Lite smart venninne

Hyacinth skrev:

Seriøst? Forsøk på sterk bøying av svakt verb...

Å. Tenkte det, men syntest det var litt for teit.

Polyanna skrev:

Å. Tenkte det, men syntest det var litt for teit.

Ja det er teit.

Og når jeg er skikkelig overtrøtt eller surfer på dårlig-humor-bølgen kan jeg le meg skakk av slike vitser.

Jeg skjønner forresten enda ikke den med læreren og Pær. Hvorfor Pær?

Enten så tar man Pær og læraren med en gang, ellers så gjør man det ikke. Og det er en sånn vits man ikke kan forklare. Mamma tar den, og læreren min fra videregående tok den, men ellers har jeg vel ikke møtt så mange.

Divine skrev:

Enten så tar man Pær og læraren med en gang, ellers så gjør man det ikke. Og det er en sånn vits man ikke kan forklare. Mamma tar den, og læreren min fra videregående tok den, men ellers har jeg vel ikke møtt så mange.

Min ikke-så-smarte venninne ber om et forsøk på forklaring selv om den er uforklarlig (og uforståelig, sier hun.) Jeg er jo dritschmart stipendiat og sånn, så du trenger ikke forklare den for min skyld altså.

Divine skrev:

Enten så tar man Pær og læraren med en gang, ellers så gjør man det ikke. Og det er en sånn vits man ikke kan forklare. Mamma tar den, og læreren min fra videregående tok den, men ellers har jeg vel ikke møtt så mange.

Altså, den gammeldagse holdningen var jo at barn ikke skulle svare tilbake når de fikk tilsnakk. Så humoren går på det at læreren syntes Pær var frekk, selv om han vitterlig bare svarte på et spørsmål.

Himmel, hvor teit vitsen høres ut når den forklares på en sånn måte.

Det blir litt som med denne:

- Mor, sjå alle føglan.
- Nei, det der er ikkje alle føglan.

Venninna mi vil også se forklaring på Pær og Læreren... og jeg er litt dårlig på forklaringer.

Divine skrev:

Altså, den gammeldagse holdningen var jo at barn ikke skulle svare tilbake når de fikk tilsnakk. Så humoren går på det at læreren syntes Pær var frekk, selv om han vitterlig bare svarte på et spørsmål.

Himmel, hvor teit vitsen høres ut når den forklares på en sånn måte.

Det blir litt som med denne:

- Mor, sjå alle føglan.
- Nei, det der er ikkje alle føglan.

Så det har ikke noe å gjøre med at gutten heter "Pær"?

Min venninne trodde også lusa var på gangen.

åå....

Meissa skrev:

Så det har ikke noe å gjøre med at gutten heter "Pær"?

Nei, Pær er helt tilfeldig, vil jeg tro.

- Mor, sjå alle føglan.
- Nei, det der er ikkje alle føglan.

Jeg skjønte den med Per og læreren, men syntes ikke den var festlig. Alle fuglene derimot er herlig!

Polyanna skrev:

Det er vel strengt tatt ikke ganglaget men det faktum at den går i det hele tatt, som gjør at man kjenner igjen lusa i forhold til rusk.
:flisespikker:

Og nå holder jeg på å daue av latter, for nå først forsto jeg denne. (Selv om jeg egt fortsatt ikke forstår din forklaring ang rusk).

Søkte litt på egenhånd, og fant en diskusjon rundt dette.

http://www.nrk.no/debatt/lofiversion/index.php/t48314.html

Syntes en av dem oppsummerte det ganske slik jeg har forstått/brukt begrepet.

Å kjenne lusa på gangen (="gå-stilen"): Å skjønne hva man har med å gjøre. Kjenne igjen en kjeltring når man ser ham (eller et prakteksemplar, for den del).

Det er rett og slett å anerkjenne sine tidligere erfaringer.

Språkrådet:
Svar: Det riktige uttrykket er å kjenne lusa på gangen. Dette er en gammel talemåte. Velkjente små og større dyr inngår ofte i slike talemåter, og poenget med å bruke dem er gjerne at en sammenligner mennesker med noe annet kjent. Før i tida var det vanlig å ha lus på kroppen, og det er disse dyra det er snakk om her, at en kjenner dem når en ser (eller føler) hvordan de går. Overført til mennesker er meningen at en kan vite hva en kan vente av noen, en kan kjenne igjen en viss (menneske)type. Uttrykket er negativt.
I Bevingede ord (Kunnskapsforlaget 1995) ser vi at uttrykket er gammelt:
«Kjenne lusa på gangen, ordspråk; finnes i formen Kende sin lus på gangen» i Sven Grundtvigs Gamle Danske Minder i Folkemunde (1857).

Syrinx skrev:

Jeg, som er litt mer opplyst enn venninna mi, kan opplyse om at et laken er en stor pengeseddel.

Og der tok jeg den!

Divine skrev:

@Retz: Det er jo en av mine favorittvitser!

Den og Pær og læraren:


Læraren: Kva heiter du, gut?
Pær: Eg heiter Pær.
Læraren: Svarar du òg, gut!

Pappa sin favorittvits.


Og etter denne tråden ler jeg av ketchup-vitsen.

Takk for all luseprat. Nå klør det overalt!

Jeg har en venninne som trodde kjederøyking var å røyke når man kjedet seg. Helt til hun hørte det engelske uttrykket "chain smoking".

Martis skrev:

Jeg har en venninne som trodde kjederøyking var å røyke når man kjedet seg. Helt til hun hørte det engelske uttrykket "chain smoking".

Jeg har alltid trodd det var noe man gjorde når man kjedet seg.

Jeg smugleste denne tråden på iPhonen på møte i dag. Det var _ikke_ så smart.
:satt og småhumret:

Dronningen skrev:

Min venninne hertuginnen trodde inntil juni 2011 at uttrykket "lusa på gangen" betød gangen (rommet 'gang'), og ikke ganglaget. Men hun skyldte på dialekten begrepet var presentert i og slekten forøvrig for.

Jeg lærte denne i dag! Ble forklart den på jobb. Nei, min venninne, selvfølgelig. Min venninne!

Polyanna skrev:

Det er vel strengt tatt ikke ganglaget men det faktum at den går i det hele tatt, som gjør at man kjenner igjen lusa i forhold til rusk.
:flisespikker:

Og der ble min venninne jaggu enda klokere.

Jeg trodde, til jeg var over 25 år, at "nåla i høystakken" var en nål i en stakk, som i bunad. Jeg har ikke vokst opp på landet med høy, jeg har vokst opp i en familie som broderer bunadsskjorter og syr stakker.

Var det noen som fortsatt ikke tok ketchup-vitsen? Si den på engelsk, da!