Atter en svigers-tråd

vixen skrev:

Jeg hadde sagt i fra til mannen og så hadde jeg bare sagt til svigers at "hey, vent litt da, er ikke ferdig"

Jeg hadde også sagt ifra til mannen, men ikke noe til svigers. Tror jeg. Tror jeg hadde sagt jeg var forsynt også, om alle andre var ferdige, og det kun var meg igjen. Enda vi er nærmeste naboer med de, og spiser der rett ofte.

Jeg har snakket med mannen om det ørten ganger, og svaret er det samme "ja, sorry jeg glemmer meg!"
Jeg sier det til han MENS han sitter der og svaret er "ja, jeg skal hjelpe han jeg!" så fortsetter han å øse på til seg selv og spise mens ungen sitter der og maser om hjelp.

Av og til er det lettere å gjøre det selv.

Og de så at jeg holdt på å spise ja. Det er ikke første gangen for å si det sånn.

Uavhengig om hun sa noe eller ikke, man bærer da ikke ut maten før alle er ferdige? Med ferdige mener jeg at ingen personer fremdeles sitter og tygger.

Ja, det er uhøflig å ta maten av bordet før man vet om alle er forsynt.
At man kan være uoppmerksom kan jeg forstå. I våre familier er sånt noe vi har åpenhet nok til å si i fra om. "Hei.. jeg er ikke ferdig. Kan jeg få litt til?"
Hvis forholdet allerede er anstrengt kan jeg skjønne at det kan være vanskelig å si i fra, men jeg tror ikke det nødvendigvis er snakk om en bevisst uhøflig handling mot deg. Når det gjelder å være vertskap kan jeg være en svime og det er ikke vondt ment om jeg bryter noen høflighetskoder. Jeg bare er sånn. Jeg hadde satt pris på at folk hadde sagt i fra om jeg hadde båret bort noe uten å spørre om de var forsynt.

At ikke han bidrar med å mate barna synes jeg er veldig mye verre.

Klart det er uhøflig å ta av maten før alle er forsynt.
Enda mer "uhøflig" er det at mannen din ikke tar sin del av ansvaret her.
Gudameg jeg hade blitt forbanna, og jeg hadde nektet å spise der (eller andre plasser han ikke hjelper til) helt til han tar tegninga. Det går bare ikke an å "glemme seg ut".

Det må jo være en finfin måte å få ham til å se alvoret på; at du nekter å spise hos dem med mindre han viser at han deltar i matingen av barna. Jeg hadde definitivt gått for den metoden.

Hattifnatten skrev:

Ja, det er uhøflig å ta maten av bordet før man vet om alle er forsynt.
At man kan være uoppmerksom kan jeg forstå. I våre familier er sånt noe vi har åpenhet nok til å si i fra om. "Hei.. jeg er ikke ferdig. Kan jeg få litt til?"
Hvis forholdet allerede er anstrengt kan jeg skjønne at det kan være vanskelig å si i fra, men jeg tror ikke det nødvendigvis er snakk om en bevisst uhøflig handling mot deg. Når det gjelder å være vertskap kan jeg være en svime og det er ikke vondt ment om jeg bryter noen høflighetskoder. Jeg bare er sånn. Jeg hadde satt pris på at folk hadde sagt i fra om jeg hadde båret bort noe uten å spørre om de var forsynt.

At ikke han bidrar med å mate barna synes jeg er veldig mye verre.

Nei det er nok ikke en bevisst handling. Det er jeg helt enig i. Jeg bare undrer meg over at folk er uhøflige.

Jeg må understreke at ungene SPISER selv altså det er bare en del på forhånd de trenger hjelp til. (Som å legge maten på tallerken, skjære den i passende biter, sørge for at den ikke er for varm, helle vann i glassene osv. Og så er det jo alltid en som ikke har fått det den andre har og vil ha mer osv. Jeg sprang litt rundt bordet før jeg fikk satt meg, for å si det mildt.)

Da order du bordplasseringen slik at han naturlig sitter med ansvar for en av ungene, fordi han sitter ved siden av barnet, og du ikke gjør det. Og forteller ham hvorfor, og at han har med å ta sin del av ansvaret. Også løper du ikke rundt bordet, du påpeker til ham, om han ikke "hører" ungen at: du, nå ber xxx om yyy, sørg for det! Eller "gir du ham litt vann, vær så snill?" om du vil være i de hakket med høfflige hjørnet selv.

Dixie Diner skrev:

Det må jo være en finfin måte å få ham til å se alvoret på; at du nekter å spise hos dem med mindre han viser at han deltar i matingen av barna. Jeg hadde definitivt gått for den metoden.

Ja jeg tror jeg må sette ned foten på en eller annen måte, det er visst eneeste måten.

Uhøflig å bære av maten mens noen fremdeles spiser. Neste gang kan du godt prøve å si ifra om at du ikke er ferdig.

Mannen min hadde en tendens til å "glemme" å hjelpe ungene når vi var på besøk hos familien hans. Nå passer jeg på å plassere meg strategisk langt unna, gjerne mellom fjortistanteungene våre, så jeg er utilgjengelig og han får ikke mulighet til å glemme det. Å si ifra til ham virket sjelden, så jeg gikk for "learning by doing"-varianten.

Hah, her kjente jeg igjen mye, gitt.

1. Når mannen er hos svigers så blir han som et barn igjen, og slapper HELT av og blir tatt vare på av sin mor, som nyter å ta vare på oss. Etter ar vi har fått barn derimot, så har vi måttet jobbe med denne totale avslappede stemingen hans, for barna må jo faktisk håndteres som vanlig, og jeg blir pisse sur når han ikke stiller opp som vanlig, men må bes hele veien. Vi tok det steg for steg, først med at vi avtalte noen hint fra meg til ham, som gjorde at han forstod at det var hans "tur" uten at jeg måtte kommandere ham i alles påsyn, og så har vanen krøpet inn sakte men sikkert. Nå, ti år etter, går det riktig fint.

2. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble sittende med kniv og gaffel løftet og mat i munnen, mens fatet plutselig forsvant. Svigerfar forsyner seg nemlig STRAKS vi setter oss til bords, gjerne før vi har sagt "værsågod" til barna, og før vi er ferdige med forsyning av alle barna, så er han ferdigspist, og venter utålmodig på at måltidet skal slutte. Dette har blitt en stående vits, jeg har fortalt historien med kniven og gaffelen hevet og munnen full mange ganger, og det har seget inn til slutt. Tok bare ti år det også. 😛


Nå tar jeg det ikke så veldig ille opp, da. Det gjør meg veldig lite å bare spise en halv porsjon middag, mat er ikke veldig viktig for meg, ei heller prinsippet. Det var mer komisk.

Polyanna skrev:

Nå tar jeg det ikke så veldig ille opp, da. Det gjør meg veldig lite å bare spise en halv porsjon middag, mat er ikke veldig viktig for meg, ei heller prinsippet. Det var mer komisk.

Men hvorfor spise bare en halv porsjon middag og ikke si i fra?

Det aner meg at svigermiddager kanskje er mer formelle hos andre enn det jeg er vant til.
Hadde pappa uforvarende begynt å rydde bordet og mannen min ikke var ferdig så hadde jeg blitt litt månebedotten om han etterpå var oppgitt over at han ikke hadde fått spist nok. Han kunne jo bare sagt fra. Evt. hentet matfatet på kjøkkenet igjen.

Hattifnatten skrev:

Men hvorfor spise bare en halv porsjon middag og ikke si i fra?

Det aner meg at svigermiddager kanskje er mer formelle hos andre enn det jeg er vant til.
Hadde pappa uforvarende begynt å rydde bordet og mannen min ikke var ferdig så hadde jeg blitt litt månebedotten om han etterpå var oppgitt over at han ikke hadde fått spist nok. Han kunne jo bare sagt fra. Evt. hentet matfatet på kjøkkenet igjen.

Njanei, det har bare vært veldig pytt-pytt der og da. Svigerfar er tunghørt og litt vrang, så det er ikke alle kamper jeg gidder å ta. Og så er det på Sunnmøre, så det er aldri lenge til kakebordet kommer fram uansett.

Hattifnatten skrev:

Men hvorfor spise bare en halv porsjon middag og ikke si i fra?

Det aner meg at svigermiddager kanskje er mer formelle hos andre enn det jeg er vant til.
Hadde pappa uforvarende begynt å rydde bordet og mannen min ikke var ferdig så hadde jeg blitt litt månebedotten om han etterpå var oppgitt over at han ikke hadde fått spist nok. Han kunne jo bare sagt fra. Evt. hentet matfatet på kjøkkenet igjen.

Det hadde vært veldig naturlig hos oss også.

Og så er det ikke akkurat livet om å gjøre å få mer fiskeboller eller istykkerkokt pasta heller, når jeg tenker meg om....

Jeg hadde blitt mest sur på faren som er mere opptatt å få i seg sin egen mat en å hjelpe i allefall en av ungene.
Men kanskje han er vant til at maten forsvinner fort og passer på å få sin andel.

Jeg er vant til at man spør om alle er forsynt før man fjerner maten, så jeg tror jeg hadde blitt litt satt ut. Ovenfor eks svigermor så hadde jeg ikke hatt problemer med å si fra da, men hos min eks svigerfar hadde jeg nok ikke sagt et pip.
Så har jeg kontakt med eksens mamma fortsatt da, og eksens pappa jar jeg vel sett et par ganger de siste 10 årene, men eksen har ikke sett faren sin noe mere han heller da.

Jeg ville blitt veldig overrasket og hadde sagt i fra dersom noen ryddet bort før jeg var ferdig å spise. Helt uten å tenke over hos hvem jeg var.
Men det hadde aldri vært noen som hadde gjort det. Måltidene er i stor grad samlingspunkt i familiene våre og det er vel heller fare for at ingen ville ryddet av bordet ...

Men den mannen som ikke hjelper til med ungene og lar seg pjuskes med av mor; han hadde ligget tynt an.

Men jeg hadde blitt veldig lei meg dersom jeg ikkke hadde fått spist meg ferdig. Selvsagt må barna ha hjelp i spisesituasjonen, deretter er det min tur til å spise. Slik er det der vi ferdes. Jeg er glad i mat, glad for å bli bedt bort, og synes det er hyggelig å få servert middag, all den tid det ikke er så ofte. Så hvis matfatene hadde blitt ryddet ut under min bespisning, hadde jeg blitt snurt. Det er ikke vanlig vil jeg mene, lite høflig. Man byr gjerne om igjen også etter at man er ferdig med førstegangsservering. Jeg hadde ikke hatt mye utbytte av å reise på middag til noen dersom jeg ble redusert til å hjelpe barna, ikke fikk spist meg mett, og mannen slapp både å hjelpe 2-åringen, samt fikk full avslapning og service. Nei da hadde det ikke blitt mange besøkene gitt. Som vertinne byr jeg alltid om flere ganger og sikrer meg at alle gjestene er mette og fornøyde før vi rydder ut.

Jeg tror jeg hadde spist opp maten min kjempesakte på ren trass og for å understreke at jeg ikke var ferdig. Så hadde jeg tatt det opp med gubben når jeg kom hjem såpass tydelig at han ikke kan fortsette å ignorere det.

Skjer sånne ting ofte er det jo greit å ta det opp med svigers og, hvis ikke så ville jeg lagt det fra meg. Dette er irriterende, men ikke noe mer enn det. Syntes jeg. 🙂 Kan hende svigers var litt tankeløse denne gangen.

Neste gang setter du deg på andre siden av bordet, slik at ungene sitter ved siden av mannen, eventuelt at dere tar en unge hver. Dette informerer du mannen om at skal skje på forhånd.

Dernest sier du fra på en hyggelig måte at "Beklager at jeg spiser sent, men det tar så lang tid når jeg må hjelpe ungene med maten. Kan vi drøye middagen litt til, er dere snille."

Oppskriften på en mye hyggeligere middag hos svigers.