Kunne du vært surrogatmor?

Inspirert av denne tråden hvor svært mange (alle?) var postive til muligheten for å bruke surrogatmor -

Kunne du vært surrogatmor?

Aldri. Ikke liker jeg å gå gravid, og ikke ville jeg være komfortabel med at det fantes et barn i verden som jeg hadde født, men ikke fikk være mor til.

Jeg synes godt at andre kan få lov til å være surrogatmødre likevel.

Jeg kunne aldri vært det selv, men hadde gjerne benyttet meg av det. Grunnen til at jeg ikke kunne vært det selv er fordi jeg hater å være gravid og blir altfor knyttet til barnet.

Jeg kunne fint brukt det selv for å slippe å gå gravid, samtidig som jeg har et veldig lite romantisk forhold til mine egne gener. De er rett og slett lite verdt.

For søsken eller annen nær familie kunne jeg vært det.

Eg er virkelig ikkje god på å gå gravid, så surrogatmor kunne eg neppe ha vore. Men eg trur eg kunne donert egg :generøs:


Sånn reint emosjonelt kunne eg nok gjort det, for eg er ein av dei som ikkje har knytta meg særleg til barnet før dei har sett dagens lys. Eg har hatt behov for å bli kjent med dei. Eg har hatt meir enn nok med å overleve svangerskapet i seg sjølv.

No way. Grøss. Jeg kan knapt produsere mine egne.

Men selv om jeg skulle likt graviditet, tror jeg jeg ville opplevd det som problematisk. Jeg har ikke kjempelyst å donere egg heller - dobbeltmoralsk nok, siden jeg lager barn med donorsæd.

Hvis jeg hadde sluppet de tre første månedene + den siste, kunne jeg gjerne ha vært det.

Jeg hadde aldri gått gravid med flere egne barn, men for f.eks en bror og svigerinne som ønsket seg det mest i verden, og ikke hadde andre muligheter? Jepp - jeg kunne glatt ofret 9 mnd av livet mitt for å oppfylle deres største ønske i livet.

Jeg kunne nok ikke vært surrugatmor, for jeg hadde blitt altfor knyttet til barnet. Bare tanken på å skulle gå gravid i 9 måneder for så å gi ungen fra seg blir helt uvirkelig.

Nei. Jeg har trivdes kjempegodt som gravid og føder som en katt. Men det er jo relasjonen i den andre enden som gjør graviditeten og fødselen verdt det uansett. For meg.

Enda mer uaktuelt å gjøre det for familie eller venner. Jeg stoler ikke på at det emosjonelle ville gått på skinner for alle involverte, inkl meg selv. Synes det er en stor risiko å ta, ikke minst på vegne av barnet.

Hadde jeg båret fram et barn for noen jeg ikke skulle ha kontakt med i framtida, ville jeg sikkert også lidd under adskillelsen. Men det hadde jo ikke barnet eller foreldrene merket noe til, så sånn sett ser jeg på det som mindre problematisk. Men det er helt utelukket det også, altså.

Tror ikke jeg hadde taklet det sånn psykisk sett. jeg knytter meg veldig til babyen i magen - får et varmt og godt forhold fra første spark og kan virkelig ikke tenke meg at jeg hadde klart å skilles fra den lille etterpå.

Lysten er tilstede altså, for jeg kunne hatt lyst til å hjelpe venner eller slektninger i nød - men, jeg hadde nok ikke klart det. :emosjonell:

Jeg syns det er kjipt å være gravid og eneste grunnen til at jeg har gjort det to ganger er premien etterpå, så jeg ville ikke ha vært surrogatmor.

Nei det tror jeg ikke. Kanskje muligens for søsteren min om hun ikke hadde kunnet adoptere og helt sikkert ikke kunnet få andre barn og ikke greide å ha det bra uten å ha barn. Kanskje. Jeg kan ikke fordra å være gravid og det er knapt nok at jeg orker det for å få egne barn.

Likevel synes jeg det er bra at andre ikke har det på samme måte og er helt for at det burde være lovlig å være surrogatmor.

Seff.

Nei, rett og slett fordi jeg er elendig til å være gravid, og det er min elendige gravidekropp som har stoppet fra å få mer enn to barn.

Ja, det tror jeg, men da mot betaling. (Med mindre det var for nære slektninger eller venner, da holder det at de betaler for det jeg måtte trenge i svangerskapet.) Jeg vil ha betaling pga påkjenningen, og jeg kunne bare vært ovn (dvs ikke brukt mitt eget egg).

Jeg absolutt elsker å være gravid, nyter det og det å være gravid er faktisk det jeg kommer til å savne mest ved å ikke få flere barn. Fødsel er også gøy selv om det er hinsides vondt. Så med tanke på dette hadde jeg vel vært en perfekt surrogatmor, men egentlig er det jo sånn at jeg har kost meg sånn i svangerskapene mye pga. spenningen rundt det å ha sitt eget barn i magen, det å bli mamma på nytt, og jeg hadde slitt veldig med å slippe barnet fra meg selv om det ikke hadde vært egentlig mitt. Så jeg skal ikke utsette meg selv for den påkjenningen. Jeg hadde nok gjort det for min bror da.

Nei, det kunne jeg ikke.

Nei. Pga helsa og jeg er helt blæ når jeg har vært gravid. Både fysisk og psykisk 🙁

Jeg kunne gjort det for familie/venner, selv om jeg hater å være gravid. Eggdonasjon kunne jeg godt ha drevet også. Har ikke noe forhold til eggene mine, så om noen andre kan dra nytte av de så er det fint.