Har du en urealistisk frykt for noe unaturlig?

Når det er mørkt ute om kvelden speiler jeg meg ikke i vinduene når jeg er hjemme alene. Jeg er litt redd for at jeg da skal se et spøkelse som løper forbi bak meg. Ikke at jeg tror at de finnes, men likevel...

Nora H skrev:

Når det er mørkt ute om kvelden speiler jeg meg ikke i vinduene når jeg er hjemme alene. Jeg er litt redd for at jeg da skal se et spøkelse som løper forbi bak meg. Ikke at jeg tror at de finnes, men likevel...

Tihi..
Denne var magisk god og da.

Jeg blir skremt av skrekkfilmer/serier, men glemmer det som regel etter noen dager (fordelen med å være gullfisk). Det som har satt sitt spor og aldri blir glemt er killer Bob, han er overalt.

Liker heller ikke åpne trapper eller å gå foran vinduer når det er mørkt.

Jeg er noen ganger redd for å se enten et annet fjes, eller ikke se noe i det hele tatt, når jeg speiler meg.

Divine skrev:

Nå er han med i Lost. Fortsatt creepy ...after all these years.

Å hvem er det?
Jeg hadde det litt som Skremmern en periode...

Da jeg var barn leste jeg en såkalt "historie fra virkeligheten" om en fyr som plutselig syntes at ting var litt merkelig rundt seg og som til slutt skjønte at han hadde tilbragt noen minutter tjue år tilbake i tid, har jeg hatt en irrasjonell frykt for plutselig å reise i tid.

Denne frykten innhenter meg heldigvis ikke så veldig ofte.

Apple skrev:

Å hvem er det?

Horace.

Jeg går ikke på kirkegården alene, ei heller forbi kirker eller i skogen i mørke.

Åh! Haisommer!

Jeg er ikke direkte redd for haier, men jeg får et blaff av den musikken fra filmen inn i hodet, og en helt urealistisk frykt for noe skremmende nede i dypet.

(Dere husker vel musikken?)

Ja, Horace, seff.

Vi satte en gang kamera opp foran Lillegutts seng da han var liten. Bare for å se hva han holdt på med når vi ikke var der.
Da vi så på filmen etterpå sa sambo: "Tenk om vi plutselig hadde sett en hånd foran kamera nå. "

Da hadde jeg ikke så lyst å se på mer.

Nei. Jeg er kjedelig sånn..

Apple skrev:

Ja, Horace, seff.

Vi satte en gang kamera opp foran Lillegutts seng da han var liten. Bare for å se hva han holdt på med når vi ikke var der.
Da vi så på filmen etterpå sa sambo: "Tenk om vi plutselig hadde sett en hånd foran kamera nå. "

Da hadde jeg ikke så lyst å se på mer.

At det skal stå et gjenferd å se på meg gjennom stuevinduet, jeg tar alltid ned persiennene på kvelden.

Apple skrev:

Ja, Horace, seff.

Vi satte en gang kamera opp foran Lillegutts seng da han var liten. Bare for å se hva han holdt på med når vi ikke var der.
Da vi så på filmen etterpå sa sambo: "Tenk om vi plutselig hadde sett en hånd foran kamera nå. "

Da hadde jeg ikke så lyst å se på mer.

Eller høre forvridde stemmer fra babycallen.

Men atte: Om det skulle finnes spøkelser da. Jeg tror ikke på det, men det er klart mange som gjør det. Likevel så er vel alle enige om at de er jo ikke farlige? Det er jo aldri noen som har fått skade eller død som følge av spøkelser, det meste folk forteller er at de har fått en ekkel følelse?

Jeg har i grunnen ikke annet enn at jeg misliker å gå på kirkegårder alene seint om kvelden, legger til at jeg fremdeles går gjennom kirkegården på vei hjem fra jobb om kvelden.

Esme skrev:

Men atte: Om det skulle finnes spøkelser da. Jeg tror ikke på det, men det er klart mange som gjør det. Likevel så er vel alle enige om at de er jo ikke farlige? Det er jo aldri noen som har fått skade eller død som følge av spøkelser, det meste folk forteller er at de har fått en ekkel følelse?

Altså: hvis jeg hadde sett et spøkelse, så hadde jeg jo blitt oppriktig opprørt. Herunder ligger frykten, tenk hvis jeg ser et spøkelse nå. Ettersom et ekte spøkelse aldri har vært ordentlig dokumentert, finnes det jo ingen presedens for hva de kunne funnet på med meg ...

Som barn var jeg dritredd når jeg skulle sove over hos min mormor. Det huset var driitskummelt ... Spesielt på loftet var det mange spøkelser, og jeg husker med skrekk hvordan det var å pile fra badet og inn på soverommet uten å tøre å kikke opp trappen til loftet, av frykt for hva som kunne være der oppe ...

007 skrev:

Jeg husker en X-files-episode der en mann kom "skliende" inn gjennom en ventil. Jeg er ikke særlig glad i ventiler, særlig ikke om kvelden. 😮

Å takk - den episoden husker jeg - for jeg måtte ringe venninna mi og snakke lenge, lenge med henne før jeg turte legge meg for natta etter å ha sett den. Og jepp - jeg var godt over 20 år.

Ellers er jeg vel ikke redd for noe unaturlig - men jeg har en høyst irrasjonell redsel for å drukne i ei myr.

nam skrev:

(Dere husker vel musikken?)

Glitterbarnet nynner den når han bader.

Jeg har for øvrig også haiskrekk og skrekk for alt som er i vann hvor man ikke kan se bunnen. Men jeg mener at det ikke er urealistisk jeg da.

Skremmern skrev:

Jeg er fremdeles litt redd for at den lille jenta med alt håret foran ansiktet skal komme ut av TV-en min.

Jeg ble kurert for skrekkfilmer etter at jeg så The Grudge, og så The Ring kvelden etter. Jeg tror jeg tisset litt på meg når hun kom ut av TV`n. :deler:

Nora H skrev:

Når det er mørkt ute om kvelden speiler jeg meg ikke i vinduene når jeg er hjemme alene. Jeg er litt redd for at jeg da skal se et spøkelse som løper forbi bak meg. Ikke at jeg tror at de finnes, men likevel...

Den har jeg ikke tenkt på, men jeg står ikke og ser ut av vinduene jeg heller, når jeg tenker etter.

Men, varulver er fortsatt min største frykt. Hadde jenta i The Ring kommet på ryggen av en varulv ut av TV`n i en film hadde jeg bare lagt meg ned og dødd litt.