Hvis en mann ligger ved Akerselva og blør...

LilleLeo skrev:

Det er helt hårreisende. Om man er ruset eller ikke, spiller ingen rolle om man blør fra et stort sår i hodet, og er skadet.

Jeg ville så absolutt ha stoppet å skaffet han hjelp!

Selvsagt ville jeg stoppet og spurt om vedkommede ville ha hjelp. Ruset eller ikke. Så lenge mannen ikke virker helt rabiat og ustabil. (da ville jeg ha ringt etter hjelp mens jeg holdt meg litt på avstand.)
Har arbeidet som vekter i flere år, og har vært oppi endel slike situasjoner. Blir derfor ikke så utrygg i slike situasjoner.(burde vel kanskje være litt mere forsiktig til tider )

Selvsagt skal man stoppe og hjelpe.

Lenam skrev:

Tror dere ambulansen vil komme da? Nei!

Ikke si at ambulansen ikke vil komme. Det er ikke de som kjører ambulanse som bestemmer om de skal reise ut eller ikke, det er AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), altså dit du kommer når du ringer 113 som avgjør dette. Sender ikke de ut ambulanse, har heller ikke ambulansepersonellet hørt noe om henvendelsen. Ambulansen kan nemlig ikke nekte å reise ut hvis AMK/113 sender de ut.

Jeg går ikke forbi bare sånn uten videre. Jeg prøver å hjelpe det jeg kan, men hvis folk virker aggressiv holder jeg meg på avstand og ringer 112 eller 113.

Huff, dette er trist lesning. Ikke overraskende dessverre. Har man skadet seg og er ute av stand til å hjelpe seg selv, er ikke rusinntak interessant spør du meg. (Med mindre man har mistanke om overdose selvsagt, og før eventuell medikamentdosering avgjøres.)

Jeg er nysgjerrig på hva slags opplæring helsepersonell får i forhold til folk som har rusproblemer. Jeg kjenner en sykepleier som klager over plagsomme rusmisbrukere, som absolutt skal ha mer smertestillende enn andre. Selvsagt skal de har mer smertestillende enn andre! De har jo mye høyere toleranseterskel, og doseringen jeg ville fått ved en skade - kan være ren tortur for en person med rusavhengighet. Jeg har vært borti flere personer med slike holdninger, og det gjør meg skikkelig forbanna!

Jeg har også som flere nevner her opplevd at rusinntak er svært så viktig for helsepersonell ved skader. Jeg har kjenskap til folk (uten rusproblemer og som ikke er beruset) som har blitt slått ned, eller dopet ned på byen - hvor skaden oppleves mindre interessant enn rusinntaket når de trenger hjelp. Og hvor de blir mistrodd når de sier de har drukket lite eller ingenting.

Holdningene ovenfor folk med et rusproblem er fryktelig trist, og diskusjoner som dette er kanskje viktige for å endre holdninger. Jeg nekter å tro at alle på FP ville stoppet i tilfellet hovedinnlegger beskriver alfaCharlie forteller om. Det er egentlig forståelig også, for det dreier seg (kanskje?) om kunnskapsmangel og redsel. Selv var jeg livredd folk som åpenbart var ruset før jeg selv begynte i en jobb hvor jeg kom i daglig kontakt med med folk som er ruset. Årsaken til at folk ikke hjelper er nok litt mer komplisert enn at folk ikke bryr seg.

Niks. Jeg stopper ikke og hjelper folk. Jeg tør ikke.

Det finnes riktignok unntak. Hvis det f.eks. er eldre mennesker, eller barn, eller folk med barn, og jeg SER at de skader seg, da hjelper jeg. Men å gå bort til en som ligger ved Akerselva og blør, det ville jeg ikke gjort, nei.

bina skrev:

Niks. Jeg stopper ikke og hjelper folk. Jeg tør ikke.

Det finnes riktignok unntak. Hvis det f.eks. er eldre mennesker, eller barn, eller folk med barn, og jeg SER at de skader seg, da hjelper jeg. Men å gå bort til en som ligger ved Akerselva og blør, det ville jeg ikke gjort, nei.

Pingle. Hva pokkern kan en stakkars mann som ikke klarer å reise seg opp gjøre mot deg?

: provosert :

alfaCharlie skrev:

Pingle. Hva pokkern kan en stakkars mann som ikke klarer å reise seg opp gjøre mot deg?

: provosert :

Burde kanskje presisert at jeg ikke tar i blod, uansett hvordan folk ser ut utenpå. Jeg tar ikke sjansen på å pådra meg smitte.

Hadde jeg derimot vært utstyrt med solide gummihansker, så kanskje. Men jeg ville heller ikke gitt munn-mot-munn uten å ha maske.

Dessuten ser jeg situasjonen an. Jeg mener at ut i fra beskrivelsen i hovedinnlegget ville jeg ikke valgt å hjelpe. Delvis fordi personen sannsynligvis var ruset, og delvis fordi han ikke var så veldig hardt skadet. Et kutt i hodet kvalifiserer normalt ikke til ambulanse. Grunnen til at han ikke greide å reise seg var mest sannsynlig at han var ruset. Og fordi han var ruset måtte han ha hjelp av akuttbil eller ambulanse. Ut i fra hovedinnlegget oppfatter jeg at det dessuten var "ett minutt" fra legevakten, noe som tilsier at vedkommende sikkert kunne gått. Eller rettere sagt - hvis jeg hadde falt og slått meg måtte jeg enten gått eller tatt drosje. Men fordi dette var en rusmisbruker greide han ikke stå på beina, og han ville mest sannsynlig ikke fått drosje.

Jeg vegrer meg også mot å få blod på hendene med mindre det er familie, men det er ikke alt blodet fra de heller jeg vil ha på meg. Vurderer å skaffe engangshansker til å ha i lommen.

annemede skrev:

Jeg vegrer meg også mot å få blod på hendene med mindre det er familie, men det er ikke alt blodet fra de heller jeg vil ha på meg. Vurderer å skaffe engangshansker til å ha i lommen.

Jeg har vurdert å skaffe hansker til å ha i bilen. Hadde noen i førstehjelpsputa i bilen før, men de ble brukt en gang, og siden ikke erstattet. Men jeg tror ikke realistisk sett at jeg kommer til å gå med engangshansker i lommen. Er tross alt ganske sjelden jeg dumper over fremmede, blødende mennesker. Men tanken er ikke dum.

bina skrev:

Burde kanskje presisert at jeg ikke tar i blod, uansett hvordan folk ser ut utenpå. Jeg tar ikke sjansen på å pådra meg smitte.

Hadde jeg derimot vært utstyrt med solide gummihansker, så kanskje. Men jeg ville heller ikke gitt munn-mot-munn uten å ha maske.

Dessuten ser jeg situasjonen an. Jeg mener at ut i fra beskrivelsen i hovedinnlegget ville jeg ikke valgt å hjelpe. Delvis fordi personen sannsynligvis var ruset, og delvis fordi han ikke var så veldig hardt skadet. Et kutt i hodet kvalifiserer normalt ikke til ambulanse. Grunnen til at han ikke greide å reise seg var mest sannsynlig at han var ruset. Og fordi han var ruset måtte han ha hjelp av akuttbil eller ambulanse. Ut i fra hovedinnlegget oppfatter jeg at det dessuten var "ett minutt" fra legevakten, noe som tilsier at vedkommende sikkert kunne gått. Eller rettere sagt - hvis jeg hadde falt og slått meg måtte jeg enten gått eller tatt drosje. Men fordi dette var en rusmisbruker greide han ikke stå på beina, og han ville mest sannsynlig ikke fått drosje.

Man er ikke nødvendigvis nødt til å ta i blod for å hjelpe.

Og hvis du hadde giddet å lese, så hadde du sett at han TRENGTE hjelp, og at han ikke klarte å reise seg. Da er det vanskelig å gå.

Men selvfølgelig. Jeg klarer nok ikke lære deg empati og respekt for medmennesker som er i vanskelige situasjoner gjennom et innlegg i et forum.

Jeg hadde stoppet.

alfaCharlie skrev:

Man er ikke nødvendigvis nødt til å ta i blod for å hjelpe.

Og hvis du hadde giddet å lese, så hadde du sett at han TRENGTE hjelp, og at han ikke klarte å reise seg. Da er det vanskelig å gå.

Men selvfølgelig. Jeg klarer nok ikke lære deg empati og respekt for medmennesker som er i vanskelige situasjoner gjennom et innlegg i et forum.

Misforsto jeg da hovedinnlegget? Var ikke essensen:

• Mannen blør fra et kutt i hodet
• Han befinner seg et halvt minutt fra legevakten
• Han er ruset
• Alt han vil er å få vite nødnummeret (underforstått: mannen er bevisst, han er våken, han har telefon)
• Han ble ikke tatt på alvor av nødsentralen

Jeg mener at man KUN ringer nødsentralen hvis det står om liv eller død. Du ringer ikke 113 fordi barnet ditt har øreverk eller du har vondt i halsen, ei heller for kuttskader. Du ringer 113 når det står om liv, og rask legebehandling er helt nødvendig for å overleve. Du ringer 113 når noen får hjerteinfarkt eller ikke puster, eller hovedpulsåra er revet over og blodet spruter.

Slik jeg oppfatter deg så syns du at nødsentralen skulle hjulpet denne mannen fordi han ikke greide å hjelpe seg selv. Selv om hovedårsaken til at han ikke greide å hjelpe seg selv var at han var ruset.

Jeg skjønner at du opplevde situasjonen som dramatisk og opprørende. Jeg har selv vært i en lignende situasjon, hvor jeg var den som hjalp et skadet menneske. Det gjør noe med en, og man tenker mye på det, det tror jeg er helt naturlig. Men jeg tror at man når man står midt oppi situasjonen kan ha lett for å feilvurdere. Et blødende sår i hodet er ikke nødvendigvis livstruende.

bina skrev:

Misforsto jeg da hovedinnlegget? Var ikke essensen:

• Mannen blør fra et kutt i hodet
• Han befinner seg et halvt minutt fra legevakten
• Han er ruset
• Alt han vil er å få vite nødnummeret (underforstått: mannen er bevisst, han er våken, han har telefon)
• Han ble ikke tatt på alvor av nødsentralen

Jeg mener at man KUN ringer nødsentralen hvis det står om liv eller død. Du ringer ikke 113 fordi barnet ditt har øreverk eller du har vondt i halsen, ei heller for kuttskader. Du ringer 113 når det står om liv, og rask legebehandling er helt nødvendig for å overleve. Du ringer 113 når noen får hjerteinfarkt eller ikke puster, eller hovedpulsåra er revet over og blodet spruter.

Slik jeg oppfatter deg så syns du at nødsentralen skulle hjulpet denne mannen fordi han ikke greide å hjelpe seg selv. Selv om hovedårsaken til at han ikke greide å hjelpe seg selv var at han var ruset.

Jeg skjønner at du opplevde situasjonen som dramatisk og opprørende. Jeg har selv vært i en lignende situasjon, hvor jeg var den som hjalp et skadet menneske. Det gjør noe med en, og man tenker mye på det, det tror jeg er helt naturlig. Men jeg tror at man når man står midt oppi situasjonen kan ha lett for å feilvurdere. Et blødende sår i hodet er ikke nødvendigvis livstruende.

Ok. Store bokstaver denne gangen. HAN KLARTE IKKE REISE SEG! Om det var fordi han var full eller fordi han hadde slått seg, er av minde betydning. Han trengte hjelp.

Jeg skjønner jo at du mener at han ikke fortjente hjelp siden han var en sånn fæl og skummel rusmisbruker. Deg om det.

Hele debatten om 113 er allerede tatt, og jeg har allerede gjort det klart at det ikke var en ambulanse vi ventet på, men en utepatrulje.

Det som virkelig, virkelig provoserer meg er at noen har hjerte til å gå rett forbi. Sånne som deg.

alfaCharlie skrev:

Ok. Store bokstaver denne gangen. HAN KLARTE IKKE REISE SEG! Om det var fordi han var full eller fordi han hadde slått seg, er av minde betydning. Han trengte hjelp.

Jeg skjønner jo at du mener at han ikke fortjente hjelp siden han var en sånn fæl og skummel rusmisbruker. Deg om det.

Hele debatten om 113 er allerede tatt, og jeg har allerede gjort det klart at det ikke var en ambulanse vi ventet på, men en utepatrulje.

Det som virkelig, virkelig provoserer meg er at noen har hjerte til å gå rett forbi. Sånne som deg.

Hvis du har behov for noen å være sint på, so be my guest. :storsinnet:

Jo, det er vesentlig om mannen er ruset eller ikke.

bina skrev:

Hvis du har behov for noen å være sint på, so be my guest. :storsinnet:

Jo, det er vesentlig om mannen er ruset eller ikke.

Storsinnet er vel det motsatte av det du er.

Og selvfølgelig ser jeg at det er et poeng om de er ruset eller ikke, men ikke avgjørende for om de er verdig hjelp eller ei.

alfaCharlie skrev:

Storsinnet er vel det motsatte av det du er.

Og selvfølgelig ser jeg at det er et poeng om de er ruset eller ikke, men ikke avgjørende for om de er verdig hjelp eller ei.

Det er avgjørende for graden av hjelp. Om en ruset person ikke kan reise seg er ikke det nødvendigvis grunnlag for å sende ut ambulanse eller akuttbil.

bina skrev:

Det er avgjørende for graden av hjelp. Om en ruset person ikke kan reise seg er ikke det nødvendigvis grunnlag for å sende ut ambulanse eller akuttbil.

Men du sa jo at du ikke ville hjulpet. For det turte du ikke. Og en ruset person som BER om hjelp på en eller annen måte, synes jeg absolutt er klar nok til at han er verdig en legesjekk o.l. Neste gang skal jeg selvfølgelig spørre om nr. til fastlegen.

alfaCharlie skrev:

Men du sa jo at du ikke ville hjulpet. For det turte du ikke. Og en ruset person som BER om hjelp på en eller annen måte, synes jeg absolutt er klar nok til at han er verdig en legesjekk o.l. Neste gang skal jeg selvfølgelig spørre om nr. til fastlegen.

Nå blander du litt. Det ene spørsmålet er hva den enkelte av oss ville gjort, det andre spørsmålet hva man kan forvente av nødsentralen.

Jeg tar ikke i blod, nei. Og jeg går ikke bort til vilt fremmede som ber om hjelp. SPESIELT ikke rusmisbrukere. Dessverre er det blitt sånn at man kan ikke være sikker på at en som ber om hjelp faktisk trenger det. Problemet er at vi aldri kan vite. Kanskje trenger personen virkelig hjelp, og det står om liv. Men kanskje er det bare spill og lureri, og når de får deg på nært nok hold så blir du ranet eller slått ned eller voldtatt.

For meg personlig har det derfor blitt sånn at jeg siler folk - på utseende. Ser jeg en gammel dame som faller på glattisen iler jeg til for å hjelpe. Jeg stopper heller ikke uten videre for å hjelpe ved tilsynelatende biltrøbbel. Og har det skjedd en ulykke så stopper jeg hvis jeg er først til stedet, og hvis det ikke ser ut til at noen allerede har kontroll. Men jeg stopper ikke bare for at noen står i veikanten med panseret åpent og vifter med et fortvilet blikk.

Akkurat dette er en vurdering hver og en av oss må gjøre.

Når det gjelder alarmsentralen, ambulanser, akuttbiler og den slags, så blir vurderingen en annen. De kan da i anstendighetens navn ikke rykke ut hver gang en eller annen rusmisbruker ikke greier å stå på beina. Selv om de har et sår eller har vondt i hodet.

Jeg hadde stoppet, og prøvd å få tak i hjelp.

bina skrev:

For meg personlig har det derfor blitt sånn at jeg siler folk - på utseende. Ser jeg en gammel dame som faller på glattisen iler jeg til for å hjelpe. Jeg stopper heller ikke uten videre for å hjelpe ved tilsynelatende biltrøbbel. Og har det skjedd en ulykke så stopper jeg hvis jeg er først til stedet, og hvis det ikke ser ut til at noen allerede har kontroll. Men jeg stopper ikke bare for at noen står i veikanten med panseret åpent og vifter med et fortvilet blikk.

Akkurat dette er en vurdering hver og en av oss må gjøre.

Jeg er enig med bina. Jeg prøver å være et empatisk og hjelpende menneske, men jeg siler andre ja. Foretar en risikovurdering oppi hodet før jeg tilbyr min hjelp.