Hvor mye må man tjene for å bruke tusenvis av kroner på et klesplagg?

Nå har ikke jeg tenkt å fritte noen ut om lønn!

Men jeg lurer på om man må ha en sinnsyk høy lønn for å handle i de dyreste butikkene, eller om man bare har helt andre prioriteringer enn meg.

Jeg har nemlig stor forståelse for at man ønsker kvalitetsklær, og det er vel liten tvil om at snittet og materielene er mye bedre på dyre klær.

Men selv kan jeg ikke se for meg at det noen gang skal være mulig for meg å stort sett handle dyre plagg.
Vi tjener ganske så bra til sammen, vi. Men likevel er det stort sett HM klær i skapet mitt.
Det er kanskje bare en uoverstigelig terskel for meg å skulle bruke MYE penger på ETT plagg...

Jeg prøver å omstille hjernen min på at jeg slett ikke trenger 40 billige HM gensre - det hadde vært bedre å ha 15 dyre, fine gensre i skapet.

Men det var dette med nye vaner ...

Fortell gjerne litt om hvordan dere prioriterer, hvilke plagg dere kjøper dyrt - og hvilke merker som er favoritter!

Det handler nok mye om prioriteringer også. Det kunne ikke falt meg inn å prioritere dyre plagg så sant det ikke er snakk om plagg som bør være av god kvalitet (barnehagedresser, turtøy osv). Jeg handler det meste på H&M, Kappahl og lignende, og er fornøyd med det. Bruker heller penger på andre og viktigere ting, men det er jo MINE prioriteringer. 🙂

Mer enn jeg noen gang kommer til å tjene. 😀

Tja, jeg føler liksom at man da må tjene bortimot uendelig . Jeg har bra lønn selv, men synes aldri det er verdt å bruke flere tusen på et klesplagg. Før handlet jeg mye på Benetton og litt "halvdyre" butikker, men nå foregår all shopping som hastesak og jeg er stort sett på HM. Jeg bryr meg rett og slett ikke så mye om det lenger, det eneste er at jeg kan kjøpe gode dongeri til opp under tusenlappen.

Jeg vet ikke. Jeg har akkurat startet å interessere meg for klær. For meg er ikke grunnen at jeg tjener så mye bedre enn før. Det vil si jeg tjener mye bedre enn før, men så er jo jeg og mannen baklengsmillonærer (til info: En baklengsmillonær er en som har 1 millon eller mer i gjeld eller lån) + to barn så nettoen er ikke så mye bedre enn før. Men jeg har alltid tidligere hatt en veldig ustabil vekt, og det frister ikke så mye å bruke tusenvis av kroner på klær som man kanskje kan bruke en gang (det er mange klær som har lidd den skjebnen hos meg). Nå er vekta stabil, kanskje litt tyngre enn den burde, men det gir jeg meg beng i. Stabil vekt er bedre enn jo-jo. Og nå kjenner jeg at det er litt gøy å handle klær, men jeg er enda laaaaangt unna å bruke tusenvis av kroner på alle plaggene jeg handler.

Når det er sagt så tror jeg nok det er lett å få feil inntrykk av handlevanenene til folk på nett. De fleste viser vel frem de mest "spesielle" kjøpene sine. 🙂

Jeg har også en anstendig lønn, men handler stort sett bare i billige butikker. Jeg er ikke interessert nok i klær til at jeg gidder å bruke mye penger på det. Imidlertid har jeg blitt mer kresen på gode sko, rett og slett fordi jeg har oppdaget at skinn faktisk puster bedre enn plast, og at noen såler er bedre å gå med enn andre.

Jeg er interessert i klær og tjener OK, men er så gnien av natur at det er uaktuelt for meg å kjøpe plagg i fleretusenkronersklassen. Det måtte i så fall være et spesielt produkt som det finnes få av og som passer perfekt til meg hva stil, detaljer, snitt og farger angår. Å kjøpe anonyme plagg i dyre dommer gidder jeg i alle fall ikke.

Det kommer an på andre ting enn lønna for meg. Da jeg var student kunne jeg godt finne på å blåse noen tusen kroner på en gallakjole og leve på knekkebrød resten av semesteret.

Elinblu skrev:

Jeg er interessert i klær og tjener OK, men er så gnien av natur at det er uaktuelt for meg å kjøpe plagg i fleretusenkronersklassen. Det måtte i så fall være et spesielt produkt som det finnes få av og som passer perfekt til meg hva stil, detaljer, snitt og farger angår. Å kjøpe anonyme plagg i dyre dommer gidder jeg i alle fall ikke.

Signerer Elinblu her, bortsett fra lønna mi ikke er all verden. :sykepleier:

Jeg tror nok en må tjene likt som de kongelige. Sånn ca. 7-8 mill i året. Hvis
jeg hadde tjent det så kanskje jeg hadde handlet mer eksklusivt. Nå holder
en barnehagedress til 800 kr for meg, Reima på salg i januar. Prøver å unngå
klær som lett blir ødelagte, eks wearhouse.

Aner ikke. Jeg kommer uansett aldri til å gjøre det. Hvis det ikke dreier seg om brudekjole eller noe sånt da.

Jeg kjöpte stadig dyrere (i stedet for mer) ettersom inntekten min steg, men en gang naadde jeg grensen; Les: Det er mange klaer som jeg rett og slett aldri ville kjöpt fordi de er saa dyre at jeg ikke synes de er verdt prisen - uansett hva jeg tjener (dog har jeg ikke naadd kongelig inntekt enda saa hvem vet 😉 ).

Mer enn lønnstrinn 42 med 20% omsorgsperm, i hvert fall. Jeg får utbetalt 14000 per måned.

Eg ser det poenget med at det er betre med 5 overdelar i dyr og skikkelig kvalitet og snitt enn 50 i billigutgåve i varierande snitt og kvalitet.

Mitt problem er at eg er svært usikker. Eg kan gjerne kjøpe klær og sko som er fine i butikken, men etter ei stund lurer eg på kva i hulaste eg tenkte på😕 Dermed kan klær bli hengande fullstendig ubruk eller brukt berre ein gong.

Derfor tør eg ikkje gå ut og svi av mykje pengar på dyre klær/sko. I tillegg er det den vesle detaljen; eg har slett ingen inntekt som muliggjer slike innkjøp🙄

Vår økonomi tillater at jeg kan kjøpe noen dyre klær i mnden, men jeg får meg bare ikke til å gjøre det, også har jeg ikke en jobb som krever at jeg kommer i dyre klær heller..

Jeg har handlet endel dyrt designertøy på salg. Det dreier seg om tidløse kjoler, skjørt og skjorter. Klær som har noe ekstra og som ikke er masseprodusert.

Akkurat nå er jeg student og kjøper knapt klær, men jeg har en intensjon om å handle færre, men dyrere klær når jeg begynner å tjene penger. Det er flere grunner til det. For det første er kvaliteten bedre, klærne holder fasong, farge og stil lenger. For det andre har jeg ikke lyst til å bidra til den enorme andelen klær som kastes i vesten, av miljøhensyn.

Jeg shopper aldri en haug med klær fordi det er billig feks
Jeg pleier vanligvis å tenke over det jeg skal kjøpe litt (henger av og tenker litt)
Kjøper heller en topp til 1000,- enn fire til 199,- eller 299,- , pga egenarten og kvaliteten på den som er dyrere
Jeg mener at jeg har igjen for å kjøpe kvalitet, sjelden har mine dyre plagg blitt stygge eller uformelige i vask
Dessute syntes jeg at olabukser i de litt dyrere prisklassene har en helt annen passform, ihvertfall til min 42 år gamle kropp

Man trenger ikke å ha inntekt i flere millioners klassen for å kunne kjøpe seg dyre klær, men man trenger bare ikke å kjøpe store mengder rimelige klær.

Dessuten, enkelte ting feks den Marc Jacobs trenchen som jeg betalte mye for, den sparte jeg til.Gjør heller det enn å kjøpe en som jeg ser igjen på flere mennesker.Ha noe som er litt mer unikt.

Jeg må ikke ha på dyre klær i jobben min, men jeg må være pent kledd.

Jeg er litt lat og småsær og handler stort sett bare i noen få butikker, og der får jeg alltid rabatt på det jeg handler.
Jeg gidder ikke og orker ikke å bruke masse tid på å gå i mange butikker for å kikke.Det gjør jeg en sjelden gang, når Vimjer er på besøk, men da er ølstopp lagt inn

En trenger ikke ha skapene fulle av designerklær, men å ha ett og annet "kirsebær" til å ha på seg når man skal noe spesielt er jo kjekt da 😉 Et designerplagg kan jo også kombineres med et "billigplagg" f.eks en råfin tunika i en høyere prisklasse med en singlet fra H&M under, ingen som ser det 😀 Det gjelder å tenke litt når man gjør innkjøp 🙂

Slettet.