Gir barna julegaver?

Gir barna deres egen julegaver? Her har vi alltid praktisert at barna må lage noe til de som gir dem gaver. Det blir da farmor og farfar, mormor og bestefar, morfar, mine 2 søstre, 2 svogere og 1 svigerinne. Det blir 8 gaver. I år streiker de. (De er 7 og 8 år). Jeg står sterkt på at de ikke bare kan få gaver, men også må gi.

Er jeg for streng? Hva praktiserer dere?

Yngste lager på skolen, som regel er det jeg som får dem. Eldste har laget litt i år på skolen, men på 5. trinn lages det ikke mye lenger.

Jeg pleier å kjøpe noe fra dem til besteforeldre.

Vi har ingen tvang på julegaver, og Poden lager dessuten veldig lite. (Kanskje det er en sammenheng. ) Vi kjøper gaver fra ham til besteforeldrene, og da gjør vi det i samarbeid med ham, og velger typisk en film som han har likt og som vi tror de vil like. I år tror jeg de får en liten boks marsipankonfekt som han har laget, så da blir det hjemmelaget. Søskenbarna får gaver som er "fra Poden", men som vi har kjøpt. (De får da ikke noe "fra oss".) Han er med på å bestemme hva de skal få, da.

Han pleier å kjøpe gave til én kamerat, og det ordner/avtaler og betaler han selv. Han pleier å kjøpe et spill til DS, så det er ganske dyre gaver, men han er såpass stor nå at om han vil bruke pengene sine på det, så er det greit. Dessutn får han et spill tilbake, så det er jo et hyggelig alternativ til å bruke sparepengene sine på et spill til seg selv.

Jeg synes det høres hyggelig ut å gjøre det som dere gjør, altså, og ikke egentlig "for strengt". Det er hyggeligst å selv ha et forhold til det man gir bort, synes jeg. Men om de "streiker", er det kanskje litt overveldende for dem. Jeg vet jo ikke hvor dere pleier å legge listen for hva de skal/må lage, men hva med godter eller pepperkaker eller noe sånt - hvis de lager dem sammen, og pakker inn en porsjon til hver mottager, så er det kanskje ikke så veldig slitsomt for to stykker å produsere 8 gaver.

Nei. De gir til hverandre (de to som er så store at det er noe poeng), og ellers er de med på de gavene vi kjøper til voksne rundt oss. Vi som er foreldre får jo gaver som de har laget på skole og barnehage, men jeg har ikke noe krav til at de må produsere egne gaver til besteforeldre, oldeforeldre og gamle tanter.

Skillpadda: jeg synes ikke lista er for høy. De har pelid å gi hjemmelaget marspian, pepperkaker, pyntede fyrstikkesker, trolldeigfigurer, dorullnisser, perlekjeder osv. I år har jeg sagt det holder med en tegning, men det er så vidt de orker det engang... jeg synes man må yte litt selv og ikke bare motta...

De kan lage hvis de vil, men det er ingen tvang. Snuppa lager noen, og nå er det jo relativt fine ting også.

Ingen tvang nei,vil han lage gjør han det men om han heller vil kjøpe er dt også greit.

Ingen tvang her heller, men de har ofte gjort det. I år har de i stedet kjøpt noen småting til den tanten som ikke har barn (vi voksne kjøper bare til barna, men vi andre er enige om at det blir urettferdig for henne).

Han pleier å lage til farmoren og farfaren (som er de eneste besteforeldrene han har), men at han skulle lage noe til tanter og onkler og oldeforeldre er en fjern tanke for meg.

Også må jeg innrømme at jeg egentlig er glad for at ikke alle mine fire nevøer skal lage noe til meg hver jul. Vi bor trangt, og det holder lenge med det min egen unge lager til meg i bhg.

De gir gaver, men det er det jeg som fikser.
Hvis de ønsker å lage noe så får de selvsagt gjøre det, men ingen tvang. Men de kan fint finne på å bort gi f.eks tegninger når de føler for det.

Nei, og her er ikke besteforeldrene veldig begeistret for sånne hjemmelagede gaver.

Besteforeldrene her får kalender med bilder. Ikke akkurat hjemmelaget, men noe med barna i alle fall.

Poden er med på gavene fra oss. Hvis han vil gi noe eget så lager han noe.

Barna lager noe på skolen som gis bort til familie, men det er ikke noe de må. De gir bildekalender av seg selv til besteforeldre og nå som de har blitt eldre, kan de også få litt penger og handle selv til nærmeste slekten.

Jeg oppmuntrer dem til å lage julegaver til besteforeldre, men ellers ikke.

Jeg lager gaver sammen med dem til besteforeldrene. Vel, det henger i en tynn tråd i år, vi får se, svigermor har bare kommet med et ønske til jul og det er hjemmelagde tennbriketter, som hun har fått et år eller to før fra ungene, så vi burde få det til, tiden hr bare ikke strukket til enda, med syke barn store deler av desember og en mor helt uten futt, men vi får se hva vi får til disse siste dagene.

Input skrev:

Også må jeg innrømme at jeg egentlig er glad for at ikke alle mine fire nevøer skal lage noe til meg hver jul. Vi bor trangt, og det holder lenge med det min egen unge lager til meg i bhg.

Enig! Etter snart 19 år og 4 barn må jeg si jeg begynner å bli ganske lei av både dorullnisser og pynta fyrstikkesker.

Dessuten, når sluttet det å være nok med takknemlighet og et høflig "takk for gaven"? Barna er med på gavene vi gir.

Barna er med på gavene vi gir. Vi snakker om ha vi skal kjøpe eller hva jeg har funnet på. Jeg vil at de skal vite hva de er med å gi så de føler det er fra dem også. Når de takkes for gaver skal de vite hva andre takker dem for.

Jeg passer også på at de gir egne gaver til hverandre og faren. Noen ganger har jeg i smug sørget for gave fra meg selv også. Ved å gi faren gaven og gi det til meg fra barna.

Jeg er glad ingen i min familie er negative til det poden lager kjenner jeg.