Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

I en rekke diskusjoner her inne, så ser man en motvilje hos foreldre mot f.eks. rosa, prinsesser, typiske jenteting, et.c. Husker noen som stolt kunne fortelle at datteren var en guttejente som ikke var prinsesse på karneval.

Da lurer jeg som mor til "jentete" jente om jeg har gjort noe feil på veien? Er det å være som en gutt et ideal? Bør jenter egentlig være som gutter for virkelig å være noe?

For er det ikke ofte slik at jenter som gjør ting som typisk har vært tradisjonelle "gutteting" blir beundret, mens det motsatte gjerne ikke snakkes så høyt om?

Innebærer likestillling at det bør være en endring i hvordan man ser ut og hva man gjør, eller aksept for hvordan man faktisk ser ut og hva man gjør?

Jeg bare spekulerer litt, før jeg henter frøken Rosa og mr.Nei-jeg-skal-klare-sjøl i barnehagen.

Gode poeng. Jeg tror nok mange av oss tror det er et motsetningsforhold mellom Råsa prinsesser og IQ. Det er selvsagt bare tull.

Jeg har vært VELDIG antirosa og har kapitulert nå. Håper hun vokser det værste dillet av seg da....

Egentlig burde det jo være mulig med Ja takk, begge deler. Det er mulig å være tøff i råsa også.

Mine unger har fått kledd seg omtrent som de vil og lekt med det de vil. Resultatet er at alle tre har variert både kledning og lek. Guttungen har brukt kjole og lekt med dukker, biler, lego, ball osv. Jentungene har variert like mye. Nå er de ganske store (16, 13, 11) og har egne identiteter som de trives godt med.

Jeg syns ikke likestilling er å bannlyse alt ross, sølv og gull. Det er å gi alle like muligheter til å gjøre det de trives best med.

Interessant tråd.

Jeg har også tenkt litt på dette. Man liker i likestillingens navn ikke at jenter skal være så "råsa" og bli sosialisert til å bli det som er "typisk jente", man ønsker å viske ut kjønnsskiller. Men på den annen side, så kan det jo være at man på den måten blir litt "kvinnefiendlig", at det å være litt "typisk jente" blir noe negativt igjen, og det er jo dumt.

Noen ganger, så må man akseptere at det finnes visse likhetstrekk hos enkelte grupper, uten at man av den grunn skal tro det er et fellestrekk for alle i den gruppen, bare anerkjenne at tendensen er der. Jeg tror dette er et slikt område, og at man trår i feil retning om man blir for "anti-prinsesse-råsa".

Jeg syns alltid det er positivt med jenter og gutter som tenker for seg selv og viser det ved å velge utenfor boksen. Det å bryte tradisjoner og gå på tvers av tradisjonelle oppfatninger vitner om selvbevissthet og evnen til selvstendig tenking. Dette er min grunnfilosofi når det kommer til likestilling, nemlig like muligheter til å gjøre de samme tingene uavhengig av kjønn. Jeg liker å tenke på mennesker som individer først og kjønn etterpå.

Selv oppfordrer jeg jenta mi verken til det ene eller det andre, men forventer at hun har en mening selv. (Bortsett fra når valget innebærer at jeg må gjøre mye jobb. Sy heksekjole for eksempel. : peker på blogg: ) Hun hadde sin prinsesse-periode da hun var 3-4 år, men har ikke vært så opptatt av det etter den tiden. Men hun er ingen guttejente tradisjonell forstand selv om hun liker bilbane og elektrisk gitar like godt som Barbie og My little Pony, til det er hun altfor pysete. Det som er veldig deilig med henne er dog at hun har så mange andre fine sider ved seg utover det at hun er jente. Derfor trenger jeg ikke bruke terminologier som "liten prinsesse" eller "guttejente" for å beskrive henne. Hun er bare seg selv.

Er det så mange jenter, eller gutter for den delen, som er konsekvent "jentete" eller "guttete"? Jeg bare lurer. De fleste barn jeg kjenner er både-og, på noen områder "guttete" og på andre "jentete".

Kasia skrev:

Jeg syns alltid det er positivt med jenter og gutter som tenker for seg selv og viser det ved å velge utenfor boksen. Det å bryte tradisjoner og gå på tvers av tradisjonelle oppfatninger vitner om selvbevissthet og evnen til selvstendig tenking. Dette er min grunnfilosofi når det kommer til likestilling, nemlig like muligheter til å gjøre de samme tingene uavhengig av kjønn. Jeg liker å tenke på mennesker som individer først og kjønn etterpå.

Slik tenker jeg også. 🙂

Kasia skriver så fint. Hilsen moren til frk. Estetisk Fabulator og frk. Lattermild Bulldozer.

Tinetoff skrev:

Kasia skriver så fint. Hilsen moren til frk. Estetisk Fabulator og frk. Lattermild Bulldozer.

Åh! Jeg har de to mannlige motstykkene.

Må no være best for ei jente å være jentete vel? Eller sånn midt i mellom.
Synes igrunn det er verre for en gutt å være jentete. Der er det mye fordommer.

Jeg har mange ganger forundret meg over at det å være "guttejente" ofte blir sett på som bra, det er ei sterk, smart jente med bein i nesa.

Interessant tema, og jeg ser hva du mener.

Senest i dag flirte jeg godt av Knøtto (jente) som var så fascinert av gravemaskinen foran huset her, mens jeg tok det for gitt at Andungen (gutt)var fascinert. Det er dessverre lett å fort tenke i bås. Nå hører det med til historien at Knøtto ikke fullt er halvannet år, men likevel.

Men Kasia; du sier det så fint og riktig her, så jeg vil heie på deg. Jeg er spent på hvordan de blir når de blir eldre.

konemor skrev:

Synes igrunn det er verre for en gutt å være jentete. Der er det mye fordommer.

Det er jo akkurat slike ting som viser problemet. Gutten til ei veninne av meg ville være prinsesse på karnevalet men han vart raskt og effektivt mobba ut av kostymet sitt av de andre guttene 😡

Håpet må jo være at ungene får være seg sjøl og ikkje bli satt i bås hverken den ene eller andre veien !

Og eg synes at jenter og gutter som tør å velge litt annerledes gjerne må få ros for det

Kasia skrev:

Jeg syns alltid det er positivt med jenter og gutter som tenker for seg selv og viser det ved å velge utenfor boksen. Det å bryte tradisjoner og gå på tvers av tradisjonelle oppfatninger vitner om selvbevissthet og evnen til selvstendig tenking. Dette er min grunnfilosofi når det kommer til likestilling, nemlig like muligheter til å gjøre de samme tingene uavhengig av kjønn. Jeg liker å tenke på mennesker som individer først og kjønn etterpå.

Kasia skriver det bra, slik tenker jeg også.

Jeg har vokst opp blant gutter og alltid vært en typisk "guttejente", jeg vet jo ikke om det har vært noe bedre enn de som har vært typisk jentete. Det jeg ser av forskjeller på meg og noen av mine nærmeste som har vært typisk jentete er vel at jeg vil foretrekke en kveld/bytur med "gutta" fremfor en jentetur. Og at jeg ofte tenker mer som "gutta" og kan forstå dem på en annen måte. Og at jeg overhodet ikke orker "jentedill", og deres ofte irrasjonelle overreagering på ting, som jeg heller ikke forstår og ofte himler med øynene over.
Nå måtte jeg egentlig tenke lenge, for vanligvis så ser jeg jo på mennesker utfra hvordan de er, ikke utfra om de er jenter eller gutter.

(Nå snakker jeg høyst generelt, og veldig typisk, og jeg sier ikke at alle er slik, eller at typiske jenter ikke kan være som meg. Sånn for å presisere.)

For noen år siden var jeg på et seminar ( jobbet da i barnehage, og seminaret var for alle kommunalt ansatte i barne-, ungdoms- og videregående skole, sfo, barnehage), hvor foredragsholederen var en svensk, moden dame med akkurat mye av dette på temaet.. Hun hadde noen gode poeng om denne "likestillingen"; så lenge man hører bemerkninger om jenter som "Sloss som en mann", eller om gutter at de "spilelr som kjerringer", vitnet dette i; følge henne; om en stagnasjon i likeverd-likestillingstenkingen... Det er ikke positivt at egenskaper/prestasjoner blir hevet frem "som en mann" allatid, mente hun. Hun mente helt klart at når en trener roper til sine spillere at de må skjerpe seg, og ikke spille som pysete jenter, så er det en veldig holdning man viser, og ikke særlig bra holdningheller....

Signerer det flere før meg har sagt om at individet bør komme først, og så får de aktuelle personlige egenskapene og meningene komme i neste rekke og respekteres for det.
Jeg har vært en jente som ofte har fått betegnelsen guttejente, noe som har ergret meg til tider. En medelvev fra ungdomsskolen spurte meg til og med om "har du alltid ønket å bli gutt, eller er det bare nå i det siste du har ønsket det??"Noe jeg aldri har ønsket meg, er å være gutt..

Jeg har forøvrig mye sjeldnere hørt bemerkninger som jentegutt, kontra guttejente...

Litt på siden, men alikevel viktig:
Ei "guttejente" blir jo sett på som sterk, tøff osv. (positivt vinklet).
En "jentegutt" blir vel sett på som mere "svak","pysete" og "feminin"

Barna bør få være som de er. Noe vi voksne kan hjelpe til med å få frem.
Synes alle skal være stolte av barna sine om jenta vil være Byggmester Bob på karneval eller prinsesse.

Electronica skrev:

Er det å være som en gutt et ideal? Bør jenter egentlig være som gutter for virkelig å være noe?

Nei, det er ikke noe ideal å være som en gutt. Det er et ideal å være seg selv.

Det som frustrerer/irriterer meg med Ruskets prinsessenykker, er at jeg ikke tror det en henne. Hun har lært noe av andre, adoptert det, og mener bestemt at rosa er veien til all lykke. Jeg tror det er feil. Nå er Rusket enda ikke fylt fire, så vi har ikke hatt noen "du må tenke sjæl"- samtale. Men det er jo det jeg ønsker for barna mine - at de kan være sine egne personer.

Ja, så må jeg på Kasia som sier det veldig fint.

Min erfaring så langt er at omverden er i utgangspunktet så polarisert i hva de vil oppfatte at jeg får fnatt. Spesielt besteforeldre og tildels også enkelte i barnehagen er svært raske til å konstatere at "Prototypen er skikkelig gutt, altså!" selv om han dokumenterbart har et balansert forhold til leker. Selv om han har løpt rundt med en dukkevogn hele dagen og lekt med dukkehuset så trenger den unge mannen bare å ta i en bil før besteforeldrene er der med gutteguttgnålet sitt. I barnehagen har de f.eks. en tavle hvor de skriver hva hvert barn har bedrevet med en dag og et typisk eksempel er:

Lekt med tog
Sparket ball
Lekt i dukkekrok

Like fullt er det kun togkjøringen som de husker og som blir nevnt.

Sånn sett så fremstår sikkert jeg som en mor som fremelsker det noen vil kalle mer jentete trekk - nettopp fordi jeg prøver å balansere den fordømte polariserte omverdenen. Jeg kommer sikkert til å gjøre det samme med Førstedamen.

Rosin sa det.

Jeg syns at mellomsøsters "naturlige" feminine sider er bare søte. At hun har et veldig lett og nett ganglag, for eksempel. Det bare ER henne - hun har alltid hatt det. Det er utrolig søtt når hun søvndrukken og helt sjanglende setter ene hånda på hofta og spankulerer på vaklende bein, men svingende bleiestump, og vandrer fra sin til vår seng.

Det jeg IKKE liker er det utstuderte jåleriet. Jeg klarer ikke helt å forklare hva som er forskjellen på en bare hyggelig og grei interesse av å pynte seg på håret og hva som er jåleri, men det går litt på gruppedynamikken. Når det går ut over lek eller samspill.

Ellers er det nok uansett lettere for de fleste å like og leve med både jentejenter og guttejenter enn "jentegutter". De to førstnevnte er det god plass til i samfunnet. Jenteguttene VIL få det vanskelig oppigjennom. Og det ønsker man jo ikke for barna sine. Vanskelig det der.

Det som slår meg når jeg leser igjennom her er at kanskje vi har litt skylapper når vi er så ivrige på å kategorisere ut i fra "type" leker.

Når jeg snakker om gutt eller jente typer, så er det kanskje ikke først og fremst om det er dukker eller biler som blir tilbrakt mest tid med ... men heller hvordan de tenker logisk på, løser problemer, viser emosjonelle sider, tolker verden på, velger å forholde seg i sosiale sammenhenger, bruker hjernen osv osv
Nå kommer jo dette klart helt ann på det enkelte barns personlighet i stor grad, men det vil også gjenspeile kjønnet uansett om vi liker det eller ikke.
Hormoner og grunnleggende forskjeller i kjønnene vil vel alltid påvirke slike ting

Det er i alle fall mine tanker rundt dette ... uten at jeg har noe erfaring med egne små forskningsstasjoner