Pass til barn

frukt skrev:

Det gjør ikke jeg. Pass er pass.

Jeg bruker heller ikke "pass" og "statsborgerskap" om hverandre.

Du kan jo uansett bare la de nåværende britiske passene gå ut, og hvis det viser seg at det er veldig mye styr uten, så skaffer du nye.

Mannen min er britisk statsborger og det har alltid vært veldig styrete for han å fornye pass. Mye dokumentasjon, personlig oppmøte i ambassade, store gebyrer osv. Så jeg hadde ikke giddet, tror jeg. Vi har i alle fall aldri vurdert dobbelt statsborgerskap for vår felles sønn.

Som sagt, retten til statsborgerskap har de uansett om de har pass eller ikke, så vidt jeg har skjønt.

Grunnen til at vi akkurat nå holder på å skaffe britiske pass er at eldste har blitt så stor at hun har begynt å vurdere å studere i Storbritannia.

Vi har alltid gått i samme kontroll i Storbritannia med en kombinasjon av britiske og norske pass, og det har aldri vært noe problem. Jeg ser heller ikke at det går noe raskere med han som har et britisk pass. Det samme inn i andre land.

Blå skrev:

Vi har alltid gått i samme kontroll i Storbritannia med en kombinasjon av britiske og norske pass, og det har aldri vært noe problem. Jeg ser heller ikke at det går noe raskere med han som har et britisk pass. Det samme inn i andre land.

Enig. Vi går samlet, og det ene er ikke raskere enn det andre.

Blå skrev:

Som sagt, retten til statsborgerskap har de uansett om de har pass eller ikke, så vidt jeg har skjønt.

Ja, statsborgerskap er jo noe annet enn pass. I UK har de endret litt regler, min eldste er født der, men hun er ikke britisk statsborger (kan søke, og får nok ja, men da mister hun det norske enn så lenge), mens minste som er født her er britisk statsborger. Vi var ikke gift når vi fikk barn, og når eldste ble født fikk man bare morens statsborgerskap hvis man ikke var gift. Det er endret nå.

Vi kommer nok til å søke om statsborgerskap til eldste når reglene endres, men gidder ikke pass.

Anikka skrev:

Kan det være en ulempe på noen måte? F.eks dersom faren av en eller annen grunn skulle lage trøbbel?

Aner ikke. Nå har jeg foreldreansvaret alene så jeg vet ikke hvor mye trøbbel han kan lage. Uansett så anser jeg det som lite sannsynlig at han gjør det.

Divine skrev:

Mannen min er britisk statsborger og det har alltid vært veldig styrete for han å fornye pass. Mye dokumentasjon, personlig oppmøte i ambassade, store gebyrer osv. Så jeg hadde ikke giddet, tror jeg. Vi har i alle fall aldri vurdert dobbelt statsborgerskap for vår felles sønn.

Det hadde blitt å ordne det i England da. Men det hadde jo tatt mye tid.

Jeg vil jo påstå det er rimelig smertefritt å komme med norsk pass og ønske seg inn i England en tur, så jeg hadde ikke skaffet nye britiske pass før jeg eventuelt kjente på savnet.


(Det som ikke er like smertefritt, er å ønske seg en tur inn i Abu Dhabi, med norsk pass, utseendet til en filippinsk hushjelp, dog i rullestol, og påstå man skal besøke en amerikansk professor. Det tok litt tid. )

Pass- ikke noe behov for 2 stk pass.

Statsborgerskap kan være noe helt annet. Det er jo noen fine ordninger for arbeids og oppholdstillatelse mellom samvelde landene også, uten at jeg kjenner til de reglene noe særlig. Men dersom man har lyst til å jobbe eller studere I Canada eller Australia feks kan det være et poeng.

Ja, jeg har aldri opplevd det som problematisk til nå. Den var til Niobe.

Farfar har tilbudt seg å betale for britiske pass, men jeg tror jeg skal si nei takk. Jeg prøver jo å frigjøre meg fra dårlig samvittighet, og det kommer ikke til å hjelpe.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Det er generøst av farfar, men husk at det bare er et tilbud til deg og ikke et krav. Jentene dine kan få britisk pass når som helst, det er ingen grunn til å styre med det før det evt har en praktisk betydning for dem.

frukt skrev:

Ja, jeg har aldri opplevd det som problematisk til nå. Den var til Niobe.

Farfar har tilbudt seg å betale for britiske pass, men jeg tror jeg skal si nei takk. Jeg prøver jo å frigjøre meg fra dårlig samvittighet, og det kommer ikke til å hjelpe.

Lurt. Jeg er helt sikker på at det hadde ført til at du følte du måtte sende barna oftere til England. Besteforeldrene må nok innfinne seg med at det vil skje i mindre grad. Og barna blir fort større, og vi foreldre kan i mindre grad «sende» dem hit og dit. Det er ikke langt til mine foreldre, men barna får i større og større grad egne planer og forpliktelser i helgene og feriene. Selvsagt er det noen år til, men tiden går fort.

Niobe skrev:

Lurt. Jeg er helt sikker på at det hadde ført til at du følte du måtte sende barna oftere til England. Besteforeldrene må nok innfinne seg med at det vil skje i mindre grad. Og barna blir fort større, og vi foreldre kan i mindre grad «sende» dem hit og dit. Det er ikke langt til mine foreldre, men barna får i større og større grad egne planer og forpliktelser i helgene og feriene. Selvsagt er det noen år til, men tiden går fort.

Det tror jeg og.

Enig med Niobe. Alt andre har betalt, kan føre til "press" om å gjøre som de ønsker. Si takk, men neitakk, og la det vente til de kommer opp mot studiealder.