Bør pårørende/ofre få medbestemmelsesrett til når innsatte får permisjon?

Vet ikke hva slags motiv hun har får å klage på permisjon.
Skjønner følelsen hun sitter med, hadde det vært meg som hadde mistet barn i drap ville jeg hatt personen inne på livstid uten noen form for permisjon.

Men, da er det kun MINE følelser som råder og ikke fornuften.

Skal en drapsmann fungere i samfunnet etter endt soning så må de ut i samfunnet underveis i soningen som en del av behandlingen de får i fengselet.
Men selvførgelig etter en viss tid av dommen er sonet, slik som reglene er i dag.

Det man risikerer er at de innsatte blir verre enn bedre.
Total isolasjon i mange år er ikke sundt for den mentale helsen.
Tilvenning til samfunnet igjen litt og litt med strenge regler må til.

Hvor permisjonen skal være og lengden på permisjonen kommer og an på forbrytelsen.
Noen kan kun være i huset til familien sin med meldeplikt fra husets telefon, noen har anstand med seg fra fengslet, slik min mann er med innsatte når de skal noe utenfor fenglsets område.

Et eks.
De fra orderud drapet fikk jo kun noen få timer med familien på julaften første gang.

Uff, dette ble kanskje litt rotete.

Mammatuss skrev:

Austegard får klagerett

Jeg skjønner ikke det juridiske i dette. Er det noen som kan forklare? Hvordan kan man ut fra gjeldene regelverk si at moren har juridisk klageinteresse i forbindelse med innvilgning av permisjon?

Jeg mener pårørende må ha rett til å bli hørt, sånn at man slipper sånne situasjoner som Lille Ru fortalte om.

...og så blir jeg helt matt av tanken på å skulle møte igjen sitt barns drapsmann.

Jeg synes de bør ha medbestemmelsesrett. Ta banehaiasaken for eksempel. Han drepte hennes datter. Han har sittet inne i 7 år. Skal han få permisjon slik at hun kan møte ham på gata? NEI!!

Libra skrev:

Jeg skjønner ikke det juridiske i dette. Er det noen som kan forklare? Hvordan kan man ut fra gjeldene regelverk si at moren har juridisk klageinteresse i forbindelse med innvilgning av permisjon?

Men uavhengig av hva man mener personlig. Hvordan forklarer man det jurdisk, det at moren har fått klageadgang. Skulle gjerne ha fått lest den dommen.

Libra skrev:

Men uavhengig av hva man mener personlig. Hvordan forklarer man det jurdisk, det at moren har fått klageadgang. Skulle gjerne ha fått lest den dommen.

Det er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen at alle har rett til å føle seg trygge. Om man tar utgangspunkt i det, så finner man sikkert noen lover og regler som man kan bruke til å understøtte at moren til et drept barn har rett til å bidra til hvilke tidspunkt drapsmannen skal få permisjon. Men jeg vet egentlig ikke, altså. :synser:

Det er forekommer meg å være et ganske håpløst spørsmål. Men jeg skjønner godt at ofrenes pårørende ønsker å bli varslet om eventuelle permisjoner og gis mulighet til å klage på eventuelle permisjoner også.
Hørte programmet på P4 og et av problemstillingene var om innsatte skulle få permisjon samme helg som avdødes søster skulle konfirmeres, for å kunne gå i sin brors konfirmasjon. Som, om jeg forstod dem riktig, skulle konfirmeres i samme kirke som avdødes søster.
Hvordan skal man kunne gardere seg mot å ikke møte den som har drept ens barn. En dag vil vedkommende bli satt fri. Hvordan skal en da sikre seg å ikke møte vedkommende.

Ada S. Austegard fortalte at hun hadde venner hun pleide å besøke i samme blokk som en av drapsmennene enten hadde familie eller venner. Fikk ikke helt med meg hvordan dette var. Selvsagt er det en kjempebelastning for henne å skulle risikere å møte en av dem. Jeg hadde ikke klart det. Men hvordan kan man sikre seg mot dette. Fins det noen mulighet for å være helt trygg.