Disse kommunene er for små

Jeg lurer litt på hvor mange av de som mener folk er for dumme til å forstå sitt eget beste som egentlig kunne tenkt seg å få sine gamle foreldre innlosjert på sykehjem 2-3 timer med bil unna. Eller at de samme eldre plutselig får oppsigelse av sin sykehjemsplass i posten fordi kommunen skal spare penger og vil ha det juridiske på plass, og dermed sier opp alle plassene, så de med loven i hånd kan stokke rundt om på de eldre for å tjene penger.
Sikker økonomisk lurt. Men det er levende mennesker det er snakk om. For faen!

Og hva er vitsen med å slå sammen, om man skal beholde små avdelinger rundt om kring?
Om to kommuner har hvert sitt helsetun, eller de slås sammen og opprettholdes som to helsetun? Hvor sparte man penger da?

Poenget er at for å møte fremtidens utfordringer når det gjelder omsorg, så trenger vi nok å organisere oss bedre. Denne kronikken sier litt om det: http://www.dagbladet.no/2015/09/03/kultur/meninger/kronikk/lokale/valg15-akershus/40937294/

LaBanga skrev:

Poenget er at for å møte fremtidens utfordringer når det gjelder omsorg, så trenger vi nok å organisere oss bedre. Denne kronikken sier litt om det: http://www.dagbladet.no/2015/09/03/kultur/meninger/kronikk/lokale/valg15-akershus/40937294/

For en utrolig arrogant kronikk.

Det er klart vi må se på hvordan det kan organiseres bedere. Men det er ingen automatikk i at ting blir bedre av å slå sammen kommuner.
Jeg driter i om vi har egen ordfører eller dele kommunestyre med hele regionen. Virkelig. Nabokommuneinnbyggerene er flotte folk og jeg deler gjerne kommune med alle sammen. Det jeg derimot ikke driter i, er hvor legevakta er, hvor langt jeg må kjøre for å møte NAV, hvor idrettshallen er (neida, det er ikke automatikk i at slikt ligger i kommunesenteret, bare nesten 🙄 ) hvor svigermor havner når hun en gang ikke kan ivareta seg selv. De tingene bryr jeg meg ganske mye om.

Men, jeg bor midt i smørøyet og vil uansett ikke rammes av dette om (når) våre kommuner slås sammen.

Floksa skrev:

Og hva er vitsen med å slå sammen, om man skal beholde små avdelinger rundt om kring?
Om to kommuner har hvert sitt helsetun, eller de slås sammen og opprettholdes som to helsetun? Hvor sparte man penger da?

På administrasjon, vikarhåndtering, ferieavvikling og felles innkjøpssystemer. Blant annet.

Kvalitet.

Jeg jobber med et kommuanlt fagfelt og er relativt god. Dvs noen synes jeg er domm, for i kommune XX (liten kommune) ordner slike saker seg i løpet av en dag eller to, mens vi bruker en del uker. Jadda - fordi saksbehandler har ansvaret for fjørten fagfelt og ikke har peiling på lover og regler.

Nenne skrev:

På administrasjon, vikarhåndtering, ferieavvikling og felles innkjøpssystemer. Blant annet.

Men dette er jo ting en del regioner allerede samarbeider om.

Ja, men når man samarbeider over kommunegrensene, så blir det allikevel ekstra administrasjon. Flere sjefer og avdelinger og administrasjoner og politikerstyrte styrer som skal snakke sammen. Får man alt under én administrasjon så vil man spare mye.

LaBanga skrev:

Ja, men når man samarbeider over kommunegrensene, så blir det allikevel ekstra administrasjon. Flere sjefer og avdelinger og administrasjoner og politikerstyrte styrer som skal snakke sammen. Får man alt under én administrasjon så vil man spare mye.

En ting jeg ofte lurer på når man skal spare ansatte i byråkratiet er om man faktisk sparer?
Ofte vil slike innsparinger bety at folk må flytte for å få jobb. Hvor mye sparte egentlig kommunen da?

Når man skal nedbemanne i offentlig sektor er alltid fagforeningene inne, og som regel løser man det med naturlig avgang over tid. I vår intenasjonsavtale er det et helt kapittel om at det skal skje ved naturlig avgang og ingen skal miste jobben. Men man kan risikere å måtte bytte arbeidssted. Forhåpentligvis kan man bruke de overtallige til andre viktige oppgaver i kommunen. Men det vil alltid bli noen ledere som blir degradert og som får samme lønn som før. Men over tid vil man spare inn, om enn ikke på kort sikt. Dette legges selvsagt inn i regnestykket over hvor mye man sparer.

Jeg ser for meg at det kan bli mange fraflyttede grender og mye forbusket tidligere kulturlandskap med færre småsentrum og legekontor og barneskoler.

Siden Alvdal er nevnt - det er kommunen som kom på toppen av listen i "fornøyde innbyggere"-undersøkelsen.

Eg bur i ein kommune som diskuterar samanslåing med ein nabokommune. Det blir svært lange avstandar frå den eine enden av den nye storkommunen til den andre, og kommunikasjonen er til dels kronglete.

På eit eller anna tidspunkt vart det rekna ut at ei samanslåing ville spare rundt 100 000 kroner i administrasjonsutgifter, så det er ikkje spesielt mykje å spare dersom dei ikkje skal legge ned noko. Administrasjonane er små, og det er interkommunalt samarbeid på fleire områder som det er. Til gjengjeld sørgar dei blåblå for at kvar av desse to kommunane blir fråtatt inntekter på rundt 7 millionar kvart år med det nye inntektsystemet dei legg opp til, så vi føler vel at vi tapar uansett kva vi går for.

LaBanga skrev:

Ja, men når man samarbeider over kommunegrensene, så blir det allikevel ekstra administrasjon. Flere sjefer og avdelinger og administrasjoner og politikerstyrte styrer som skal snakke sammen. Får man alt under én administrasjon så vil man spare mye.

Nei det gjør man ikke nødvendigvis.
Mange interkommunale samarbeid innebærer jo nettopp innsparinger administrativt og utvidelse av fagmiljø og at man ikke kjører dobbelt opp. En del slike tjenester er dette hensiktsmessig for, andre ikke.

Jeg tror kommunesammenslåing kan ha svært mange negative konsekvenser i kommunen mannen min kommer fra. Det kan likevel kanskje være nødvendig, men de områdene det er noe igjen å spare går på publikumsnære tjenester og politikk. Mye av det andre er det interkommunale tjenester på allerede.

Østerdalen er et typisk eksempel på et sted hvor jeg er i tvile om hvor mye det er å tjene på sammenslåing, både økonomisk og kvalitetsmessig. Det er 20 mil fra sør til nord på RV 3 gjennom en kommune som Storelvdal. Kommunesentrum i Storelvdal er Koppang. Fra Koppang til neste kommunesentrum nordover, Alvdal, er det 85 km, fra Koppang til Rena (i nabokommunen Åmot i sør, er det over 60 km. Det bor lite folk oppover Østerdalen, men avstandene er så store st mange tjenester uansett må ha lokal tilknytning, og de fleste småkommunene jeg kjenner til, har ikke store administrasjoner hvor det kan spares masse når de slås sammen. Det er begrenset hvor mange administrative stillinger som finnes i småkommunene.

Når det et sagt, er jeg stor tilhenger av interkommunalt samarbeid. Og det er en hel rekke gode eksempler på veldig gode interkommunale samarbeid rundt omkring.

http://youtu.be/9vl3mqLSAMEArg, nå skrev jeg masse om kvalitet og samme krav og små kommuner som i alt for liten grad samarbeider. Samme krav til små og store, noe som er utopisk.

Her et interessant foredrag om kommunereform .


http://youtu.be/9vl3mqLSAME

Gamle nettbrett, ass.....

Vill det vært en løsning at enkelte ting slik som spesialisert saksbehandling og spesialiserer tjenester ble sentralisert? Det ser ikke akkurat lovende ut for frivillige sammenslåinger per idag, og noe må jo gjøres.

pøbelsara skrev:

Vill det vært en løsning at enkelte ting slik som spesialisert saksbehandling og spesialiserer tjenester ble sentralisert? Det ser ikke akkurat lovende ut for frivillige sammenslåinger per idag, og noe må jo gjøres.

Utgangspunktet for kommunereformen er at kommunene skal ha minst like mange og omfattende oppgaver som i dag. Men hvorfor skal de det? Barnevernet er en ting som stadig blir trukket fram som noe små kommuner ikke kan gjøre selv, inhabilitet og manglende kompetanse, etc. Men hvem har sagt at barnevernet skal ligge på kommunene i det hele tatt? Legg det på fylkesnivå, eller "region" som det er blitt så populært å si. Samme med utslippstillatelser og forurensing. Der går allerede mye til fylkesmann og stat; mye bedre å samle det på ett nivå.

Jeg syns debatten har begynt helt i feil ende, og har inntrykk av at mange rundt i kommune-Norge føler det samme. Hva er vitsen med å diskutere tall (7 millioner kroner, 200 kommuner, 10 regioner, 15000 innbyggere), når vi ikke vet innholdet? Hvor mange personer/km kan en hjemmesykepleier serve? Hvor store skal skolene være før man mister stordriftsfordeler? Hvor mange saker er det realistisk at en byggesaksbehandler kan behandle i året? Hva sier egentlig kostratallene? Hva mener vann-og avløpsmenneskene, og hvorfor finnes det ikke flere interkommunale driftsassistanser? Hvor mange snorer kan en ordfører klippe pr dag, før varaordføreren også får fullt frikjøp?

I små kommuner med store avstander er det lite å spare på frikjøp gitt. I sånne kommuner er varaordfører gjerne frikjøpt 20 prosent men får da ikke møtegodtgjørelse/frikjøp til møter. Slås to sånne kommuner sammen må man nesten doble kommunestyrets størrelse og så blir det fort snakk om både diett, mye kjøregodtgjørelse og i enkelte tilfeller overnatting.