Merkelig formulering fra barnehagen

Mamma Rosa skrev:

Frarøver? Mitt barn hadde jo uansett ikke fått være med, han går ikke i barnehagen på Fredager.
Ja, mye jeg frarøver stakkaren for som slipper å gå fulltid i barnehagen.🙄
Hva med hans første tre leveår, uten barnehage.😱

Nei, vet du hva. Vi er forskjellige, gjør forskjellige ting med barna våre på fritiden.
Man MÅ ikke gå i barnehage for å oppleve disse tingene. Utrolig nok.

Du overreagerer vel ikke litt nå?
Man frarøver selvfølgelig barna sine erfaringer og opplevelser, hvis man er så engestelig at trygge og sikre aktiviterer må utelates.

For å myke litt opp den litt hissige stemningen.
Et bilde av Mjøsisen tatt nettopp fra verandaen vår (skulle akkurat nå ønsket vi bodde litt lenger opp i bakken så jeg hadde fått med litt mer av Mjøsa)


Men nå MÅ jeg gjøre noe fornuftig i huset og ikke bare surfe når jeg har en etterlengtet fridag....

Her hadde mammaen og pappaen krevd alternativt opplegg i barnehagen.

I skolesammenheng hadde jeg tatt det opp og krevd en løsning.

Nå har vi heller aldri opplevd at barnehagen (ingen av de) drar på pilketur, så har aldri hatt dette problemet.
Har aldri holdt ungene hjemme av pga. turer før heller.

Om da denne dagen faller på en dag han alikevel er hjemme, så vil de like fullt snakke om dette i dagene etterpå.
Altså, uansett, om vi hadde holdt han hjemme, ser jeg ikke på det som noe problem.
Jeg jobber kun 2 dager i uka, så å holde han hjemme er ikke noe problem for meg, om det skulle være nødvendig.

Nå er jeg også den ekstreme typen som ikke ville sende treåringen min på barnehagetur i bil uten optimal sikring.
Heldigvis er ikke det et tema her, siden barnehagen aldri drar på turer som krever bil/buss.
..og OM det skulle skje, blir jeg heller med.
Svarer selvfølgelig ut i fra hvordan vi selv har det, at det kan være et problem for andre ser jeg.:)

Hyacinth skrev:

Slipper? Hva er det for en formulering? Det sier etter mitt syn bare noe om hva du tenker om barnehagen.

Ja, jeg er ikke for fulltid. Det har jeg aldri lagt skjul på.:)

Lykken skrev:

Du overreagerer vel ikke litt nå?
Man frarøver selvfølgelig barna sine erfaringer og opplevelser, hvis man er så engestelig at trygge og sikre aktiviterer må utelates.

Når man tar med barna på de samme aktivitetene på fritiden?

Håper jeg ikke stikker hånda inn i et vepsebol nå men, jeg spør helt ærlig fordi jeg lurer på det.

Dere som er skeptiske til at ungen skal være med på isfiske, er dere generelt skeptisk til at ungene skal gjøre ting som kan ha en liten risiko, som båtturer, skogsturer etc?

Og er dere av den engstelige typen?

Altså, om dere sier at nei sånn er det ikke så tror jeg på det altså, jeg synes bare det er en sånn rar og merkelig tanke at isfisking i regi av voksne som sjekker isen er farlig.

Esme skrev:

Håper jeg ikke stikker hånda inn i et vepsebol nå men, jeg spør helt ærlig fordi jeg lurer på det.

Dere som er skeptiske til at ungen skal være med på isfiske, er dere generelt skeptisk til at ungene skal gjøre ting som kan ha en liten risiko, som båtturer, skogsturer etc?

Og er dere av den engstelige typen?

Altså, om dere sier at nei sånn er det ikke så tror jeg på det altså, jeg synes bare det er en sånn rar og merkelig tanke at isfisking i regi av voksne som sjekker isen er farlig.

Vi kjører båt hver sommer og kan fint gå i skogen (om noen skulle ønske det, ikke det beste jeg vet akkurat).
Jeg vet kanskje ikke nok om isfiske. Nå er det jo aldri blitt et tema her heller, så det er min unnskyldning.

Mamma Rosa skrev:

Nå er jeg også den ekstreme typen som ikke ville sende treåringen min på barnehagetur i bil uten optimal sikring.

Ikke jeg heller. Der er vi enige. Men jeg anser ikke dette som ekstremt, men som en nødvendig sikkerhet.

Hyacinth skrev:

Ikke jeg heller. Der er vi enige. Men jeg anser ikke dette som ekstremt, men som en nødvendig sikkerhet.

Som sagt burde jeg vel sette meg mer inn i temaet "isfiske".:p

Mamma Rosa skrev:

Når man tar med barna på de samme aktivitetene på fritiden?

Ja, det synes jeg absolutt. Det er ikke selve aktiviteten som er avgjørende, men opplevelsen sammen med andre barn!

Hyacinth skrev:

Ja, det synes jeg absolutt. Det er ikke selve aktiviteten som er avgjørende, men opplevelsen sammen med andre barn!

Joda. Som sagt sa jeg at jeg godt kunne vært med på turen da.:)

Mamma Rosa skrev:

Joda. Som sagt sa jeg at jeg godt kunne vært med på turen da.:)

Ikke for å kverulere, men nå sier du jo at ungen din godt kunne vært med dersom også DU var med. 😉 Betyr det at du ikke stoler på barnehagepersonalet og vil være med for å "sjekke"?

Og i tilfelle det er slik: Hvilke aktiviteter i barnehagens regi er det du føler du må være med på/ overvåke? Hvor går grensen?

Jeg har som Sitron barn i naturbarnehage. Og de gjør utrolig mye forskjellig. Men jeg stoler på at de har gode sikkerhetsmarginer når de befinner seg ved vann eller is. Jeg sender barna mine på to netters overnattingstur med barnehagen. På den turen padler de kano (to barn og 1-2 voksne i kanoen, alle med vest), fisker, bader og har det generelt veldig gøy. Barna klatrer i fjellsider og i trær. Om de en dag skulle ut på isen stoler jeg på at barnehagen har sjekket hvordan forholdene er, at de går et sted hvor det ikke er elveos og at de kontinuerlig teller barna. På isen er det tross alt flatt og veldig lett å holde oversikt.

I barnehagen har de hatt to alvorlige skader mens vi har hatt barn der. Det ene var beinbrudd og det andre var et hoggormbitt. Beinbruddet skjedde inne i barnehagen da gutten skulle hoppe ned fra en benk. Hoggormbittet skjedde selvsagt i skogen og barnet ble raskt fraktet ned og på sykehus.

Allikevel ser jeg at vi har forskjellige ting vi er redde for. Jeg har ei venninne som er veldig redd for kniver og ville hatt problemer med at barna bruker kniv i barnehagen. Jeg derimot synes det er fint selv om vi har vært på legevakten og sydde et sting. 😉

En mor til en elev jeg har hatt var redd for barnet sitt som hadde fått noen bittesmå skrubbsår på kneet og sendte med henne knebeskyttere på skolen dagen etterpå. Jeg er redd for hodene til barna mine, derfor er sykkelhjelm noe som blir prentet inn fra tidlig av, mens ei anna venninne mener at hjelm ikke er nødvendig.

Det jeg prøver å si er at vi alle er redde for noe. Oppgaven vår som foreldre blir da å sortere ut hva som er helt ok å være redd for og finne ut hvorfor vi er redde. Kanskje trenger vi mer informasjon om hvordan barnehagen tenker på sikkerheten i forbindelse med en pilketur. Kanskje skal vi bli med på tur den dagen?

Esme skrev:

Håper jeg ikke stikker hånda inn i et vepsebol nå men, jeg spør helt ærlig fordi jeg lurer på det.

Dere som er skeptiske til at ungen skal være med på isfiske, er dere generelt skeptisk til at ungene skal gjøre ting som kan ha en liten risiko, som båtturer, skogsturer etc?

Og er dere av den engstelige typen?

Altså, om dere sier at nei sånn er det ikke så tror jeg på det altså, jeg synes bare det er en sånn rar og merkelig tanke at isfisking i regi av voksne som sjekker isen er farlig.

Jeg er ikke av den engstelige typen, men akkurat vann har jeg stor respekt for. Jeg er nok kanskje litt overnervøs når det kommer til akkurat det og der legger jeg skylden på et par opplevelser jeg selv hadde i barndommen. Det betyr ikke at jeg lar det gå utover ungene mine.

Vi har hytte ved vannet så vi er masse ute i båt, ellers kommer vi oss ikke til hytta. De får også lov til å være ute når vi er på hytta. 😛 Skal de være på brygga så må de tre yngste ha på seg vest. Eldste fikk ikke lov til å reise alene på stranda før hun var 13 år. Båttur med barnehagen skal guttungen på til sommeren og han prater ikke om annet. Det bekymrer meg ikke i det hele tatt for jeg tar det som en selvfølge at de har på seg vest (som jeg sender med så jeg vet at det er en bra type som er sikker). Jeg syns det er mye skumlere hvis man skulle gått i vannet på isfiske enn på en båttur med åpent vann.

På andre ting kan jeg nok være nervøs, men ikke mer enn normalt vil jeg tro. Jeg viser jeg det ikke til ungene. Jeg liker ikke at de drar langt bort med andre, men jeg lar de selvsagt få lov til det. Jeg kan ikke la mine redsler for at noe skal skje begrense deres liv. Det er også grunnen til at jeg kanskje hadde latt ungene dratt på isfiske selv om jeg hadde hatt det helt for jævlig hele dagen.

Hyacinth skrev:

Ikke for å kverulere, men nå sier du jo at ungen din godt kunne vært med dersom også DU var med. 😉 Betyr det at du ikke stoler på barnehagepersonalet og vil være med for å "sjekke"?

Og i tilfelle det er slik: Hvilke aktiviteter i barnehagens regi er det du føler du må være med på/ overvåke? Hvor går grensen?

Du spør om ting jeg ikke har tenkt på. Aner virkelig ikke.
Det har ikke kommet opp noen ting jeg har vært bekymret for i barnehagen.


(Da må vi isåfall over til skolen. )

En sånn helt generell betraktning: Jeg har en følelse av at mange foreldre tenker at hvis det skulle skje en ulykke, så vil i hvert fall jeg være med! Det er bare noe jeg har observert i tidens løp, blant annet hos venner og familie.

Hyacinth skrev:

Ikke for å kverulere, men nå sier du jo at ungen din godt kunne vært med dersom også DU var med. 😉 Betyr det at du ikke stoler på barnehagepersonalet og vil være med for å "sjekke"?

Og i tilfelle det er slik: Hvilke aktiviteter i barnehagens regi er det du føler du må være med på/ overvåke? Hvor går grensen?

Jeg foretrekker også å være med hvis ungene skal noe jeg er redd for. Ikke fordi jeg ikke stoler på de de reiser med, men fordi da er jeg der om noe skulle skje. Jeg ville vært med om de hadde styrtet med et fly for å sette det på spissen.

Hyacinth skrev:

En sånn helt generell betraktning: Jeg har en følelse av at mange foreldre tenker at hvis det skulle skje en ulykke, så vil i hvert fall jeg være med! Det er bare noe jeg har observert i tidens løp, blant annet hos venner og familie.

Da er det hvertfall EN voksen til da.:p Alle monner drar har jeg hørt.

Ja, det er et ganske godt poeng.