Pelen skrev:
Og kanskje til og med 15 år fremover.
Vår er 14 og ser ikke ut til å gi opp enda, så... ja
Vi fikk ikke helt planlagt hund da jeg var gravid med nr 2. I permisjon er det jo greit, tur med hund og vogn, ut på tur skulle jeg jo hver dag uansett. I jobb er det mer stress. Vel, ikke stress, men hunden må luftes og hunden må på tur.
I hverdagen får vår en morgenrunde med mannen, ut i hagen med eldste når han kommer hjem fra skolen og en kveldstur med mannen. Og evt i hagen ved behov. Nå for tiden er turene korte, formen er ikke det den engang var. Men når hun var sprekere var det krevende å få lagt inn lange nok og krevende nok turer for henne i en hverdag med små unger. Og det gikk bare fordi vi var to, for den lange turen ble oftest etter at de hadde lagt seg.
I feriene er hun med oss og det legger helt klart store begrensniner på hva vi kan og ikke kan gjøre.
Jeg er ikke noe hundemenneske i det hele tatt da. Glad i henne er jeg men noen ny hund blir det ikke når hun engang går bort