I dag det å sove for lenge gjort ryggen min rar (les stiv).
Karamell
40k innlegg
Dysleksien tok meg. 
I dag det å sove for lenge gjort ryggen min rar (les stiv).
I dag det å sove for lenge gjort ryggen min rar (les stiv).
Startet av Karamell 61 svar 11k visninger
Malama skrev:Mens jeg støtt og stadig leser den som hva har gjort deg rørt
Ine skrev:Å lese i VG om han som bodde, var det nesten 2 år?, uten strøm, og som man lurer på om frøs i hjel. I Norge. Samtidig hadde han visst jevnlig kontakt med datteren sin.
-ea- skrev:Ja, den leste jeg istad. Nærmeste naboene ante heller ingenting om hvordan det sto til hjemme hos han, og de kjente hverandre godt nok til at han pleide å stikke innom på en kaffekopp. Og han var på frivilligsentralen og hjalp andre.
Jeg begynte å tenke på folk jeg kjenner, om dette kan skje noen av dem. Foreløpig har vi det sånn at vi besøker hverandre og er oppdatert på ståa i heimen, men tenker det kan være viktig å sørge for at kaffebesøk ikke blir en eveis-greie.
Ine skrev:Lurer liksom på hvorfor han ikke spurte noen om hjelp? Er det måten de kommuniserer på; " jo alt går fint her?" Det at ingen spurte hvordan han har det?
Syrinx skrev:Trur ikkje det er så heilt uvanleg å halde tilbake og late som at alt er bra. Det kan handle om skam til dømes, utan at eg har noko formeining om at det gjeld i denne saka.
(Einskilde lever jo eit hjerte-hjerte-fantastisk liv utad samstundes som dei blir fysisk/psykisk mishandla heime også.)
-ea- skrev:Han hadde penger. Han hadde "bare" sluttet å åpne brev. Strømfirmaet hadde stengt strømmen pga ubetalt regning på 1200 kr, nesten to år før han døde. Sannsynligvis levd uten strøm siden, de fant masse batterilys i huset, og han hadde vedovn - og ved, såvidt jeg forsto. Antakelig har noe skjedd med han, så han hadde fått sperre mot å åpne brev, og ordne strømmen tilbake. Noe mentalt, kombinert med pandemi da man ikke kunne møtes. Datteren bodde på annen kant av landet.
Tragisk.
Logg inn for å svare i denne tråden.