Hva kan man gjøre for å gjøre livet litt bedre for andre?

Jeg satt og tittet gjennom en bildeserie av små, fine hverdagsglimt, og spesielt det siste bildet traff noe i meg.

Jeg ønsker virkelig å kunne gjøre noe for de som trenger det, men jeg kjenner samtidig at jeg også blir veldig trist av å tenke på hvor mange av tiggerne i gaten som har kyniske bakmenn som utnytter dem.

Jeg føler ofte at den hjelpen vi gir vel så mye kommer andre, mindre trengende til gode. Og jeg lurer også på i hvilken grad den bidrar til "hjelp til selvhjelp", altså en faktisk mulighet til å komme seg ut av den verste fattigdommen. Så er spørsmålet, hva kan man gjøre, som virkelig kan bety noe for andre?

Bare en liten kommentar til dette med kyniske bakmenn og rumenske tiggere. Jeg mener å ha lest at det er lite sannsynlig at de som tigger på gata her egentlig samler penger til rike bakmenn. Inntekten er rett og slett for liten til at det er særlig sannsynlig. Jeg skal se om jeg finner igjen artikkelen.

Det er organisasjon som har startet nå for å jobbe med de rumenske tiggerne, kanskje de har tips eller trenger støtte? Det går også an å engasjere seg i røde kors som gjør mye for vanskeligstilte barn og ungdom, frivillighetsentralen, bli besøkskontakt på asylmottak eller bli besøkshjem.

Vi har tenkt at det beste vi kan gjøre er å være aktive i lokalmiljøet. Vi har engasjert oss i skoleaktiviteter og mannen er aktiv som fotballtrener. De fleste idrettsaktiviteter for barn er avhengig av at foreldre deltar frivillig for å kunne fortsette.¨

I tillegg er vi i tankeboksen på å bli besøkshjem. Vi orker ikke påta oss fullt ansvar som fosterforeldre, men vi vil gjerne være avlastningshjem for et barn som trenger en ekstra familie noen helger og litt av ferien.

Dette er en innsats som er mulig å kombinere med familie og jobb. Når barnene blir større og tiden strekker litt lenger til planlegger jeg å arbeide med frivillig leksehjelp. Særlig på ungdomsskole og videregående nivå er det en del som trenger hjelp de ikke kan få hjemme og det er en liten innsats for å hjelpe noen videre i livet.

Tallulah skrev:

Bare en liten kommentar til dette med kyniske bakmenn og rumenske tiggere. Jeg mener å ha lest at det er lite sannsynlig at de som tigger på gata her egentlig samler penger til rike bakmenn. Inntekten er rett og slett for liten til at det er særlig sannsynlig. Jeg skal se om jeg finner igjen artikkelen.

Det er organisasjon som har startet nå for å jobbe med de rumenske tiggerne, kanskje de har tips eller trenger støtte? Det går også an å engasjere seg i røde kors som gjør mye for vanskeligstilte barn og ungdom, frivillighetsentralen, bli besøkskontakt på asylmottak eller bli besøkshjem.

Her er en link til noe som er skrevet om det T sier i første avsnitt. http://www.nova.no/id/25449

Interessant artikkel. Men mer interessant hadde det vært om vi kunne utviklet en strategi for å gi disse menneskene sesongarbeid som de faktisk kunne tjent godt med penger på. Jeg innbiller meg i alle fall at de aller fleste foretrekker arbeid fremfor tigging. Spørsmålet er bare hvordan man får det til...

Jeg er heldig og har en stor og hyggelig familie og omgangskrets. Vi hjelper hverandre etter behov, og jeg forsøker å være flink til å finne på lure ting som er hyggelig og hjelpsomt der det er behov. Inviterer på middagsbesøk, tar med en dessert i større familiesamlinger, ta med hjemmebakte rundstykker til nybakt barselsvigerinne. Bidrar til et sosialt og hyggelig miljø ved å være til stede i nabolaget.

Vi inviterte barnehagen på besøk i hagen her sist fredag. Slike tiltak er et overskuddsfenomen. Ikke noe jeg gjør når det er slitsomt og vanskelig, men en måte å bidra positivt med det vi kan og har kapasitet til.

På et mer overgripende samfunnsnivå har jeg ingenting å skryte av, bortsett fra fast trekk til Sos-barnebyer (tiende).

På samfunnsnivå gjør jeg ingenting å skryte av akkurat nå.

Mht bakmenn og tigging. Jeg vet ikke hvordan de er organisert, men jeg vet ihvertfall at ved min jobb har de en felles møteplass, der de kommer om morgenen og får utlevert diverse effekter av en mann i varebil, før de går hvert til sitt. Så en eller annen form for organisering er det jo.

Sorry, det var en avsporing.

Vi står på i forhold til lokalmiljøet, FAU, søttende mai-komite, idrettslag osv. Vi gir blod. Vi hjelper naboer og venner. Vi har åpent hus for alle ungenes venner og små naboer.

Besøkshjem eller fosterhjem er helt uaktuelt så lenge vi har bittesmå barn selv. På sikt, kanskje, men nå er det unger, jobb, oppussing og prøve å ha et slags liv mellom slagene.

For meg har det heller ikke vært aktuelt å være besøkshjem før jeg hadde større barn. Men det har jeg nå.

Det vi har prøvd å gjøre er å være inkluderende i forhold til jentenes klassekamerater. Å ta den ekstra telefonen som kanskje gjør at en elev kommer på avslutninger og arrangementer dersom foreldrene ikke kan lese lappene. Å tilby å ta et ekstra barn med i bilen slik at hun som har tre yngre søsken hjemme slipper å tenke på transport. For da ender det så ofte med at de samme barnene aldri er med.

Takk Blå, det er nok sånne ting jeg er best på i praksis. Se folk rundt meg og tilby hjelp der jeg kan hjelpe. Samtidig lar jeg andre få lov til å hjelpe meg når det trengs. Det er nemlig ganske fint å få være den som hjelper også innimellom, istedenfor å se at folk sliter og strever og skal klare alt selv fordi de ikke skal være til bry.

Blå skrev:

Det vi har prøvd å gjøre er å være inkluderende i forhold til jentenes klassekamerater. Å ta den ekstra telefonen som kanskje gjør at en elev kommer på avslutninger og arrangementer dersom foreldrene ikke kan lese lappene. Å tilby å ta et ekstra barn med i bilen slik at hun som har tre yngre søsken hjemme slipper å tenke på transport. For da ender det så ofte med at de samme barnene aldri er med.

Sånt gjør vi også mye av. Det er så viktig, og det er så fint å få gjøre livet bittelitt lettere for noen!

Og vi er fosterhjem da.
Håper å få ta i mot et fosterbarn til etterhvert.

tink skrev:

Samtidig lar jeg andre få lov til å hjelpe meg når det trengs. Det er nemlig ganske fint å få være den som hjelper også innimellom, istedenfor å se at folk sliter og strever og skal klare alt selv fordi de ikke skal være til bry.

Enig.
Men jeg er nok mye flinkere til å tilby hjelp enn til å ta i mot selv.

Mat, klær og arbeidsoppdrag går nok ikke til eventuelle bakmenn.

http://www.nytid.no/perspektiver/artikler/20120628/arbeidsrom/

Har man småarbeid man trenger å få gjort så kan man melde inn oppdrag til Folk er Folk:
http://oslo.folkerfolk.no/2012/06/15/jobb-er-losningen-3/

Det er alltid bruk for besøksvenner. Kan det være noe?

Lurer på om biblioteket har noe opplegg for høytlesning for de som ikke kan lese selv her?

Jeg satt nettopp og tenkte at jeg kunne hatt lyst til å være Natteravn, de helgene jeg ikke har ungene. Kanskje jeg skulle ha googlet litt rundt og se hva som kreves?