Little miss Perfect

Plipp skrev:

I den sammenhengen jeg snakket om: programmet jeg refererte til i går og mitt innlegg som du kommenterte.

Mener du at jeg hoverte med egne muligheter? 😕

Jeg synes det er helt klart forskjell mellom å spille på talent og utseende. Fløyta kan man kaste til helvete skulle man være talentløs, man kan til og med finne seg et nytt instrument eller en ny hobby. Utseende, derimot.

Det finnes utallige eksempler på foreldre som tar håpløse valg på vegne av ungene sine, dette er bare ett av dem.

glitterchick skrev:

Mener du at jeg hoverte med egne muligheter? 😕

Å mene at det er nedlatende kan i den sammenhengen jeg referer til ses på å hovere med egne muligheter. Om du hoverer, vet jeg ikke. Du snakker om dette på generelt grunnlag ut fra et innlegg som tok for seg et spesielt eksempel som kom fram i gårsdagens program.
Mitt poeng er at det i dette eksemplet kanskje ikke trenger å være så sort/hvitt, selv om handlingene til hovedvekten disse mødrene er, etter min mening, forkastelige.

Det er ikke bare bare med idrett eller spilling, altså. Endel av de jeg kjenner som er virkelig virkelig gode har ikke egentlig noen skikkelig utdanning. de ble tatt ut av skolen og sendt på egne musikkinstitutter der de tok minste minimum med fag vedsiden av, men egentlig ble det veldig lite, de var på master classes, utveksling og i harde øve- og konsertperioder, hospiterte i orkestre osv. Noen av dem har knapt ungdomsskolen, flere har ikke studiekompetanse fra vgs. De er HELT LOST dersom de skulle miste armen i en ulykke. Jeg hoppet av karusellen som 19-åring og trappet langsomt ned de neste 6 årene med å ha musikk som utvidet hobby, undervise litt og sånn, skaffe meg studiekompetanse og begynne på universitetet. Jeg var aldri presset og skuffet ikke foreldrene mine nevneverdig da jeg hoppet av (litt min mor, kanskje, hun har alltid ønsket at hennes døtre skulle bli fattige kunstere), jeg hadde en del å falle tilbake på og hadde heldigvis gjort andre ting i barndommen enn bare å spille.

Når alle vennene dine og hele ditt sosiale miljø er knyttet til en bestemt aktivitet så er det ikke bare å slutte, altså. Det krever mot.

Divine skrev:

Nå er det flere som har hevdet dette i denne tråden, og jeg kjenner at jeg blir litt provosert av det. Jeg har alltid hatt store komplekser for utseendet mitt og var aldri noe populært barn. Det betyr da vel ikke at jeg automatisk har behov for at mine barn skal ta støyten for det, og presses til å bli "perfekte".:mindre pen, men ikke stokk dum av den grunn:

Det er ingen her som sier at alle er sånn og at det er automatikk i dette. Jeg har da mine komplekser jeg og, uten at jeg prøver skape en illusjon av at jeg har et perfekt barn for det. Men jeg tror nok det kan være et psykisk issue tilstede hos en del av disse mødrene og at det er dårlig selvtillitt inne i bildet. Jeg kan fint se for meg at det kan hjelpe å kunne presentere et "perfekt barn" for noen.