Dere som er store (tykke); hva har dere på dere i svømmehallen?

Jeg kjøper bikini med generøse truser på Bravissimo.

Badetøy blir aldri lekkert på meg, men jeg har ingen problemer med å dra i svømmehallen.

Jeg tror jammen jeg skal kjøpe meg noe nytt fra Bravissimo i år.

Jeg er ca din størrelse tror jeg, og jeg bruker vanlig sort/mørk badedrakt med godt hold i bh-en. Føler meg ikke vel, men ikke uvel heller;) Var i svømmehall nylig, og legger faktisk mye mer merke til de som prøver å skjule seg under store bermudashortser og draktkjoler, enn de som går "vanlig" kledt.

Jeg bruker en vanlig sort badedrakt. Faktisk tror jeg at det er en mammabadedrakt - så den har i alle fall plass til magen! Jeg gir i bunn og grunn regelrett beng i hva jeg har på meg når jeg bader med ungene mine.

En svart badedrakt, med ekstra beskyttelse og løft av brystene, og ekstra knepping i ryggen, som gir inntrykk av at jeg faktisk går inn på midten. Noe som selvsagt ikke stemmer...

Jeg gir litt bæng kjenner jeg i svømmehall/badeland. Jeg er i vannet 95% av tiden lell..

Jeg kjenner jeg er litt misunnelig på dere damer. Dere er tøffe!

Jeg har ikke satt min fot i en svømmehall siden barneskolen, og det skjer nok aldri heller.
På stranda går jeg ikke!
Det eneste stedet jeg kan kle meg i badedraktlignende greier, er når jeg er i USA. Der kan en gå kledd som en fyllesjuk, rosa pingvin med luffekollaps og ingen vil heve så mye som et øyenbryn.

Jeg har en badekjole jeg bruker på terrassen her hjemme i strålende vær, men det er det!

Jeg er høy, jeg er shvær og for å være helt ærlig er jeg ingen blomst!!

Jeg har en fin svart badedrakt fra Bravissimo som holder puppene på plass. Men tipper den blir for liten i år og da vet jeg ikke hva jeg skal bruke ..... eller, jeg "synker" ned på nivå å bestiller samme badedrakt i enda større str (hvis det finnes). 🙄

Jeg skal trå varsomt her, som normalvektig, men jeg syns det er forferdelig trist om folk skal føle at de må gjemme "ikke-perfekte" kropper for folks åsyn. Jeg forstår godt at du ikke føler deg vel etter et sånt angrep, men vær så snill, ikke begynn med burkabadedrakt for det.

En av tingene jeg virkelig liker med svømmehall og fellesdusj er at det eksponerer jentungen min for et veldig bredt utvalg av kropper: skrapa kropper, modellkropper (overraskende få, i grunnen), kropper med en pupp, gamle, skrukkete kropper, tjukke kropper, hengepuppekropper, bleke kropper, brune kropper, hårete kropper, voksede kropper.

Hva slags signaler sender dere dersom dere viser frem for barna at kroppene deres skal gjemmes bort?

All mulig respekt for at du ikke vil la din trygghet og ditt velvære lide for å være et godt forbilde, altså, men trist er det.


Herbalifedamen, altså!


Og ellers er inntrykket mitt at 99% av kvinnene i svømmehallen, uavhengig av størrelse, bruker et bredt utvalg av helt vanlige bikinier og badedrakter.

Polyanna skrev:

En av tingene jeg virkelig liker med svømmehall og fellesdusj er at det eksponerer jentungen min for et veldig bredt utvalg av kropper: skrapa kropper, modellkropper (overraskende få, i grunnen), kropper med en pupp, gamle, skrukkete kropper, tjukke kropper, hengepuppekropper, bleke kropper, brune kropper, hårete kropper, voksede kropper.
.

..og det er rett så sunt for mange av oss voksne også!

Jeg er helt enig med deg, Polyanna. Barna skal se alle kropper og vite at de finnes i alle former og fasonger.
Men for at jeg skal føle meg vel, og være rakrygget, så må jeg finne ut hva jeg kan føle med vel i å ha på meg. Så da er det litt greit å høre hva andre føler seg vel i også.

Men det irriterer meg at hun idiotiske Herbalifedama gjorde meg oppmerksom på at noen ser på, og mener noe om, kroppen min mens jeg svømmer med gutten min. Møkkakjerring altså.

Jeg sleit veldig med dette før jeg fikk barn, og det er ikke direkte morsomt nå heller, men nå merker jeg at det å kunne ta med sønnen i svømmehallen er viktigere enn hva folk tenker om meg. Jeg koser meg sammen med ham der, og gidder ikke være flau over meg selv!

Ja, jeg syns absolutt du skal finne noe du føler deg vel i. Jeg bare håper at det ikke er en burka.


For hva det er verdt: jeg er en som normalt legger veldig merke til fysisk egenart, eller hva jeg skal si, når jeg treffer folk. Det err fordi jeg ikke klarer å skjelne ansiktstrekk fra hverandre i særlig grad. Så jeg SER veldig når folk er brune i huden eller veldig høye eller veldig lave eller veldig rødhårede eller har veldig mye krøller. Eller er veldig tynne eller veldig overvektige. det irriterer meg litt, for i mine første møter med folk, før jeg blir kjent med dem, så står det ofte i veien.

Men ikke i svømmehallen, faktisk. Der blender bare alle inn i en stor masse med "variasjon". Jeg vet at det ikke er almenngyldig, men husk at herbalifemennesker er spesielt trent til å se etter og "jakte på" overvektige, så de har antennene på på en helt annen måte enn i andre, som vaker rundt i svømmehallen, teller hoder på ungene vi har med oss, og ellers tenker mer på egne cellulitter enn andres.

Jeg er en som går i svømmehaller uten å tenke på hvordan jeg tar meg ut, men jeg hadde nok reagert på en sånn herbalifedamekommentar.
Jeg har blitt forsøkt vervet en gang tidligere og det var ikke moro. Det er noe med at andre kommer og forteller at man har et problem som "de" kan gjøre noe med.

Det de har som problem er at de er ofte for et idiotisk verdensomspennende selskap som selger rævva produkter og som lopper folk for penger. Når man i tillegg skrur av sosiale antenner ved salg så er det bare trist i grunnen. Jeg velger å se på det slik, uten at det betyr at jeg takler slike kommentarer bra der og da..

Jeg er en person som nesten utelukkende ser ansiktsuttrykk. Jeg har møtt både Kirsebær og Polyanna, men jeg kunne ikke sagt noe om kroppsfasong om jeg skulle beskrevet dere. Jeg kunne aldri ha gjettet vekt eller høyde. Det var pinlig å være med på ransøvelse den gang jeg var med på sånt. Ansiktsgjenkjennelse derimot.. Der er jeg veldig dyktig og kunne lagt merke til dere begge i en diger folkemengde, samt at dere kunne ha forandret frisyre fullstendig og jeg ville likevel gjenkjent dere.

Noe jeg av og til legger merke til på stranda er mennesker som ser ut som om de vil gjemme seg og ser ut som om de er veldig ukomfortable der.
Det virker ikke som om det er noen nødvendig sammenheng mellom komfort og vekt. De jeg kjenner som er mest ukomfortable på stranda veier en god del mindre enn meg.

Haha, fnatten, da er vi HELT motsatt! Sammen hadde vi jo vært dynamitt som vitner! Hver for oss, derimot...

Badedrakt eller tankini.
Jeg er jo som jeg er.

Folk legger nå merke til de rareste ting. Jeg husker jeg fikk påpekt av en 13-14-åring at jeg hadde hår på leggene, og at det var ganske ekkelt.

Jeg bruker badedrakt i svømmehallen, og syns det er helt OK. Miss Mary har disse badedraktene - hvis man ser etter skjørt og sånn.

Jeg er ikke veldig stor da, men badetøy er ikke min favoritt. Jeg bruker bikini, og jeg synes det er viktig med en der overdelen passer. La litt ekstra i det ifjor, og det føles bra.

Ellers pleier jeg titte meg rundt i svømmehallen og konstatere at det er virkelig folk i alle mulige størrelser, fasonger og badetøy der, så det gjelder å fokusere på at man glir inn i mengden og heller ha det gøy.

Kan vi ikke bare bli enige om at vi blåser i det. Tar på oss noe som dekker underliv og pupper og la det stå til?

Jeg er overvektig og ikke spesielt komfortabel med å vise meg i badetøy. Da jeg ble mamma, måtte jeg imidlertid ta et oppgjør med mitt forhold til egen kropp. Jeg ønsker ikke å målbære til min datter det forskrudde synet på kropp og størrelse som min mor dessverre formidlet til meg. Så jeg kler mine 163 cm og størrelse 48 i en vanlig svart badedrakt med god støtte for puppene og går i svømmehallen med henne. Jeg leker og herjer med henne og har bestemt meg for at jeg neppe er det mest interessante å se på i svømmehallen uansett. Dette har krevd mental trening, men nå er jeg der nesten helt på ordentlig.

For meg er det viktigere å være et godt forbilde for datteren min enn å være et slankt forbilde for henne. Jeg klarer rett og slett ikke å være normalvektig og samtidig ha et normalt forhold til mat. Det mister jeg dessverre på veien mot målet. Så da får jeg bare være overvektig, men heller vise henne et godt kosthold med ordentlige råvarer og en mor som er aktiv. Hun er vant til å se meg naken, og jeg tror faktisk ikke hun reflekterer over at jeg er tjukk. Jeg har nemlig ikke fortalt henne at jeg er det.

Jeg gir stort sett blaffen, og er mer opptatt av at det skal være behagelig å svømme i badetøyet enn hvor mye det dekker. Jeg bruker enten hel badedrakt, eller tankini som jeg liker bedre. Jeg har faktisk også en tankini med skjørt i stedet for bikinitruse.