Jeg syns det er supert å rocke sokker, feire mangfold, peke på hva mennesker med Downs eller andre annerledesheter bidrar med, og hvahardu. Har ikke noen å rocke sokkene for på hjemmekontoret, men heier helhjertet.
At man skal passe stegene sine litt for hva man blir tatt til inntekt for i dette landskapet, er ikke noe nytt. Det er ganske sterke krefter som står klare for å ta genuine ønsker om inkludering og mangfold, og gjøre det om til et ganske annet narrativ. Så man skal passe på hashtaggene, sjekke hvem man liker og i det hele taget.
Men jeg syns pokker ikke at "de" skal få ta fra NNDS denne feiringen, eller andre tiltak. Da lar man dem vinne, syns jeg.
Jeg har ufrivillig havnet ned i "Kristne storfamilier med haugevis med barn og mange med handicap og alt er likevel helt fantastisk!!"-hullet på Tiktok (algoritmer, ass!!), antagelig fordi jeg har sett og likt videoer med hyggelige snutter av for eksempel søskenper der en har downs, eller har en fascinasjon for trillinger. (

). Og det er et enormt maskineri de har gående, de som skal promotere Pro Life. De er spesielt glade i historier som "legene sa at han nesten sikkert ikke kom til å overleve, men se på ham nå, og Gud har utrettet mirakler, og uansett er han en blessing!!

"
Jeg anbefaler denne episoden fra This American Life. En ung kvinne, pro life selv, som opplevde i flere svangerskap å få beskjed om at barnet ikke ville overleve, bestemme seg for å ikke ta abort, den hjerteskjærende opplevelsen hennes, men mest interessant, hvordan hun ble gitt masse støtte for å bære frem, men der ingen vil høre fortellingen hennes om hvor fælt det var. For det passet ikke inn i narrativet om at Gud skal utrette mirakler. Jeg klarer ikke å gjengi den så godt, anbefaler å høre:
https://www.thisamericanlife.org/756/but-i-did-everything-right/act-one-4