Er dere kjærester i hverdagen?

På kveldstid er vi alltid sammen, selv om vi har mange nok rom til at vi kunne vært hver for oss. Vi ser gjerne på film eller felles serier. Vi har omtrent aldri barnevakt siden vi bor langt fra begges familier, så det er sjelden vi drar ut bare oss to. Det er i grunnen ikke noe vi savner heller, vi trives veldig godt i hverandres selskap og nyter de rolige kveldene sammen.

Bluen skrev:

Hva betyr egentlig det?

Anne C skrev:

Hva betyr egentlig det?

"He-he, nei, langt ifra." Vi er ikke flinke til det, og vi foretrekker vel begge å holde på med egne greier på kveldene.

Bluen skrev:

Nei, he-he. Vi er ikke flinke til det, og vi foretrekker vel begge å holde på med egne greier på kveldene.

Ok, jeg var litt usikker på om det var det dummeste spørsmålet du hadde hørt eller hva som var greia.

Vi har en stue og en liten sofa (venter på ny, større ) Så vi sitter oppå hverandre om vi vil eller ikke. Ser mye TVserier og filmer sammen, diskuterer gjerne høylydt rundt interessante TVprogram, lager oss sjelden "voksenmat". Det er stort sett fint, Rochermannen er mye på jobb i perioder og da er det bare koselig å være sammen når han er hjemme.
Etter fire uker ferie er ikke behovet så stort. Jeg tror han er lykkelig over at hans nye PC med Civ.5 kom på lørdag for å si det sånn .

Nope. Ikke på hverdager, da er vi ikke i samme by - langt mindre i samme sofa. Vi prøver å ta det igjen i helgene, da. Vi går ofte ut å spiser, og drar på kjærestetur minst en gang i året.

Men jeg syns det er fint at vi kan holde på med våre egne ting også, gjerne i samme rom - så er vi sammen uten å være sammen.

Ja. Det vil si, jeg jobber altfor mye, og må bli flinkere til å prioritere Mannen foran å sitte og banne over excel til langt på natt, men jeg sitter i det minste og banner i samme rom som ham. Det skjer vel så godt som aldri at TV-en står på hvis bare den ene ser, vi spiser alltid sammen uten TV, og sitter gjerne og babler utover kvelden. Vi legger oss så godt som absolutt alltid samtidig også.

Vi har bare vært sammen i fire (?) år, (eller var det fem? ), og er fortsatt nyforelsket på godt og vondt.

Selv om vi tafser og smasker på hverandre så ofte vi kan, så er de fleste kveldene preget av at jeg sitter ved Macen og han foran TV. Men Macen står på spisestuebordet, så vi er ikke langt fra hverandre. Jeg hadde ikke fikset å sitte på et eget rom.

Ikke fikset? Ingenting er vel bedre enn å sitte på eget rom!

Jeg klarer ikke sitte på eget rom, jeg prøvde før å ha skrivebord på soverommet for å jobbe "i fred", men har ikke sjans.

Eg klarer ikkje heilt å setja ord på kva me har. Det er lite romantikk, lite kjærtegn egentleg, men det er ein ro over forholdet. Me har to stover, men set omtrent alltid saman. Han ser av og til fotball på loftet, men eg set sjelden der. Av og til ser me noko saman, av og til ser ein på noko medan den andre surfer eller leser. Nokre gongar diskuterer me alt mogeleg frå morgon til kveld, medan andre dager er me berre stille saman.
Me gjer sjelden noko saman utenfor huset uten ungane, og me har sjelden barnevakt. Men me trivst i kvarandres selskap. Og to brudd med påfølgande gjenforeningar er vel eit tydeleg tegn på at me er litt "avhengig" av kvarandre. Me er kvarandres fortrolege og kvarandres sperrepartner. Innimellom er me sure og sinte, men det er over til kvelden. Me legg oss aldri som uvener.

I likhet med mange andre her, er å se på serier noe vi gjerne gjør om kveldene. Slett ikke hver kveld, vi gjør jo mye hver for oss også. Likevel føler jeg at noe mangler om vi har hatt lite tid sammen, eller om kveldene har vært mye preget av andre ting. Vi legger oss nesten alltid samtidig. Nå som gravid har jeg i perioder lagt meg lenge før ham, og det føles sært.

Det vi ikke er så flinke til er barnevakt, kjæresteturer og slikt. Det har vi tenkt å bli flinkere til.

Bluen skrev:

Vi er ikke flinke til det, og vi foretrekker vel begge å holde på med egne greier på kveldene.

Dette gjelder i stor grad for oss også.
Og vi har så forskjellig behov for søvn, at jeg stort sett legger meg flere timer før ham også.
Vi sees på morningene da. Siden vi kjører sammen til skoler og jobb og sånn. Da er det ofte en god tone mellom oss.

Ikke så veldig nei. Litt sånn på Bluen-nivå. Hehe.

Akkurat nå er vi det ja, men ikke sånn som da vi ble sammen heller da. Allikevel, vi har en super opptur i disse dager!

Vi prøver. Jeg er jo en enkel sjel, så om mannen kysser meg og klyper meg i rumpa, så er jeg fornøyd. Vi ser filmer og har seriemaraton i blant, spiser mat etter barnas leggetid hver lørdag. Lite barnefri, men får til en kveld i ny og ne

Når unger er i seng? Vi har tenåringer og i ferien legger vi oss før dem. Vi ser ofte på film eller lignende sammen etter at mindre er lagt da og kjipper tenåringer i kjellerstua eller på rommene. Tid til å snakke sammen som voksne uten ører tilstede blir det mindre og mindre av, derfor har vi begynt å ukehandle uten unger f.eks. :romantisk:

Å sitte på eget rom for å se på TV har aldri falt meg inn, tror jeg. Jeg kanelgifler meg bort i den andre sofaen og lese hvis han ser på Top Gear eller noe sånt, men trekker aldri ned til den andre TVen alene. Det er jo så kjedelig!

Nja, vi er ett veldig bra team som får AS Familien til å gå rundt i hverdagen. Med 2 aktive barn som har kommet godt opp i barne/ungdomsskole, med jobber som krever sitt jobber vi veldig godt sammen. Så i det daglige pleier vi kanskje ikke kjærligheten. Men vi passer alltid på å fylle de helgene som allerede er ødelagt, slik at vi har helger som er våre, og da bare våre. Samtidig er det også viktig at vi får pleie venner , hobbyer og får gjort ting på hver vår kant. Ferier er hellige for oss, vi trives godt i hverandres selskap og går ikke tom for samtaleemner, samtidig kan vi være stille sammen.

Gi hverandre rom, frihet og nærhet er vel greia vår, sagt på en klisjeaktig måte, men sant. Vi har holdt sammen i 21 år så det fungerer for oss.

Han løfter ikke på brynet om jeg vil sitte på rommet mitt å sy.