Hva slags straff fikk du da du var barn?

Fikk du ris eller annen avstraffelse da du var barn?

Jeg kan huske at jeg fikk ris på rumpa et par ganger.
Husarrest også.....da jeg ble litt eldre.

Hva med deg?

Jeg tror ikke jeg ble straffen noen gang, faktisk. Det hendte at jeg sendte meg selv på rommet, og jeg ser ikke bort i fra at jeg fikk beskjed om å gå dit og roe meg ned, men det varte ikke lenge.

Fikk vel et par husarrester, og ble vel tatt litt hardt i armen noen ganger.

Min mor har vel også innrømmet at det ble noen små klaps av og til, men det kan jeg ikke huske i det hele tatt. Hverken at jeg har fått det eller at jeg har sett at noen av brødrene min fikk det.

Jeg har aldri fått fysisk straff, men det ble truet med bjørkeris ved en og annen anledning. Vi tok imidlertid aldri trusselen særlig alvorlig.

Go\jenta skrev:

Fikk du ris eller annen avstraffelse da du var barn?

Hva mener du med annen avstraffelse? Fysisk?

Frem til jeg var tenåring var det hussarest som var straffen.

Da jeg var 13 fikk jeg et hardt slag av min far som glemte at jeg hadde tannregulering.. Ikke lekkert..

I og med at jeg løpe fortere enn han så ble det med den ene gangen. Men jeg ble så ydmyket at jeg ikke kan tenke tanken engang på å slå ungene, det gjør man bare ikke!

Jeg husker at jeg har fått dask på hånda et par ganger. Det skal ikke gjentas med mine barn.

Ellers kan jeg ikke si at jeg husker så mye straff. Husarrest ved et par anledninger, oftest fortjent.

Line* skrev:

Hva mener du med annen avstraffelse? Fysisk?

Straff, være seg fysisk eller annet.

Jeg fikk innestraff og inndragning av goder, kjeft og alvorssamtaler. Jeg fikk ikke fysisk, systematisk straff, men pappa mistet besinnelsen et par ganger der jeg fikk en ørefik og andre gangen ble jeg slengt bortover. Vi hadde også et ganske høylytt nivå på kranglingen.

Eg fekk ikkje straff, men tilsnakk og eventuelle naturlege følgjer av oppførselen min måtte eg takle. Eg måtte t.d.(sjølvsagt) be om unnskyldning for ordbruken min då eg kalla læraren min for ein jævel.

Vanligvis ble det mest kjeft, men jeg ble sendt på rommet av og til. Vi ble aldri slått eller straffet fysisk på andre måter.

Go\jenta skrev:

Straff, være seg fysisk eller annet.

Ok, ikke noe fysisk straff på meg.
Men en husarrest eller to ble det.
Jeg var i grunnen et veldig snilt barn, sier min mor.

Kjeft, inndragning av privilegier/ukelønn.
Sånn alt i alt ganske rettferdig fordelt. Jeg har ikke gjort noe særlig slemme ting, mer at jeg unnlot å gjøre pliktene mine, og noen ganger kom hjem for seint.

Jeg fikk nok beskjed om å gå på rommet mitt, men tror vel at jeg i sinne gikk frivillig dit flest ganger.
Ellers har mine foreldre et beundringsverdig rolig temperament. Da har heller vært av typen "skuffet" når jeg har handlet mot bedre vitende. Og det var usannsylig kjipt å oppleve at de var skuffet over meg.

Jeg fikk iallefall ris en gang, det husker jeg godt. Jeg hadde kastet en stein, og truffet en 2 år eldre nabogutt. Det ingen ville høre på var at jeg ikke kastet den (den dag i dag kan jeg ikke treffe noe jeg sikter på) jeg hadde prøvd å gjøre som ham kaste steinen og ta den igjenn..... Det føltes vondt å bli opplest og vedtatt som slem.

Ellers var jeg vel ikke straffet direkte, men med såpass eldre søsken var det mye spydigheter, blikk og lite forutsigbarhet. Jeg endte opp ganske så oeransvarlig.

Jeg fikk en real ørefik mang en gang dessverre. Fikk jo også kjeft også, og hadde permanent husarrest 1 dag i uka hele ungdomstiden

Jeg har gjort opp med pappa i forhold til dette med å slå barn i voksen alder, han har bedt om unnskyldning og vi har et godt forhold i dag.

Liven skrev:

Jeg har fått noen klaps her og der, samt lugging (eller "tatt litt i flisene", som min mor sier). Jeg har også blitt psykisk starffet i form av taushet og avvisning. Det siste var det verste, og sitter dypest.

Huff!

Tror jeg fikk ris en gang (og pappa hadde nattsvart samvittighet etterpå har mamma fortalt), noen husarrester som aldri ble gjennomført 100% og endel kjeft. Jeg var kronisk på å ikke komme hjem til avtalt tid fra tidlig barneskole til langt oppi tenårene, så jeg skjønner at foreldrene mine var en smule fortvilte.

Jeg fikk stort sett kjeft. Og noen få ørefiker i sinne (stort sett med påfølgende unnskyldning). Det var aldri snakk om husarrest eller inndratte privilegier eller slikt. Foreldrene mine var hissige, men verken hevngjerrige, langsinte eller særlig systematiske.

Ingen fysisk, men innestraff ved et par anledninger.