Står du på slalåm/snowboard

Har inntrykk av at ganske mange 30-40-åringer ikke gjør det, men det er mulig jeg tar feil?

Poll kommer.

Ja, slalom. Har hytte i en slalombakke. Har stått siden jeg var ganske liten.

Har inntrykk av at dette kanskje er litt stedsavhengig? Veldig mange av våre venner står på ski.

Jeg har utstyr, og er kjører kanskje slalom en gang i løpet av sesongen. Som oftest benytter jeg anledningen til en lang fredelig skitur i eget selskap mens mann og barn kjører slalom. Mannen er tidligere konkurransekjører i slalom, så han syns det er mye mer gøy enn meg.

Jeg får benytte anledningen til å for ørtende gang å minne om at det heter slalÅm på norsk.

Ja, jeg står slalåm. Og jeg er 37 1/2 år. Og jeg startet da jeg var 33-34. Det var kjekt!

snowboard

Gjorde det før.
Mannen er ikke oppvokst med det og da ble det til at jeg ikke gjorde det etter vi ble sammen.
Jeg er oppvokst med slalåm og har stått fra jeg var seks syv år.
Pappa som er 64 år står fortsatt.
Vurdere å begynne igjen, det er jo så herlig på fjellet!: elsker:
Eldste maser om twintip osv., det spørs om han og jeg skal prøve oss litt.

Kjørte slalom i barne-/ungdomsårene, men gikk over til telemark da jeg var et par og tjue. Nå er jeg tilbake til slalom pga skranglete bekken.

Nei!

Jeg har hatt slalåmski på beina to ganger - en gang i tenårene, en gang i tidlig tyveåra. Jeg sverget dyrt og hellig siste gangen at om jeg slapp unna med liv og lemmer i behold, skulle jeg aldri mer forsøke et slikt stunt igjen.

Da jeg var i bunn av bakken var jeg rundjult, mørkeblå, gul og rød på steder jeg ikke visste fantes på kroppen min, og jeg hadde kløyvd underleppe. Jeg hadde dog ikke brukket noe, og jeg var i live.

Løftet mitt om aldri å forsøke meg på noe slikt igjen har jeg holdt, og det akter jeg fortsette med.

Nei, jeg sto på slalåm 5-6 ganger i ungdomsskoletida, men fikk aldri dreisen på det. Ikke noe for meg. Men storesøsteren min på 51 står masse på slalåm.

Jeg kjørte slalåm som barn/pre-ungdom og hadde et 23 års opphold før jeg prøvde det igjen i romjula. Nå har jeg kjøpt meg utstyr for å kunne holde barna med selskap/oppsyn i bakken.

Inagh skrev:

Nei!

Jeg har hatt slalåmski på beina to ganger - en gang i tenårene, en gang i tidlig tyveåra. Jeg sverget dyrt og hellig siste gangen at om jeg slapp unna med liv og lemmer i behold, skulle jeg aldri mer forsøke et slikt stunt igjen.

Da jeg var i bunn av bakken var jeg rundjult, mørkeblå, gul og rød på steder jeg ikke visste fantes på kroppen min, og jeg hadde kløyvd underleppe. Jeg hadde dog ikke brukket noe, og jeg var i live.

Løftet mitt om aldri å forsøke meg på noe slikt igjen har jeg holdt, og det akter jeg fortsette med.

Men hva skjedde? Kunne ikke dette like gjerne skjedd i en langrennbakke? Man pleier jo ikke skade seg i en slalåmbakke med mindre man kjører uvettig/ ikke kan bremse/ blir kjørt ned av en idiot?

Jeg har ikke hatt noen form for ski på bena siden vinteren 2000 eller 2001. Nå har gutta blitt ganske gode på slalåm, så jeg får vel tørke støv av slalåmskiene mine. Vi skal til Trysil i påsken, så da blir det vel noe skigreier på meg og.

Hyacinth skrev:

Men hva skjedde? Kunne ikke dette like gjerne skjedd i en langrennbakke? Man pleier jo ikke skade seg i en slalåmbakke med mindre man kjører uvettig/ ikke kan bremse/ blir kjørt ned av en idiot?

Tenker jeg også. Det må da være maks uflaks.

Jeg står på slalåm.

Hyacinth skrev:

Man pleier jo ikke skade seg i en slalåmbakke med mindre man kjører uvettig/ ikke kan bremse/ blir kjørt ned av en idiot?

Det eneste som ikke skjedde i den rekka der, var vel at jeg ble nedkjørt av en idiot.

Se for deg ungdommelig overmot, sterkt gruppepress, overhodet ingen opplæring eller teknikk, og balanseevnen til ei full kråke, og ta så turen til toppen av bakken.

... Og her snakker vi ikke store bakken heller. Unger på 4-5 år dansa rundt meg der jeg seila på magen med ski og staver i alle retninger.

Aldri, aldri, aldri mer.

Inagh skrev:

Det eneste som ikke skjedde i den rekka der, var vel at jeg ble nedkjørt av en idiot.

Se for deg ungdommelig overmot, sterkt gruppepress, overhodet ingen opplæring eller teknikk, og balanseevnen til ei full kråke, og ta så turen til toppen av bakken.

... Og her snakker vi ikke store bakken heller. Unger på 4-5 år dansa rundt meg der jeg seila på magen med ski og staver i alle retninger.

Aldri, aldri, aldri mer.

Kjenner noe av det der. Det var ikke snakk om å lære å stå på slalåm først for min del heller - jeg skulle bare bli med de andre og ploget meg ned bratte bakker med knall og fall.

Huff. Men det er jo ikke skienes feil. Det er jo det samme å grisekjøre bil uten lappen.

Nei, det er ikke noe for meg. Jeg liker ikke slalåmbakkemiljøet, jeg er redd for å skade meg og bli påkjørt av ville horder, og det innebærer masse bilkjøring på ekle svingete vinterveier. Jeg liker bortoverski. Jeg har vært med guttene mine endel, men står ikke slalåm selv.

Jeg har da aldri skylt på skiene, men når det er sagt, jeg skal som nevnt holde løftet mitt til siste åndedrag er tatt.

Jeg har passert 40 og står egentlig mye slalom nå forhold til årene mellom jeg var 20 og 35 år hvor jeg sto maks en gang i året annenhvert år eller noe. Tok det opp igjen etter vi fikk unger og kjøpte meg nytt utstyr, og har stått mye siden minsten var 3 år og kunne være med i bakken. Så nå har vi det som en familieaktivitet i vintersesongen, også har jeg gjerne et par turen til bakken uten barn også i løpet av sesongen. Men nå siste året så har alle ungene stått alene i store bakker, så da er det ingen hindring i å ha med barna. De er mindre pysete enn meg. Merker det at jeg er mye mere pysete nå enn når jeg sto når jeg var 15-20 år.