La meg synge deg stille sanger (kun for dem som allerede har lest boken)

Jeg elsket boken, men har ett spørsmål.
Hvorfor valgte hun å drepe sin egen datter?

Hun selv ble misbrukt i oppveksten, og hun ble sikker på at det kom til å skje med datteren også. Så det var en slags beskyttelse i det.

En utrolig vakker og nydelig bok!

Jeg syntes boken var kjedelig og langtekkelig, men jeg var alvorlig syk da jeg hørte boka. Kan det være at jeg vil oppleve den annerledes dersom jeg leser boka selv fremfor å høre på digibok?

Jeg syntes også den var ekstremt langtekkelig. Tror ikke helt jeg oppfattet at hun hadde drept henne en gang.

Utrulig god bok!

Fantastisk bok.

Polyanna skrev:

Hun selv ble misbrukt i oppveksten, og hun ble sikker på at det kom til å skje med datteren også. Så det var en slags beskyttelse i det.

Fin bok, men trist

Elsket boka!

Jeg kan bli litt utålmodig med vare bøker, men ikke med denne.

Jeg sliter også litt med å virkelig sette meg inn i motivet for å drepe datteren - jeg skjønner at det var for å beskytte henne mot samme skjebne, men kjenner likevel ikke at det var helt troverdig. Skulle tro hun ville hegne om det ene virkelig vakre og verdifulle i livet sitt.

Slik eg forstod da begynte mannen og visa interesse for dattera, og pga av at mora var blitt misbrukt av både faren og mannen, valgte ho å ta livet av dattera. Eit menneske som lever slik, blir vel temmelig ødelagt i hodet...

SiriP skrev:

Slik eg forstod da begynte mannen og visa interesse for dattera, og pga av at mora var blitt misbrukt av både faren og mannen, valgte ho å ta livet av dattera. Eit menneske som lever slik, blir vel temmelig ødelagt i hodet...

Ja, dette diskuterte jeg med noen andre også - tror ikke jeg fikk det tydelig nok med meg, men de mente som du sier at mennen hadde begynt å vise en ugrei interesse for datteren, ja. Det gjør det mye mer forståelig - men klart, sett med 2010-øyne, får man jo bare lyst til å rope: "Men så ta med deg barnet og FLYTT!". Så fri var dessverre ikke verden for kvinner på den tiden. Og dagens kvinner er redde for å kalle seg feminister - pft!! (:avsporing: 😮)

Nydelig bok!

Og jeg oppfattet også at mannen hadde begynt å se på datteren med et blikk som indikerte en usunn interesse, og at hun derfor tok livet av datteren for å spare henne for den grusomme skjebnen. Jeg gråt og gråt og gråt da jeg leste den...

Det er en scene hvor Astrid kommer inn på soverommet og ser mannen lene seg over senga til datteren. Jeg tolker det ikke som at han gjorde noe med henne, men at Astrid i det øyeblikket blir overbevist at datteren kommer til å lide samme skjebne som hun selv gjorde.

Jeg tenkte egentlig ikke at dette var noe veldig bevisst fra hennes side, men heller en psykotisk vrangforestilling. Noe som for meg forklarer hvorfor hun ikke hadde andre valg. For handlingene skjedde da ikke for så lenge siden at det ikke fantes alternativer vel?

Zoë skrev:

Jeg sliter også litt med å virkelig sette meg inn i motivet for å drepe datteren - jeg skjønner at det var for å beskytte henne mot samme skjebne, men kjenner likevel ikke at det var helt troverdig. Skulle tro hun ville hegne om det ene virkelig vakre og verdifulle i livet sitt.

Helt enig. Jeg synes boka var litt lite troverdig. Vakker, ja, men jeg syntes det ble litt langtekkelig. :Overflatisk:

Ja, jeg sitter også med oppfatningen av at karakterene og historiene ikke var helt troverdige. Det ble litt for klisjéfylt for min del. Det hele ble litt for vart, vemodig og skjørvakkert til at jeg ble revet med.

Frilja skrev:

Ja, jeg sitter også med oppfatningen av at karakterene og historiene ikke var helt troverdige. Det ble litt for klisjéfylt for min del. Det hele ble litt for vart, vemodig og skjørvakkert til at jeg ble revet med.

Det var min oppfatning også.

Frilja skrev:

Ja, jeg sitter også med oppfatningen av at karakterene og historiene ikke var helt troverdige. Det ble litt for klisjéfylt for min del. Det hele ble litt for vart, vemodig og skjørvakkert til at jeg ble revet med.

Endelig noen som tenker som meg om denne boken. Alle ser jo ut til å elske den, og jeg har vært nær ved å tenke at jeg må være uintelligent som ikke forstår hvor bra den er.

Frilja skrev:

Ja, jeg sitter også med oppfatningen av at karakterene og historiene ikke var helt troverdige. Det ble litt for klisjéfylt for min del. Det hele ble litt for vart, vemodig og skjørvakkert til at jeg ble revet med.

Hør, hør!

Den var på en måte veldig fin, men ja, historien er veldig lite troverdig. Også at disse kvinnene skal bli venner. Hvorfor det, liksom?