Valget og barn med funksjonshemming

Hvilket parti sin politikk mener du vil bidra til en bedre hverdag for familier der man har barn med særskilte omsorgsbehov, og hvorfor?

Jeg tipper alle parti vil påstå at de gjør det.
På hver sin måte. Jeg har ikke satt meg inn i om noen sier noe konkret om barn med spesielle behov/særskilt omsorgsbehov, men jeg vil tro at det grunnleggende forskjellene vil være gjeldende her og?

Ift at om man ligger mot Høyre/Frp og mye privatisering, så kan man sikkert få god hverdag, om man har råd til å kjøpe seg de tjenestene man trenger. Om man ser på partiene rundt Sv/Ap så er jo tanken om at alle skal få det de trenger, uansett økonomi og livssituasjon. Så kan man jo alltids være uenig om dette fungerer, og det avhenger nok (dessverre) også litt om hvor man bor i landet.

:abonnerer:

Her sier Ap noe om nedsatt funksjonsevne, men det er mest knyttet opp mot arbeid sånn som jeg forstår det.

http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Apedia/N/Nedsatt-funksjonsevne?cat=1

Det er nettopp det, ja. Spesielt omsorgslønn er veldig avhengig av hvor man bor. Og som regel er den av mer symbolsk art.

Jeg synes AP, i det jeg har klart å grave frem, er mest opptatt av å tilby tjenester. Men hva når det at omsorgsgiverne i størst mulig grad er foreldrene er viktig i forhold til f.eks. barnets diagnose og behov?

Jeg tipper Høyre. Fordi de gjennom å senke skatter og avgifter vil sørge for at næringslivet blomstrer sånn at det blir mer penger til dette formålet.

Eller frp som vil sørge for at med færre asylsøkere og raskere behandling av asylsaker (det tar ikke lang tid når du bare har ett stempel og på det står det "Glem det") kommer til å sørge for at Norge ikke invaderes av folk som skal snylte på oss.
(Det er ikke tilfeldig at det ikke er noen relevans til spørsmålet i utgreiningen her).

Jeg ville nok stemt et av de røde tror jeg. Men jeg vet ikke for jeg kjenner ikke programmene på akkurat dette punktet.

Denne hadde jeg litt sansen for.

Venstre synes at foreldrene som selv ønsker å være hjemme, deler eller hele tiden med funksjonshemmede barn må få mulighetene til dette. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det dette tilrettelegges med et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

http://www.venstre.no/vestfold/artikkel/7942

Venstre sier de vil "Utvide støtteordningene for familier med tunge omsorgsoppgaver".

Bedre velferd
Venstre vil ha mer velferd i kommunene. Alt for mange opplever at de blir kasteballer i systemet eller blir stående i kø i helsevesenet. Vi vil gi mer behandling i folks nærmiljø og økt verdighet for den enkelte. Venstres reform er mer enn en samhandlingsreform. I tillegg til helse- og omsorgsoppgaver, vil Venstre skape mer helhetlige tjenester for barn og unge med særlige behov, hjelpe alle til en egnet bolig, styrke rusomsorgen og satse mer på forebygging og tidlig innsats.

Hentet her.

Necesario skrev:

Ift at om man ligger mot Høyre/Frp og mye privatisering, så kan man sikkert få god hverdag, om man har råd til å kjøpe seg de tjenestene man trenger.

Privatisering handler vel nødvendigvis ikke om at brukerne må betale for tjenestene. Det handler vel primært om staten/kommunene skal stå for drift av alle helsetjenester, eller om det skal settes ut på anbud.

Retten til Borgerstyrt Pernsonlig Assistanse (BPA-ordningen), hvor de funksjonshemmede selv ansetter og styrer hjelpen, er det vel feks. de borgerlige partiene som har vært mest positive til, og AP negativ.

Den linken var jo genial!
Tusen takk!

Koma skrev:

Privatisering handler vel nødvendigvis ikke om at brukerne må betale for tjenestene. Det handler vel primært om staten/kommunene skal stå for drift av alle helsetjenester, eller om det skal settes ut på anbud.

Det er helt sant. Her vi bor, f.eks, finnes et privateid firma som tilbyr bl.a. røntgenundersøkelser. Man betaler bare egenandelen selv, som ellers. Imidlertid er situasjonen nå slik at alle skal henvendes til sykehus, med det resultat at det blir lenger ventetid for undersøkelsene, og dette firmaet har ledig kapasitet. Det er medaljens bakside når det gjelder anti-privatisering.

Det jeg misliker med privatisering, er at private firmaer kan tjene penger på tjenester som skattebetalerne finansierer. Når tjenester settes ut på anbud, må jo de private tjene penger, ellers gidder de jo ikke bidra. Det overskuddet de får, kommer i hovedsak fra oss skattebetalere. Dette gjelder både sykehjem, barnehager, barnevernsinstitusjoner, etc. Hvis det er greit at skattepengene våre går til private aktører, hvorfor kan ikke heller overskuddet beholdes av offentlige aktører?
Jeg synes Venstre har mange gode enkeltsaker, men jeg har ikke helt skjønt hvordan de ønsker å finansiere det.

Kanina skrev:

Det jeg misliker med privatisering, er at private firmaer kan tjene penger på tjenester som skattebetalerne finansierer. Når tjenester settes ut på anbud, må jo de private tjene penger, ellers gidder de jo ikke bidra. Det overskuddet de får, kommer i hovedsak fra oss skattebetalere. Dette gjelder både sykehjem, barnehager, barnevernsinstitusjoner, etc. Hvis det er greit at skattepengene våre går til private aktører, hvorfor kan ikke heller overskuddet beholdes av offentlige aktører?
Jeg synes Venstre har mange gode enkeltsaker, men jeg har ikke helt skjønt hvordan de ønsker å finansiere det.

Dette synes jeg blir en litt bakvendt tankegang. Man skaper arbeidsplasser, betaler arbeidsgiveravgift, de som får arbeidsplassene betaler sin skatt til fellesskapet, vi får ned helsekøer. Overskudd? Nja ... det skal vel godt gjøres å drive et helseforetak med et stort overskudd, og slik det er i dag, så er det vel slik at diverse private aktører faktisk får støtte gjennom stiftelser for å klare å fungere i det hele tatt. Det som driver dem er ofte VERDIER, ikke penger. La oss ta Montessoriskolen feks. Der ligger det andre verdier enn grunnskolen til grunn. Samt at de faktisk får mindre penger pr elev enn det barn i offentlige skoler får, så faktisk så lønner det seg for staten å ha flere private skoler. Røde Kors sykehjem, Hospitalet Betanien, Haraldsplass sykehus ... alle er eid av stiftelser (dvs privat ikke statlig). Det finnes masse av disse. De går virkelig ikke med overskudd, og de får støtte til drift gjennom stiftelsene for å overleve.

Og når ingenting kan være privat: Hvordan skal det da gå med friheten til å velge? Når alt skal være likt og offentlig? Hva med alle som vi må ofre for på likhetens alter? Alle som har spesialbehov og ikke er helt A4 og passer inn i midt-medianen som alt er lagt opp etter?

Kanina skrev:

Det jeg misliker med privatisering, er at private firmaer kan tjene penger på tjenester som skattebetalerne finansierer. Når tjenester settes ut på anbud, må jo de private tjene penger, ellers gidder de jo ikke bidra. Det overskuddet de får, kommer i hovedsak fra oss skattebetalere. Dette gjelder både sykehjem, barnehager, barnevernsinstitusjoner, etc. Hvis det er greit at skattepengene våre går til private aktører, hvorfor kan ikke heller overskuddet beholdes av offentlige aktører?
Jeg synes Venstre har mange gode enkeltsaker, men jeg har ikke helt skjønt hvordan de ønsker å finansiere det.

Enig med deg.

Ja, jeg tenkte ikke på veldedige organisasjoner og ildsjeler innenfor f.eks. skole og barnehage. Jeg tenkte mest på firmaer som tjener penger på drift av sykehjem (og som utkonkurrerer Kirkens Bymisjon o.l. i anbudsrunder) og videregående skoler, uten andre motiv enn å tjene penger. Arbeidsplassene hadde det uansett vært behov for om det var det offentlige som drev det, hadde det ikke? Og de ansatte hadde betalt skatt der også.

Og ang. friheten til å velge: når det er kommunen som velger sykehjemsleverandør på bakgrunn av det billigste tilbudet, hvem er det da som har friheten til å velge? De eldre som mister et godt tilbud til fordel for en privat aktør? Og hvordan skal det være grunnlag for valgfrihet når det i prinsippet ikke er noe markedsgrunnlag? F.eks. ute i distriktene, hvor mange firmaer gidder å konkurrere om de eldre? Og i forhold til barnehageplasser: det er alltid flere "kjøpere" enn tjenesteytere i det markedet, hvordan skal da markedet føre til billigere og bedre tjenester for brukerne? Det er det offentlige som står for det meste av kjøpekraften i slike markeder, og de har som kjent svært begrensede ressurser.

For å utdype: jeg kan aldri i mine villeste fantasier tenke meg en situasjon der det finnes to sykehjem ved siden av hverandre, med ledige plasser, som de eldre kan velge og vrake blant. Ei heller sitter det to hjemmehjelper et sted ute i en eller annen småkommune og konkurrerer om å få telefonen fra Olga som trenger hjelp hjemme. Når begge er finansiert av det offentlige.

Kanina skrev:

Ja, jeg tenkte ikke på veldedige organisasjoner og ildsjeler innenfor f.eks. skole og barnehage. Jeg tenkte mest på firmaer som tjener penger på drift av sykehjem (og som utkonkurrerer Kirkens Bymisjon o.l. i anbudsrunder) og videregående skoler, uten andre motiv enn å tjene penger. Arbeidsplassene hadde det uansett vært behov for om det var det offentlige som drev det, hadde det ikke? Og de ansatte hadde betalt skatt der også.

Men om det offentlige ikke har penger til å bygge det, og køene bare vokser og vokser, så må man jo ta i mot hjelp. Dessuten, så har vi jo KOSTRA som kvalitetssikrer tilbudene, og de som ikke leverer det de skal, - de kan man si opp kontrakter med, og kreve at skal bli bedre. Det kan man ikke i det offentlige.

Sykehjemsdrift er vel ikke akkurat en bransje der profittmengdene blir store. Jeg tror vi mye heller vil få flere aktører som har en visjon om å gi de eldre noe mer og bedre enn det det offentlige gjør. De som vil tjene store penger satser nok på andre områder tenker jeg. Selv om det selvsagt sikkert blir noen tullinger som vil prøve seg på å utnytte systemet. Men man kan jo ikke la seg stoppe av det. På samme måte som man ikke kan la være å gi trygd til syke fordi det forekommer missbruk. Det er fordeler og bakdeler med alt, og her mener jeg at på nåværende tidspunkt, så er fordelene klart størst.

Blir de mer restriktive på private aktører, så går det jo også ut over de veledige organisasjonene.

DM skrev:

Men om det offentlige ikke har penger til å bygge det, og køene bare vokser og vokser, så må man jo ta i mot hjelp. Dessuten, så har vi jo KOSTRA som kvalitetssikrer tilbudene, og de som ikke leverer det de skal, - de kan man si opp kontrakter med, og kreve at skal bli bedre. Det kan man ikke i det offentlige.

Sykehjemsdrift er vel ikke akkurat en bransje der profittmengdene blir store. Jeg tror vi mye heller vil få flere aktører som har en visjon om å gi de eldre noe mer og bedre enn det det offentlige gjør. De som vil tjene store penger satser nok på andre områder tenker jeg. Selv om det selvsagt sikkert blir noen tullinger som vil prøve seg på å utnytte systemet. Men man kan jo ikke la seg stoppe av det. På samme måte som man ikke kan la være å gi trygd til syke fordi det forekommer missbruk. Det er fordeler og bakdeler med alt, og her mener jeg at på nåværende tidspunkt, så er fordelene klart størst.

Blir de mer restriktive på private aktører, så går det jo også ut over de veledige organisasjonene.

Det er ikke inntrykket man sitter igjen med her i Oslo, i alle fall, hva angår sykehjem.

Det finnes f.eks. en herlig snutt med Siv som besøker et sykehjem i Oslo i valgkampen, og får høre av en av beboerne hvor dårlig det er der. "Men nå er jo ikke dette et kommunalt sykehjem", hadde hun svart. Nei, nettopp.

Jeg trenger tydeligvis å opplyses bedre om dette med anbudssystemet. F.eks. skulle T-bane-verkstedet i Oslo legges ut på anbud. Antakeligvis ville man bruke de samme maskinene, og de samme ansatte, i.o.m. at dette er et nokså spesialisert felt, samt at det ikke akkurat er et stort marked for t-banereparasjoner for andre enn sporveiene. Anbudsstillerne måtte jo da konkurrere med hverandre om hvem som tror de kan fikse t-banene best/billigst, siden de ikke har noen erfaring fra før. Hva er egentlig realistisk å tro på? De som har drevet verkstedet i alle år, eller de som kommer opp med en finurlig kostnadskutt ingen vet konsekvensen av?

Og hvis man først skal benytte seg av anbud: er det bare pris som er avgjørende? Kan man legge andre kvalitetskrav til grunn? Evt velge en aktør som baserer seg på mindre overskudd? Som virker som noen som ikke kommer til å gå konkurs med det første? Noen de eldre selv ville foretrukket at drev sykehjemmet deres?