Hvis ungene er på vift, går vi ofte fjelltur sammen. Ikke at vi holder hverandre i hendene og sånn, (det er upraktisk når man går i fjellet

) men vi gjør iallfall noe sammen. Om ikke det er superromantisk, så synes jeg faktisk det er koselig å se en serie sammen etter at ungene har lagt seg. Gjør vi ikke det, blir vi jo bare sittende i sofaen med hver sin padde, eller hver sin bok. Alternativt måtte vi dekket på til middag for to med stearinlys og fortrolige samtaler over bordet, men akkurat det gidder vi ikke i en travel hverdag. (Og det var jo hverdagen det var snakk om.)
Jeg synes vi har det fint i hverdagen, jeg, selv om vi helt sikkert kunne anstrengt oss mer for å være romantiske.
Dronningen: Der beskriver du godt hva jeg tenker om saken også.
