Spinnoff: La barnet drikke andres morsmelk?

Aminta skrev:

Avkommet fikk bankmelk på nyfødt intensiv, og det var jeg bare glad for.
Ellers ville jeg vel synes at det var ok at noen andre (noen som stod meg nær) ammet mitt barn i en krisesituasjon. Eller en barnevakt som gjorde det for å roe mitt hylende barn foreks.
Men da engangstilfeller.
Derimot, hadde jeg ikke kunnet amme og en venninne hadde overproduksjon hadde jeg gladelig tatt i mot mm fra henne for å gi fremfor, eller i tillegg til, mme.
Fast amme ville jeg overhodet ikke hatt nei.

Jeg tror bare jeg signerer alt Aminta skriver, jeg.

Jeg er fortsatt utrolig takknemlig for at noen der ute pumper melk til melkebankene, slik at små, syke nyfødte kan få det beste i verden helt fra starten. Det var lett å godta at Lillesøster ikke fikk min melk de første dagene, men kanskje også litt fordi jeg visste eller i hvert fall regnet med at det bare var for veldig kort tid. Min egen produksjon kom jo i gang, og jeg var veldig optimistisk med tanke på ammingen av henne (til tross for at hun veide under kiloen og ikke kunne suge selv før etter mange uker). Litt for optimistisk, kanskje, sett i ettertid. Jeg tror nedturen hadde blitt gedigen dersom det ikke hadde gått.

Om jeg ikke hadde vært der så kunne godt noen andre ha ammet Poden, men hvis jeg hadde vært der selv tror jeg jeg hadde foretrukket at han fikk det på flaske.
Vi fikk aldri til ammingen og måtte gi fra flaske, så det ville nok vært ganske sårt å sitte å se på at han lå ved noen andres bryst.
Ikke sårt kanskje, men jeg finner ikke noe annet ord.

Om min baby var sulten og jeg ikke kunne tilby melk der og da, hadde jeg nok prøvd flaske først. Hvis babyen ikke tok flasken og ikke roet seg, kunne noen andre kjente fått prøve å amme han. Det hadde nok stukket litt i mammahjertet å se en annen mamma amme mitt barn, men heller det enn en sulten og hysterisk baby.

Når det gjelder å ammen en annens barn, har jeg overhodet ingen sperrer. Der kommer det an på den andre mammaen, og om hun synes det er greit. Hvis jeg passet et spedbarn og det var sultent, og ingen annen mat var tilgjengelig, ville jeg kontaktet mammaen og spurt om lov til å amme barnet hennes. Var jeg i samme situasjon og ikke fått tak i mammaen, ville jeg gitt babyen pupp og fortalt det etterpå til mammaen.

Dulter på Toffen.

Og: Jeg har faktisk ammet babyen til søsteren min en gang, og hun ammet min baby. Vi gjorde det egentlig bare for moro skyld, for å se hvordan de stakkars babyene reagerte på eksperimentet. Hennes baby, som var tre måneder eldre, kikket litt undrende opp på meg, men spiste så i vei. Min gutt, som var ganske liten, tenkte bare på å få i seg maten.

Med babyer som har vært komplett flaskenektere hadde det forsåvidt vært en bra løsning om jeg hadde hatt en barnevakt som kunne tilby melk direkte fra puppen en gang iblant, men det hadde vi aldri. 🙂 Hvis jeg ikke hadde kunnet amme, hadde jeg vært lykkelig over å få morsmelk fra noen andre og slippe å gi erstatning. Men en amme ville jeg ikke hatt.

zol skrev:

Gikk du over til å bare gi MME eller delammet du da den forsvant?

Jeg delammet da den forsvant.

Det er en litt merkelig tanke, men jeg vet jo at jeg uten tvil ville ha tatt i mot melk fra morsmelksbanken til ungene, så hvorfor ikke la dem die andre eller motta melk på flaske i grunnen.

Jeg kunne helt klart gitt barna enn annens mm, på flaske vel og merke.

Husker en venninne av meg som var på besøk langt nordover, når hun ammet sønnen sin. Nabokona stakk innom en tur i håp om en kaffetår til seg selv og en melkeskvett til barnebarnet.
Hun syns venninnen min var en sær østlending som ikke ønsket å amme hennes barnebarn

Jeg ga faktisk morsmelk til en baby i 6 mnd, etter at hun hadde mistet moren sin i en bilulykke. Det ble et par måltider om dagen som hun fikk på flaske. Jeg hadde mye melk, og synes det var fint å hjelpe til.

Men jeg måtte først sjekkes på Ullevål for antistoffer o.l. Fikk da vite at jeg kunne gi melk til de mest premature babyene 🙂


Tror ikke jeg hadde latt hvem som helst gi melk til babyen min. Jeg hadde blitt lite blid hvis en fremmed hadde ammet barnet mitt .....

Å ta i mot mm til barnet mitt fra noen kjente eller fra bank for å gi på flaske (spesielt dersom barnet er prematur), hadde jeg ikke sagt nei til. Men å la mitt barn die ved en annens bryst hadde jeg ikke taklet, jo kanskje et engangstilfelle i krise eller nød, men ikke til vanlig.
Jeg hadde store problemer med ammingen selv, og det å la andre gi min mm til mitt barn på flaske var også svært sårt, jeg hadde tross alt kjempet for å få pumpet ut denne melken. Å lese denne tråden og svare gir meg klump i halsen og tårene triller... Jeg trodde faktisk at det ikke ville være så sårt å tenke på dette nå, men det var det vist. Kanskje spesielt på at jeg gruer meg til hele ammeprosjektet med lillebror, jeg vet det blir jæ.. denne gangen også. Selv om jeg kanskje har gått å håpet på et mirakel, noe som ikke er spesielt sannsynlig. Dette ble svært sårt å tenke på så nå tror jeg det er på tide å avslutte. (Dette ble mye mer personlig enn jeg hadde tenkt meg. )

Hadde gladelig tatt i mot MM fra banken, men tror jeg hadde hatt større problemer med å la andre amme barnet mitt eller jeg amme et annet barn.
Da måtte det ha vært krise.

Ja, heller morsmelk enn kumelk for barn i morsmelkalder.

Ja, jeg hadde ammet en annens barn dersom det var krise. Nja, jeg vet ikke om jeg hadde latt noen andre amme barnet mitt før det var krise.

Minstegutten min tålte morsmelkerstatning dårlig de få gangene han fikk det, han gulpet surt og fikk vondt i magen. Så om jeg ikke kunne amme selv, ville jeg absolutt latt ham få morsmelk fra en annen dame, om jeg hadde hatt muligheten.