Urimelig dyre julegaver?

Anne C skrev:

Jeg er kanskje dum, men jeg skjønner ikke helt hva du mener her...

Jeg tenker på tv'er i julegaver, ønskelister for venners søsken, sende ut ønskelister på dyre gaver osv.

Det skaper jo et visst forventningspress og for meg er altså det ganske fjernt, i og med at jeg heller vil skru forventningene i motsatt retning. Altså nedover. Spesielt med tanke på de tidene vi er i, hva kredittkort kan gjøre i slike tider og at noen jeg er glad i kanskje skulle finne på å bruke penger de ikke har på gaver de ikke har råd til. Derfor blir det fjernt for meg å f.eks. skulle sende ut ønskeliste på svindyre gaver i en tid som dette. Jeg har heller sendt ut en tydelig beskjed om at jeg ikke vil ha kredittkortjulegaver, samt gitt eksempler på billige eller gratis ting som jeg ville ha blitt veldig glad for.

Jeg merker ikke noe press. Jeg koser ræva av meg med å strikke/lage/handle julegaver, opplever ikke noe press i det hele tatt.

Og jeg ønsker meg masse, masse! Både billig og dyrt.

Jeg synes det er dumt å bli fornærmet over ønskelister med dyre ting på. Unger ønsker seg dyre ting, og foreldre har kanskje ikke råd til å kjøpe noe av det. Da er det jo kjekt om noen kan gå sammen og spleise på noe av det som barna ønsker seg. Det er jo ikke sånn at man automatisk forventer at noen alene skal kjøpe de dyre tingene.

Jeg har en fobi mot ønskelister.

:ærlig:

alfaCharlie skrev:

Jeg har en fobi mot ønskelister.

:ærlig:

Hvordan? Er det bedre om man ikke ønsker seg noe? 😕

DM skrev:

Hvordan? Er det bedre om man ikke ønsker seg noe? 😕

Nei, men jeg får prestasjonsangst og mener at egen kreativitet og tiltro til mine gavekjøpings/lagingsevner blir tvilt på. Og så synes jeg noen er i overkant ambisiøse i listene sine.

alfaCharlie skrev:

Nei, men jeg får prestasjonsangst og mener at egen kreativitet og tiltro til mine gavekjøpings/lagingsevner blir tvilt på. Og så synes jeg noen er i overkant ambisiøse i listene sine.

Å. I min omkrets, så ringer de til hver bursdag og jul for å spørre hva ungene ønsker seg. Dersom jeg ikke har skrevet ned på en liste, så kommer jeg ikke på noen ting. Det gjør vel ingen forskjell for deg om jeg hoster det opp fra hodet mitt, eller fra et papir eller et dokument på maskinen min om du spør liksom?

DM skrev:

Å. I min omkrets, så ringer de til hver bursdag og jul for å spørre hva ungene ønsker seg. Dersom jeg ikke har skrevet ned på en liste, så kommer jeg ikke på noen ting. Det gjør vel ingen forskjell for deg om jeg hoster det opp fra hodet mitt, eller fra et papir eller et dokument på maskinen min om du spør liksom?

Nei, det er det der med å få levert en bunke svært fyldige ønskelister på papir som trigger noe i meg.

alfaCharlie skrev:

Nei, det er det der med å få levert en bunke svært fyldige ønskelister på papir som trigger noe i meg.

Åja. Nei, vi har aldri levert ut noen liste, jeg har den til eget bruk. I år har jeg gått et skritt videre, og skrevet den på internett og har lest av og henvist til den om noen spør (for typisk for både familie og venner er at de ringer og spør, og så ringer de på nytt igjen når de er ute og handler), så får de skrive av om de vil.

alfaCharlie skrev:

Nei, det er det der med å få levert en bunke svært fyldige ønskelister på papir som trigger noe i meg.

Vi leverer IKKE ut ønskelister med mindre noen har bedt om å få det. Å sende ut ønskelister UBEDT kunne ikke falle meg inn i halvsøvne.

Men jeg reagerer enda mer på bryllupslister, gjerne sendt sammen med invitasjonen. Det trigger kverulanten i meg, slik at jeg demonstrativt IKKE kjøper noe fra den listen, men noe JEG mener brudeparet vil ha glede og nytte av.

Teofelia skrev:

Kanskje søsteren din tenker omvendt: at hun har lyst til å bruke litt ekstra på deg siden hun vet at du ikke har verdens beste råd for tiden.

Hvis søsteren din er normalt snill og oppegående, så synes jeg du skal være raus overfor henne og la henne skjemme deg bort litt akkurat nå. Hvis hun ligner litt på deg (og har bedre råd), så tipper jeg at hun verken ønsker eller forventer at du skal gjenggjelde gaven hennes, og i alle fall ikke på en-til-en-basis. Om noen år er situasjonen en annen, og da kan du ta henne med på noe morsomt eller gi henne noe pent til jul som takk for omtanken da du hadde dårlig råd.

Sånn tenker jeg og. Min bror har lite penger og jeg har derfor kjøpt gaver til han selv om vi egentlig er enige om å ikke kjøpe til hverandre. Jeg gjør det fordi jeg vil og jeg vet at han ikke har så mye penger selv. Jeg ønsker meg ingenting tilbake og håper virkelig ikke han føler at han må kjøpe noe dyrt til meg.


Jeg fikk et brev i posten her en dag, det var en ønskeliste til jul. Jeg må innrømme at jeg reagerte på det, jeg hadde ikke bedt om ønskeliste fra disse (jeg kjøper gave til personen, men har allerede kjøpt noe).

trøtt skrev:

Jeg fikk et brev i posten her en dag, det var en ønskeliste til jul. Jeg må innrømme at jeg reagerte på det, jeg hadde ikke bedt om ønskeliste fra disse (jeg kjøper gave til personen, men har allerede kjøpt noe).

Jeg tror jeg kunne funnet på å sende ut selv om ingen hadde bedt om det. Dersom feks. ungene synes det var en god ide, og hadde lyst til å skrive selv, og øve seg på skriving, (og da til mennesker i familien som alltid spør uansett ...). Jeg skjønner ikke hvorfor man skal reagere? Det er jo bare til å ignorere det om man har funnet noe annet man tror barnet blir glad for? Og så kan det jo være kjekt med tips dersom man er usikker? Det er jo en ønskeliste, ikke en kravliste liksom.

Miss Norway skrev:

Jeg er mest oppgitt over at man liksom må gi flere gaver. Ungene får presanger av bikkja, julenissen, fjøsnissen og alle dustenissene i tillegg fra mor og far. Og så skal julen vare så himla lenge: Man leverer ikke lenger julegavene så de kan legges under treet; man tar dem med når man møtes, inviterer til julegrøt i romjulen ("Da kan vi jo ta med gaven dit, det er så hyggelig å være der når gavene pakkes ut!") eller får dem på nyttårspartyet.

Det er jo nesten sånn at når juletrefesten er ferdig så er ungene litt sånn Er det ikke gaver idag eller?

Julegaver til romjulsselskapet og nyttårspartyet 😱
Nei, julegavene skal legges under juletreet og åpnes julaften.

Tja.. Hannah (3 år) får gave til rundt 500 kr + fra oss familien.
Peder (9 mnd) vet jeg ikke enda. Jeg og gubben har ingen fast sum, kan like gjerne være rundt 1000 kr som 1500.

Iår har jeg og søstrene kjøpt kjøkkenmaskin til våre foreldre, det ble 700 kr pr par. Svigers har fått lerret til 700 (egentlig tilfeldig at det ble samme sum! )

Tante/onkelbarn får rundt 300 + - som regel.

Vi søstrene kjøper rundt 250 kr til hver.

Jeg synes ikke man må kjøpe så dyrt.

Jeg dulter på alfaCharlie, har også fobi mot ønskelister (annet enn fra barna mine).

guniss skrev:

Tja.. Hannah (3 år) får gave til rundt 500 kr + fra oss familien.
Peder (9 mnd) vet jeg ikke enda. Jeg og gubben har ingen fast sum, kan like gjerne være rundt 1000 kr som 1500.

Iår har jeg og søstrene kjøpt kjøkkenmaskin til våre foreldre, det ble 700 kr pr par. Svigers har fått lerret til 700 (egentlig tilfeldig at det ble samme sum! )

Tante/onkelbarn får rundt 300 + - som regel.

Vi søstrene kjøper rundt 250 kr til hver.

Jeg synes ikke man må kjøpe så dyrt.

Jeg syns dette var dyrt. Vi kjøper sjelden noen gaver til hverandre, med mindre vi kjøper noe vi trenger sammen. Ungene er for små til å trenge dyre gaver, de blir like glade for en pappeske. Det samme er det med de små tantebarna (med mindre jeg finner noen flotte klær). De store onkelbarna får 300 kr i cash, det er den faste taksten til jul og bursdag. Til søsken blir det bare en liten ting. Mannen har en fast tradisjon med søstra (hver jul i 35 år) at de utveksler en stor sjokolade. I tillegg får søsken og besteforeldre en hjemmelaget kalender. (Oi, den må jeg lage snart).

Så å si alle i våre familier har bursdag rundt jul, så det blir vanvittig dyrt hvis vi skal ligge på 2 x (300 til 1500) pr pers.

gajamor skrev:

Jeg syns dette var dyrt. Vi kjøper sjelden noen gaver til hverandre, med mindre vi kjøper noe vi trenger sammen. Ungene er for små til å trenge dyre gaver, de blir like glade for en pappeske. Det samme er det med de små tantebarna (med mindre jeg finner noen flotte klær). De store onkelbarna får 300 kr i cash, det er den faste taksten til jul og bursdag. Til søsken blir det bare en liten ting. Mannen har en fast tradisjon med søstra (hver jul i 35 år) at de utveksler en stor sjokolade. I tillegg får søsken og besteforeldre en hjemmelaget kalender. (Oi, den må jeg lage snart).

Så å si alle i våre familier har bursdag rundt jul, så det blir vanvittig dyrt hvis vi skal ligge på 2 x (300 til 1500) pr pers.

Vi er ikke så mange da, så jeg synes ikke det blir så dyrt?
Jeg og søstrene har prata om å kutte gaver, men klarer ikke det helt. Har kutta mannen sine søsken. 😉
Vi har egentlig ikke brukt kjøpe så dyre gaver til foreldrene våre, men det ble det i år. Og synes de fortjener det for alt de gjør for oss.

Ja, antall folk spiller selvsagt inn også. Vi har såpass mange i nærmeste familie at vi MÅ skjære til beinet. Særlig når det altså er 2 gaver pr. pers. Hvis det er snakk om å kjøpe en dyrere og en billigere gave, får de alltid den dyreste til bursdagen. I jula drukner de uansett i mengden.

Vi prøver å holde oss kansje nøkternt. Blir ofte 1000 kr til hverandre. Men i år får mannen Sko. Så egentlig så får han ikke noe for han må jo ha nye sko uansett ( han er av typen som har 1 par om gangen og nå trenger han nye). Gnomen får for 400kr. Men vurderer en bok i tillegg (kommer nok til å kjøpe akkurat denne boka uansett)

Ellers så får alle rundt 200kr. Nieser, Foreldre og søsken. Synes 200 er en fin sum fordi man føler man får litt for det uten at det blir for dyrt. Om det kommer litt over eller litt under har ikke noe å si.

Og så bruker vi rundt 100kr på venners barn og venner. Det er veldig får gaver. 2 barn og 3-4 venner. Kan godt bruke bare 50kr og om jeg finner noe jeg har lyst å kjøpe.

Og kjøper gjerne på salg.

Synes det er dumt at man skal føle seg tvungen til å være med på dyre spleisegaver. Jeg kan gjerne være med å spleise, men vil ikke over mine 200kr som jeg har i grense like vel. For det har vi ikke råd til.