Hvordan si fra på en pen måte

Jeg passer av og til en katt for en person som er syk, og derfor tilbringer en del tid på sykehus, men også når hen reiser bort.
Katten er full av energi, og vant til å være ute om dagen, men siden jeg bor i en annen by får den ikke være ute hos meg. Den liker å tygge på ting, og i sommer ødela den to usb-ledninger. Og i dag oppdaget jeg at den har tygget på ledningen til laptop-laderen så den virker ikke, og den har klart å lage flere rifter på en av plisségardinene. Jeg begynner å bli litt lei nå, og har mest lyst til å si at jeg ikke kan passe katten mer. Men hvordan sier jeg det, skal jeg fortelle hvorfor, eller dra en hvit løgn? Jeg har allerede sagt ja til å passe katten i midten av desember, så jeg synes jo det er litt dumt å plutselig si nei. :konfliktsky:

Jeg kjenner meg veldig igjen i problemstillingen.

Det beste er kanskje å si det som det er, at katten blir rastløs av å være inne, og derfor ødelegger dine ting?

Lykke til, hilsen konfliktsky.

Ville bare sagt det rett ut som det er. Er jo en veldig forståelig grunn. Beklager,men katten ser ikke ut til å slå seg til ro her og ødelegger ting. Kan dessverre ikke passe katten igjen.

Lett for meg å si her jeg sitter, men jeg tror ærlighet varer lengst. Du ser at katten ikke har godt av å være inne og at du derfor finner det vanskelig å videreføre avtalen.

Vektlegg at katten tydeligvis ikkje trivst så godt hos deg, nevn det han har øydelagt i ein bisetning, og sei at du trur det er betre for katten å bli passa av nokon i nærmiljøet, sidan han ikkje er innekatt.

Tenk på det som ei god øving i å vere tydelig.

vixen skrev:

Ville bare sagt det rett ut som det er. Er jo en veldig forståelig grunn. Beklager, men katten ser ikke ut til å slå seg til ro her og ødelegger ting. Kan dessverre ikke passe katten igjen.

Ja, dette. Jeg er lei for det, men ... osv det over.

Bare ikke si sånn «tror ikke jeg kan passe ham mer…» men «jeg kan ikke!»

Takk for gode forslag. Det er nok best å være ærlig, ja.

"Jeg opplever at katten ikke trives med å være innekatt. Dette ser jeg blant annet fordi den blir rastløs, tygger på ledninger etc. Jeg opplever det ugreit å se at katten tydelig ikke har det så bra hos meg, og kan derfor dessverre ikke passe den mer. Jeg håper du finner noen lokale som kan passe katten isteden så den kan få være ute".

(Jeg har også en utekatt. Kunne aldri latt noen passe den dersom den bare måtte være inne)

nokon skrev:

Vektlegg at katten tydeligvis ikkje trivst så godt hos deg, nevn det han har øydelagt i ein bisetning, og sei at du trur det er betre for katten å bli passa av nokon i nærmiljøet, sidan han ikkje er innekatt.

Dette, eller kennel, det kan vel også være et alternativ?

Gode svar her! Jeg hadde også slitt med å vite hva jeg skulle si, men syns det er gode forslag i tråden.

Kan også nevne at utekatten min for øyeblikket er innekatt. Fordi skilsmisse. Og det funker overraskende bra. Så det at det ikke funker for katten du passer er et tegn på at han ikke trives.

Lurt å få det til å handle om hva som er best for pus. 🙂

vixen skrev:

Ville bare sagt det rett ut som det er. Er jo en veldig forståelig grunn. Beklager,men katten ser ikke ut til å slå seg til ro her og ødelegger ting. Kan dessverre ikke passe katten igjen.

Dette.

Der vi bodde før hadde leieboeren til naboen katt. Vi likte den godt, det visste han. Så vi sa ja til å passe den en uke. Vel, den uken ble til flere måneder og til slutt måtte jeg si at det ikke gikk. Katten ble til slutt omplassert; det beste for alle.

Vær ærlig!

Det er ikke sikkert hen burde hatt katt i det hele tatt, men det skal jeg ikke si noe om. Det er ikke alltid så lett for folk å innse sånt. Jeg har ihvertfall innsett at jeg skal ikke ha katt med det første.

Syns vixen sitt forslag var best. Bare si at kan ikke passe den mer. Ikke noen løsningsforslag eller annet som kan være grunnlag for diskusjoner og så plutselig sitter du der med katta igjen.

Men nå kom jeg til å tenke på en annen tråd der du skrev at kanskje Ts hadde fått nok svar, så vet ikke om jeg tør å trykke publiser på dette...

Om du ikke vil konfrontere personen er det helt OK å sende en sms altså. Jeg gjorde det selv. Personen var ikke hjemme.

-ea- skrev:

Syns vixen sitt forslag var best. Bare si at kan ikke passe den mer. Ikke noen løsningsforslag eller annet som kan være grunnlag for diskusjoner og så plutselig sitter du der med katta igjen.

Men nå kom jeg til å tenke på en annen tråd der du skrev at kanskje Ts hadde fått nok svar, så vet ikke om jeg tør å trykke publiser på dette...

Ikke vær redd for det. Jeg takler det altså. 😉 Det siste året har jeg fått større forumselvtillit. Før var jeg redd for å motsi, og å stå for det jeg mener. Nå gjør jeg det lett. Og det jeg skrev i den andre tråden hadde jeg aldri gjort før. For hvorfor skulle de kloke, reflekterte folka her ha noen interesse av å høre på mine meninger.
Er forøvrig enig i at jeg ikke bør komme med løsningsforslag. Har litt for lett for å gjøre det.

Angående katten så er et annet moment min egen mentale helse og livssituasjon et moment. For jeg har ikke mye overskudd til en menneskekjær katt nå kjenner jeg.

Men du, ikkje utsett dette. Dette er ein liten ting som kan løysast raskt. Send ein sms til eigaren, slik at du får det bort frå alt det andre du grubler på nå.

Skal prøve. Det er den vanskelige biten, vil ikke gi hen problemer når hen er syk.

frukt skrev:

Skal prøve. Det er den vanskelige biten, vil ikke gi hen problemer når hen er syk.

Skjønner 100% hvordan du tenker og det er veldig lett for meg å sitte her og si at du ikke skal føle det slik. Teori og praksis osv. Men jeg er enig med nokon, riv plasteret av såret og send meldinga.