Vil ha barna tilbake på vekta

Ru skrev:

Jeg var alltid den spinkle, tynne, fyrstikk-ungen, men jeg har kommet fra det med vettet i behold og er overhodet ikke traumatisert.

Samme her, det var jo ubehagelig men ikke traumatiserende på noen måte.

Jeg ser poenget. Det er slett ikke alle som er så oppdatert på kosthold som vi på foreldreportalen uttrykker. Det har sikkert blitt bedre med årene, men det er mange der ute som vet overraskende lite om korrekt kosthold.

Jeg var overvektig som barn, og hadde en mor som virkelig ikke visste noe som helst om kosthold (hun veide 48 kilo i hele min barndom og likte ikke egentlig mat). Jeg spiste derfor helt feil, og hadde ingen til å rettlede meg i hvilke valg jeg skulle ta. Hvis det var blitt oppfattet at jeg var på gal vei og noen hadde fortalt moren min hva som var riktig, så kan det jo hende at jeg ikke hadde hatt de samme overvektsproblemene i dag.

På den annen side; jeg veide mer en de fleste, men var ikke skrekkelig overvektig, så det kan jo godt hende at jeg ikke hadde blitt fanget opp.

Filifjonka skrev:

Det kommer vel ikke fram i denne artikkelen hva de skal gjøre med disse tallene. Skal foreldrene være med på veiingen, skal det sendes brev hjem om resultatet, skal de som er overvektige få noen spesiell oppfølging?

Ja, det lurte jeg på også.
Skal foreldrene da bare få beskjed om at barnet er for tungt? Og er dette riktig holdepunkt? Mange, også barn, bærer vekta utrolig ulikt. Og jeg er litt redd for at oppfølgingen på dette blir alt for dårlig.
Jeg er ikke i mot at man skal prøve forebygge overvekt, men å "tvangsveie" alle vet jeg ikke om er løsningen.

Da er jeg heller mer for øking i fysisk aktivitet i skolen, og fokus på sunn og god skolemat (gjerne i skolen). For der er det mye rart.

Ru skrev:

Jeg er for, kjenner jeg. Jeg var alltid den spinkle, tynne, fyrstikk-ungen, men jeg har kommet fra det med vettet i behold og er overhodet ikke traumatisert.

Jeg tror ikke det er fyrstikkungene som blir traumatisert.
Jeg var minst og lettest i klassen, og heller ikke traumatisert. Jeg husker de på helsestasjonen diskuterte kostholdet med min mor. De mente at jeg sikkert spiste for lite. Men min mor var nøyaktig lik som barn, og det samme er mine barn.

Nessie skrev:

Da er jeg heller mer for øking i fysisk aktivitet i skolen, og fokus på sunn og god skolemat (gjerne i skolen). For der er det mye rart.

Det holder jo ikke bare å veie ungene og konstatere at de veier for mye. Moren min konstaterte også at jeg veide for mye, og satte meg på pulverkur som 12-åring. Det hjalp jo ingenting. Hvis det skal være noe poeng i å veie så må det følges opp med kostholdsopplegg for både barn og voksne.

Som allerede nevnt her så mener jeg at det må gå an å se hvem som er i denne "risikogruppen" uten av man veies. Jeg husker med skrekk og gru det å stå i kø i truse og vest hos helesøster for å bli veiet når vi gikk på barneskole. Husker til og med den berømte plakaten på veggen hennes med matpyramiden

Jeg vet konkret om to konkrete tilfeller av overvektige barn i klassen som får oppfølging. Jeg regner med dette har blitt plukket opp av helsesøster uten at det var nødvendig med systematisk kontroll av alle barn.

Som smålubben og veldig oppmersom på det, syntes jeg skoleveiing var grusomt. Rett og slett. Tallene ble behørig delt og diskutert helt fra småskolen, og det var ingen tvil om at de letteste var vinnerne av konkurransen. Runden i 2. klasse var startskuddet til min første (effektive, jeg hadde prøvd før) slankekur, der jeg spiste nesten ingenting og jogget hver dag til jeg hadde gått ned tre kg.

Hvis man skal innføre noe sånt igjen, håper jeg man tar mye høyde for hvor følsomt vekt og kropp er for mange, og tar ansvar for at man setter veldig mange barn i en fryktelig vanskelig situasjon. Og hjelper dem gjennom den på en eller annen måte, og ikke minst hjelper dem ut av eventuelle vektproblemer. Bare veiing sånn for å konstatere hvem som er for tunge, blir jo bare moralisme.

Grunnen til at det ble gjort tidligere var for å fange opp undervektige barn. Det har vært et opphold i obligatorisk veiing. Siden flere og flere unge er overvektige kan det være smart å foreta systematisk veiing noen år for å få bilde av hvordan vektutviklingen er. Jeg tror imidlertid man skal være svært varsom med hvordan det utføres og være skeptisk til å veie 13-åringer fordi dette er en alder der en del barn utvikler spiseforstyrrelser (av dem som har hatt sf, har mange startet i begynnelsen av tenårene).

Som er forskningsprosjekt kan det imidlertid være interessant å se på vektutviklingen i et lengre perspektiv, gjerne i sammenheng med sykdom og trivsel og i sammenheng med samfunnsutviklingen forøvrig.

Det er endel ting vi ikke gjør med skolebarn av en eller annen grunn. Veie dem er en av dem. Jeg vet ikke helt hvorfor man sluttet med det? Jeg opplevde det ikke som traumatisk på noen måte heller, det var jo ikke akkurat som om hele skolen satt og så på. Men det finnes mer og mindre taktfulle helsesøstre rundt omkring. Det andre man av en eller annen grunn ikke gjør med jenter, er å se på underlivet. Gutter ser man på tissen til, snakker om forhud og teller testikler som den største selvfølge til de er langt uti barneskolealder, mens jenter ikke ses på etter de har sluttet med bleier. Det hadde vært utrolig mye smartere om det hadde glidd som en naturlig del av en småbarnsundersøkelse både med tanke på omskjæring og med tanke på jenter som ofte går i årevis med urinveisinfeksjoner og sammenvoksninger fordi ingen ser etter og ingen skjønner hva de ser på når de faktisk kikker.

Jeg tenker at det må gå an å gjøre ting litt mer elegant enn da vi var barn. Tiden da man sto i kø i bare trusa er forhåpentligvis forbi. Enerom bør være en selvfølge, kanskje det kan gjøres i forbindelse med vaksinering? Veiing med bukse og genser er dessuten nøyaktig nok. Det bør være mulig å gjøre denne veiinga litt naturlig så det ikke får preg av kjøttkontroll?

Vi hadde i går en hyggelig samtale med helsesøster ifm at vår tredjeklassing ligger under skjema for vekt i forhold til lengde. Praten gikk på ulike årsaker til at man kan bli veldig tynn, men ingen av dem passet. Resultatet er at han blir veid litt oftere for å se om han følger sin egen kurve. Jeg synes dette var veldig positivt da vi selv har vært litt bekymret fordi han er så tynn.

Katta skrev:

Jeg tenker at det må gå an å gjøre ting litt mer elegant enn da vi var barn. Tiden da man sto i kø i bare trusa er forhåpentligvis forbi. Enerom bør være en selvfølge, kanskje det kan gjøres i forbindelse med vaksinering? Veiing med bukse og genser er dessuten nøyaktig nok. Det bør være mulig å gjøre denne veiinga litt naturlig så det ikke får preg av kjøttkontroll?

Det har nok mye å si om opplegget ja.
Likevel. Da jeg ble veid så var det kun meg, mamma og helsesøster. Vi var på biblioteket på skolen. Før det hadde jeg ikke tenkt på vekt en gang, det hadde aldri vært noe tema. Jeg ser jo på bilder at jeg ikke var mager, men jeg ser heller ikke overvektig ut. Jeg var lang, og forholdsvis tung for alderen. Men minnet er spikret, for helsesøster sa jo så klart at jeg var tyngre enn gjennomsnittet, at vi måtte fokusere på mat og vekt og alt det der. Og der og da ble kropp og vekt et tema for meg.

Nessie skrev:

Det har nok mye å si om opplegget ja.
Likevel. Da jeg ble veid så var det kun meg, mamma og helsesøster. Vi var på biblioteket på skolen. Før det hadde jeg ikke tenkt på vekt en gang, det hadde aldri vært noe tema. Jeg ser jo på bilder at jeg ikke var mager, men jeg ser heller ikke overvektig ut. Jeg var lang, og forholdsvis tung for alderen. Men minnet er spikret, for helsesøster sa jo så klart at jeg var tyngre enn gjennomsnittet, at vi måtte fokusere på mat og vekt og alt det der. Og der og da ble kropp og vekt et tema for meg.

Ja, jeg skjønner at det ikke var noe særlig. Det måtte jo være noen retningslinjer på hvordan man skal følge opp også. Jeg synes likevel at det er en like dårlig løsning det som praktiseres idag, nemlig at det er så tabu å nevne vekt hos unger at det i praksis ikke blir gjort.

I utgangspunktet ikke positivt. Jeg liker ikke all fokus på vekt som kommer tidligere og tidligere. Samtidig så hører jeg jo om økt problem med overvekt blant barn, jeg ser jo den. Jeg er veldig usikker.

Jeg er imot veiing, jeg tror at det vil bare underbygge alt fokuset på vekt og utseende, og jeg synes fokuset er stort nok som det er, om ikke skolene ved hjelp av en vekt skal hive seg på samme bølge. Fokuset bør ligge på livsstil. Fysisk aktivitet og det vi putter i oss. Er barn for store for hva som er godt for dem, trener vi mer, spiser vi sunnere. Jeg tror det er viktig å få inn gode vaner så tidlig som mulig, og det er likt for alle, man trenger ikke å peke ut enkelte unger til det.

Pussig nok så vesla dagens Aftenposten og leste forsiden om denne saken rett før hun la seg i sted. Vi snakket litt om det og hun sa at de jo veier seg på skolen i dag også, og hun har jo rett! Jeg husker jo at hun ble veid i fjor da hun gikk i 1 klasse. Da skjedde det under 1 klasse kontrollen, ble gjort på en helt ok måte. Helsesøster snakket en del om kosthold, jeg husker det godt nå faktisk, særlig kommentaren fra helsesøster om så "lang og flott" 🙄.

Katta
Det ble slutt på veiing av skolebarn fordi man mente at utviklingen av vekt og høyde hadde stabilisert seg.