

For min del, så er det barna mine, og barn generelt, som gjør livet verdt å leve. Barn er så ekte og utilsuddet av samfunnets krav og normer. De blurter ut med akkurat det de føler for, akkurat når det passer dem, og jeg rett og slett elsker det. Jeg føler sterkt at barn er selve meningen med livet.

Dessuten er jeg tilhenger av å være litt "gæærn". Jeg tror det styrker livskvaliteten betraktelig. Med "gæærn", så tenker jeg i hvovedsak på å tørre å gjøre ting som folk generelt er veldig skeptiske til (selvfølgelig ikke opplagt farlige ting).

Helt innerst inne er jeg smertelig redd for at vår eksistens ikke betyr noe annet enn at vi fødes, fører slekten videre, og så dør. Jeg tror ikke menneskets eksistens er viktigere enn andre dyrearter, eller har mer mening og verd, for den saks skyld. Men vi kunne faktisk ha vært det om vi forvaltet jordas ressurser på helt riktig måte. Kanskje å lære det til fulle kan være menneskerasens eksistensielle mening, og at kollektivt sett, så er det det som (gjennom hundretussener av år) er vårt mål?

Hvem vet?

Det spørsmålet syns jeg er vanskelig å svare på. Ikke like ille som hvor stopper universet, men det ligger rundt den sjangeren.

Livet syns jeg handler om alt og meningen er det som skjer. Alt fra de små, små øyeblikk til de største dagene i vårt liv. Dager som man får et barn på f.eks. Min mening med livet er det å leve for barna mine i øyeblikket. Før jeg fikk barn var jeg mer egoistisk, tenkte ikke på alt som skjer rundt bestandig, men etter barn så forandret mye seg.

Jeg syns ikke det finnes noe sant svar på hva som er meningen med livet, det er opptil en hver å finne ut av.

Meninga med livet er å hige etter å ha det bra. Det er mange ting som er med på nettopp dette og det er forskjellige ting etter hvor man er her i livet.

Biologilæreren vår hadde et veldig klart svar på det spørsmålet; meningen med livet er å føre det videre.

Så det å føde og oppdra barn og ha det fint på veien tror jeg er mitt svar.

daffy skrev:

Biologilæreren vår hadde et veldig klart svar på det spørsmålet; meningen med livet er å føre det videre.

Så det å føde og oppdra barn og ha det fint på veien tror jeg er mitt svar.

Jeg er ikke der iallefall. Jeg elsker barna mine mer enn noe annet her i livet, det er sant. Men jeg kunne nok fint ha hatt et meningsfylt liv uten barn i livet mitt også.

DM skrev:

Hva legger du i begrepet meningen med livet? (Det som gir deg mening/glede i hverdagen? Et kall / your true purpose? )

Har du et avklart forhold til dette, og vet du hva meningen med livet ditt er?

Har forøvrig ikke at avklart forhold til dette. Og har mer lyst tenke at jeg skal klare leve i nuet, enn å gruble over meningen med at vi er her.

Prøver ikke tenke på livet så mye som en helhet, men mer som mange små biter. Noen veldig bra, noen veldig dårlig. Så da blir det bare å si carpe diem.. hehe.

Det kommer nok an på i hvilket perspektiv man ser det. Rent biologisk er jeg nokså sikker på at meningen med livet er å overleve lenge nok til å forplante seg. Ikke for alle, men for de med "best" gener av oss. Darwin, altså. Resten skal bare dø uten å føre slekta videre.

Personlig og intellektuelt blir jo saken en helt annen, og jeg skulle ønske jeg hadde vært helt sikker på hva meningen er. Det plager meg nemlig innimellom at jeg ikke finner noen mening. 🙁

Det varierer. :blunk:

Noen dager kan meningen med livet være en stille morgen for seg selv, med kaffekoppen og avisa i fred. Sitte og tenke for seg selv og kjenne at alt faller på plass til slutt. Å føle at en betyr noe for noen, at ens eksistens gjør at andre mennesker har det bra.

Andre dager kan det være et snørrfylt kyss fra barna, et kjærlig blikk fra mannen eller en kommentar fra en venn.

Jeg jobber mye med å tenke positivt, fordi jeg tror positive tanker gir positive resultater. Jeg har fått kjenne på hva et tungsinn kan gjøre med tilværelsen og jobber målbevisst og ofte med å ikke la det få overtak.

Nå høres jeg kanskje helt nyfrelst ut, men jeg har lært endel om meg selv og mine nærmeste i livskrisen vi sto i.

guniss skrev:

Jeg er ikke der iallefall. Jeg elsker barna mine mer enn noe annet her i livet, det er sant. Men jeg kunne nok fint ha hatt et meningsfylt liv uten barn i livet mitt også.

Dette er jeg veldig enig i. Synes det virker skummelt å definere seg selv og ens egen lykke utfra barna. Jeg vet hvertfall at om jeg skal ha det bra, så må jeg definere for meg selv hva jeg vil. Det kan ikke styres av andre, hverken mann eller barn.

Meningen med livet... Er ikke det 42, da?






I mine øyne er meningen med livet å forsøke å leve et liv som er i tråd med sine egne verdier og meninger, uten å trampe på andre mennesker sine følelser og selvbilder. Jeg tror på å telle de positive erfaringene og lære av de negative. Jeg tror også på tesen om at alt som ikke tar livet av en, gjør en sterkere...

Tja, hva er meningen med livet egentlig? Å svare på hva som er viktig for meg i det livet jeg lever, det hadde vært mye enklere.

Inagh sa det forresten veldig bra

Meningen med livet er de gode historiene.

De du selv deltar i. De du kan forme. De du bare hører om. De du leser. De du ser på film. De du drømmer om. De du har mange av og de du helst ikke skulle hatt noen av.

Meningen med livet er individuell, og handler om hva som gjør det verdt å stå opp og leve hver dag, år etter år.

For meg er meningen med livet å ha det bra, sammen med noen. I første omgang var det mannen min, men nå også ungene mine. Jeg føler at noen trenger meg, og jeg liker å ha noen å være glad i. Jeg liker også å gjøre ting sammen med dem, som gir gode minner. Jobb og sånt blir da midler for å kunne oppnå meningen med livet. 🙂

Jeg er en person som trenger få personer rundt meg. Jeg har et hovedfundament i livet som er min mann. Jeg føler at jeg alltid venter på han, når han ikke er hjemme. Jeg kan godt være alene noen dager, bare jeg vet at han kommer. Jeg er glad for å være sammen med ham, uten at vi nødvendigvis trenger å snakke sammen. Skulle han dø fra meg, tror jeg at jeg hadde blitt ufattelig ufattelig ensom.

Inagh har svart fasiten, ser jeg. 42!

Trenger det nå være en mening med alt, da? Noen ganger gjør musikk livet verdt å leve. Oftest barna. Andre mennesker. Sist jeg ble spurt om dette svarte jeg så vidt jeg husker "Bra sex, god musikk og fin vin". Ergo varierer det.

Prøv å være snill mot folk, ikke spis for mye fett, les en god bok en gang i blant, gå en tur innimellom, og prøv å leve i fred og harmoni med med folk fra alle trosretninger og nasjoner.

Ben "leste ikke boken, men har sett filmen" Murphy

For meg handler det om å leve i nået og ordne det slik at hverdagen er en glede. Det er hverdager det er flest av, ikke sant? Det å kunne glede seg over de små ting er noe som gjør min hverdag bedre.