Å reise sammen med andre familier

Vi vurderere å reise sammen med en annen barnefamilie. Tanken er da at vi kan leie et større hus med badebasseng. Ungene kjenner hverandre godt og får lag i hverandre og vi voksne kan sitte på terassen på kvelden med vin og godt lag etter at ungene har sovnet.

Men vi har ikke prøvd oss på dette før. Vi har reist sammen med foreldrene mine og det har gått greit, selv om jeg vel noen ganger kjenner at det blir litt nok etter et par uker. Ikke sånn at det blir konflikter av det, men mer at det vel merkes godt at vi har ulike forventninger. Spesielt min far har vel heller ikke like stor tålmodighet når det gjelder ungene, slik at det vi kan oppfatte som et helt ok måltid på restaurant blir for ham en travel opplevelse.

Jeg har vel hørt litt forskjellige opplevelser fra folk jeg kjenner. Mange har kost seg og syns det er en ypperlig måte å feriere på, mens andre har opplevd at forventningene til ferien har vært helt forskjellige. F.eks. der den ene parten har forventet at man skal samles om alle aktiviteter og måltider, mens den andre parten vil gjøre noen av tingene for seg selv.

Hva er deres erfaringer? Og er det ting man bør avtale på forhånd eller snakke om før man i det hele tatt bestiller?

Vi har bare kost oss på ferie sammen med vennefamilier, og jeg gjør det gjerne igjen. Om man er så gode venner at man er ærlige med hverandre, så lar det meste seg løse greit. Jeg synes det er lettere å reise med andre barnefamilier, enn med besteforeldregenerasjonen.

Før avreise har vi typisk snakket om at vi ikke trenger å henge sammen hele tiden, at hver familie kan gjøre det de har lyst til, osv.

For å være ærlig, kommer det an på hvem. Har blandede erfaringer. Jeg er usikker på om jeg vil dele hus/ leilighet med noen igjen, men jeg kunne godt tenke meg å bo feks vegg i vegg i et leilighetskompleks med noen av mennene våre, slik at vi kan drikke vin om kvelden.

Enig i alt Niobe skriver. Det er en forutsetning å ha avtalt på forhånd at en står fritt til å finne på ting på egen hånd. To uker med alle aktiviteter og måltider sammen med en annen familie (eller for ikke å snakke om besteforeldregenerasjonen) er for mye for de aller fleste. Men det kan være veldig hyggelig å dra på ferie sammen med folk en kjenner godt og vet en trives sammen med.

Jesus, vennene ble mennene! Jeg lar det stå fordi det var morsomt.

Jeg er skeptisk til å dele bolig med andre i f.eks. 14 dager. Jeg vet det går fint en langhelg på fjellet, men jeg føler det er greit i løpet av 14 dager å kunne lukke døra og ha en pause fra andre voksne og deres barn.

Vi skal på sommerferie sammen med min søster m/familie og vi har jevngamle barn, men vi ønsker begge å bo i separate boenheter. Vi vet at de to yngste har godt av en pause fra hverandre da de har en tendens til å finne på diverse Emilstreker.

Hyacinth skrev:

Jesus, vennene ble mennene! Jeg lar det stå fordi det var morsomt.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvor mange menn du har ja.

Jeg kunne reist på ferie med hvem som helst når som helst.
Om det viser seg at man ikke går så godt sammen som man trodde, så finner man på flere saker hver for seg.
Jeg kunne hatt en bra ferie selv med svigermor på slep.

Nå til sommeren har vi leid oss hus med 8 soverom (16 sengeplasser). 6 av menneskene som skal være med oss på ferie kjenner jeg egentlig ikke.
Vi har bare spredd ordet om at vi hadde 3 ledige rom, og vips så kjenner noen noen som kjenner noen, og vips! var rommene fylt opp.
Jeg gleder meg.
Får jeg skryte over hvor vi skal også? Ja?

Vi skal hit: http://www.villaofangels.no/

Dobbelt

Det ser virkelig deilig ut å feriere der, Kirsebær. 🙂 Det er jo en av fordelene med å dra mange sammen - en kan leie de mest fantastiske husene uten å bli ruinert. Og så kan det også være veldig hyggelig å ha noen å sitte sammen med om kvelden når barna er i seng, og hyggelig for barna å ha flere å leke med. Fordelene er mange, hvis det er folk en liker og trives med.

Vi storkoser oss på tur med noen, blir litt sliten av tur med andre, men forventningsavklaring utgjør den store forskjellen mellom suksess og fiasko.
Å kunne være sammen med en annen familie der ulike konstellasjoner fungerer er det beste. At mennene kan ta med seg ungene og stikke på badeland eller fornøyelsesparker, eller at man kan ta alle ungene en kveld så de andre kan gå ut, at ungene fungerer sammen, at man er nogenlunde samkjørte på mat og legging, om man skal meske seg med deilig mat eller være gnien osv.

Jeg elsker å reise med andre barnefamilier, men forventninger må avklares først, og det må ikke vare for lenge. En uke er maks, om man ikke har lagt opp til veldig mye separate aktiviteter.

Veldig greit å prate litt på forhånd om hva man ser for seg, ja.

Kirsebær skrev:

Veldig greit å prate litt på forhånd om hva man ser for seg, ja.

Lærte meg det etter å ha tilbrakt en ferieuke med stramt tidsskjema.
"Oi, er klokken 10? Da er det tid til en kopp kaffe og så er det avgårde, vi må være der og der før 11 og så skal vi jo kose oss fra 12 til 13!"

Hyacinth skrev:

Jesus, vennene ble mennene! Jeg lar det stå fordi det var morsomt.

Jeg kunne gjerne tenkt meg å reise sammen med en annen familie (ca en uke), men det er ikke så lett å finne noen som vil og kan.

Vi har reist et, eller to ( ) år alene, så det sier seg selv hva vi foretrekker. Vi reiser utenlands 3 uker hver sommer, og reiser alltid med venner ( ikke menner ) og stortrives med det. Det er superkoselig å være 20 stk til middag f.eks. Og ha flere voksne å snakke med. MEN, vi bor ALDRI i samme hus som vennene våre. Enten leilighet vegg-i-vegg eller separate hus. Vi trenger alle å kunne trekke oss tilbake.

Jeg har bare gjort det en gang, men vi hadde det veldig fint. Det var en familie vi kjente godt og der barnene går godt sammen. Billigere ferie og, siden dette var mens vi hadde små barn, hyggelig å være fire voksne om kvelden. Flere å drikke vin, prate og spille spill med.

Jeg tror at det man må være helt sikker på at er avklart er økonomi. Hvordan man gjør det med matinnkjøp og hva slags nivå man ligger på. Vi delte på å lage middag, alle var glade i mat og enige om at det var verd å bruke litt penger på å ha god mat og da gikk det fint. Jeg kunne aldri reist med noen som ville sitte og gnure på sin egen fårepølse og finlese kvitteringer for å se om noe egentlig kunne vært gjort billigere. Eller spist masse av vår gode mat for så å produsere noe billig og kjipt selv. 🙄

Vi har reist på ferie med min venninne m barna mange ganger siden 2008.
Både sydover i samme leilighet, påsketur på fjellet i samme leilighet og de har vært hos oss i nesten en uke i strekk om gangen. Vi har også vært en langhelg hos de men det er gjerne til oss de kommer.
Etter at hun fikk mann og giftet seg så har vi fortsatt veldig god kontakt men han er 10 år eldre enn meg så jeg synes han er litt voksen til at vi bor så tett.. I fjor hadde vi hver vår leilighet i et leilighetskompleks i Spania. Funket fint og vi gjorde også ting hver for oss selv om vi aller mest av tiden var sammen.
Hennes jenter er 2 år eldre enn gutta og de leker så fint sammen, alle 4. Mennene går også veldig fint sammen så det er derfor vi drar på tur etter tur sammen.
Det er kun denne familien vi drar sånn sammen med. Tror ikke jeg kunne tenkt meg å dra sånn med noen andre jeg kjenner, det blir jo veldig tett innpå..

Vi liker ikke å dra på ferie med andre, og gutta klarer seg helt fint med hverandre. Vi har vært på tur med brødre med barn på samme alder, vennepar med barn på samme alder, og foreldrene mine. Helt alene er likevel best for oss. Vi liker å gjøre hva vi vil, når vi vil, ikke vente på folk, være spontane osv. Det synes vi ikke at vi får gjort/vært sammen med andre.