Første gang til Italia: hvor?

Det jeg synes denne tråden vitner om er at det er veldig mange fine steder man kan besøke i Italia. Jeg tror jeg har vært der 7-8 ganger, og på mange forskjellige steder. De har hver sin sjarm. Felles er all den gode maten man får servert.

Den eneste italienske byen jeg synes er litt overvurdert er Milano, men der har jeg vært 3 ganger, så det kan være at jeg har "brukt den opp".

Vi har kun vært på langhelg i Roma, uten barn, i 2008, og sommerferie ved Venezia i 2017 tror jeg det var. Bodde på Lido de Jeselo og tok buss og båt til Venezia.

Roma var utrolig fin. Utrolig flotte utskjæringer på bygg og fine broer. Vi gikk og gikk. Bodde rett ved Spansketrappen. Så standardseverdigheter.
Og brukte god tid i Villa Borghese (Flott park).
Har tenkt siden at vi må tilbake men har ikke blitt noe av sålangt.

Lido.. var skikkelig tuiststed. Stappfullt i juli iallefall. Anbefales egentlig ikke men fin strand. Vi bodde på 1.hotellrekke langs stranden. Kort vei til bussentralen. God kollektiv til Venezia. Vi holdt oss i gatene rundt Markusplassen. Mange små butikker og titte i. Kjøpte en sånn fin maske. 🙂
Var utrolig flott å komme sjøveien inn til Venezia. Vakkert. Skulle gjerne vært på de andre øyene utenfor der. Og tatt ferge til Kroatia.

En nydelig by som er mindre folksom og turistifisert enn alternativene her er Bergamo. Vi reiste dit litt på måfå fordi det tilfeldigvis går direktefly herfra om vinteren, og ble helt forelsket. Ikke så stor by, så man får sett det meste på noen få dager, utrolig koselig gamleby på toppen av en høyde, og masse deilig mat.

Men, altså - Roma i sept/okt
Byen byr på alt det du ønsker deg og så litt etter det aller verste rushet samtidig som det fremdeles er deilig temperatur. Det historiske sentrum er veldig overkommelig til fots og det er fantastisk å "gå seg vill" i alle de nydelige gatene. Anbefaler å gjøre litt research før du drar sånn at du finner det du vil. Alt er der! Roma må man faktisk besøke.

scilla skrev:

Men, altså - Roma i sept/okt
Byen byr på alt det du ønsker deg og så litt etter det aller verste rushet samtidig som det fremdeles er deilig temperatur. Det historiske sentrum er veldig overkommelig til fots og det er fantastisk å "gå seg vill" i alle de nydelige gatene. Anbefaler å gjøre litt research før du drar sånn at du finner det du vil. Alt er der! Roma må man faktisk besøke.

Ja, Roma trenger man jo nesten ikke å planlegge heller, det er bare å gå ut døra, runde et hjørne, og BANG! Arkitektur. Kunst. Historie. Klype-seg-i-armen-severdigheter. Første gangen vi var der skulle vi bare finne noe mat, vi kom sent på kvelden (bodde på et billig, shady hostel i nærheten av sentralstasjonen, avbefales på det sterkeste), og tok en buss i en retning hvor det så ut som det var mange restauranter. Attraksjonene skulle vi spare til neste dag. Så gikk vi av bussen en holdeplass for sent i forhold til det vi egentlig hadde tenkt, og da stod vi på Petersplassen. Da vi skulle gå til Colosseum neste dag (en av de få attraksjonene vi hadde planlagt inn, vi skulle ikke være så lenge, og ville ikke stresse), måtte vi hatt bind for øynene, hvis vi skulle unngå "det tar vi neste gang"-attraksjoner, som f.eks Forum Romanum. Og som hvilepause satte vi oss ned i Spansketrappene, fordi det var rett ved der vi tilfeldigvis stod. Jeg var ikke i shoppingmodus da, men Roma er jo en storby, og jeg antar man finner alt der. Og det historiske sentrumet er veldig komprimert, så man rekker over mye til fots, og på kort tid. Men selvsagt, med god planlegging og research så finner man også de skjulte perlene, unngår de verste turistfellene, og kan være mer effektiv i forhold til å få med seg det viktigste på enklest mulig måte. Og research er jo utrolig gøy da.

Enig ang Milano, Tjorven, fikk aldri noen spesiell følelse for den byen, antar det er en man må kjenne litt for å bli glad i. Og Napoli var ... kaotisk men har jo sin sjarm. Da jeg var der var jeg tvillinggravid, hadde med en toåring, og det var over 30 varmegrader, så det preger nok mitt inntrykk av byen en smule. På plussiden spiste jeg den beste pizzaen jeg har smakt i hele mitt liv der. På en god andreplass kommer en jeg fikk servert i Volterra (Toscana). Livets beste risotto spiste jeg i Genova (som er en undervurdert by, for øvrig, med direkte forbindelse til flyplassen i Milano).

Jeg ble sjarmert av Napoli. på tross av alt søppel, rot og et eksepsjonelt antall bostedsløse overalt. Det hjalp nok på at vi klarte å snuble over et sted som serverte pizza som var "helt ute av denne verden". Snuppa hadde søkt opp et instragramsted for pizza som hadde flere hundre meter med kø, så vi tok et av stedene rett i nærheten isteden. Og vi har aldri spist bedre pizza!

Tjorven skrev:

Jeg ble sjarmert av Napoli. på tross av alt søppel, rot og et eksepsjonelt antall bostedsløse overalt. Det hjalp nok på at vi klarte å snuble over et sted som serverte pizza som var "helt ute av denne verden". Snuppa hadde søkt opp et instragramsted for pizza som hadde flere hundre meter med kø, så vi tok et av stedene rett i nærheten isteden. Og vi har aldri spist bedre pizza!

Kanskje vi snublet over samme pizzarestaurant? Eller kanskje det bare er slik all pizzaen er i Napoli? Skulle gjerne vært tilbake dit en gang, ugravid, uten barn, og med levelige temperaturer. Da hadde jeg sikkert orket Vesuv og Pompeii også. En annen fordel er at man kan ta båt ut til øyer som Capri og Ischia. Kanskje jeg anbefaler Napoli litt nå? Siden Tallulah ikke er gravid, ikke reiser med små barn, og planlegger å reise på høsten ... Synes uansett Napoli var kulere enn Sorrento, som er litt mer masseturismepreget, og føler den vil være mer etter Tallulahs ånd. Men må nok dra dit en tur til først, og se den med litt friske øyne, før jeg er sikker på at jeg vil anbefale den som første møte med Italia.

Jeg har vært på omvisning i Napoli, men aldri bodd der, så jeg kan ikke si så mye om den. Men, det er absolutt en spennende by.

Vi var på påsketur til Pisa og Firenze nå. Veldig lettvint med direktefly tur/retur Pisa - en by vi likte veldig godt. I Firenze var det, som Toffen skriver, veldig mye turister, men vi var der da påsken var i gang for alvor. Det er en knapp times togtur mellom de to byene.

Napoli: fryktelig travelt, bråkete og dårlig planlagt tur fra vår side.
Milano: typisk storby.
Bergamo: koselig gamleby, greit med direktefly.
Roma er Roma!
Venezia: bør ses, men en turistfelle uten sidestykke. Greit med direktefly.
Riva og Garda ved Gardasjøen: nydelig, men ikke direktefly og svarer ikke helt til kriteriene
Palermo: Spennende by, men også veldig trafikkert

Roma er magisk, og har en helt spesiell miks av storslagent og "landsby".

Firenze har fantastiske attraksjoner, men er ikke noe sted å oppholde seg. Veldig masete.

Siena er verdens koseligste sted, jeg skal dit nå om noen uker. Og i hjertet av en nydelig region.

Milano er glamorøs og vidunderlig, og ikke "rustikk" sånn som Toscana er.

Nå tror jeg Roma og Venezia leder.

Av alle fantastiske steder jeg har vært i Italia (Venezia, Roma, Marche, Lucca, Napoli, Procida, Ichia), så er Cinque Terre min favoritt. Men de andre nevnte er også fantastiske. Puglia er neste på min liste, og Sicilia.

Venezia er en perle utenom sesongen. Jeg har vært der i mars og mai, og begge gangene har vært helt perfekte. I mars var det svært rolig, mange av de store palassene langs kanalene er privateid av velstående familier som bruker dem stort sett bare i høysesongen. Men det var i grunnen bare deilig. Det haster liksom litt med å oppleve Venezia, den råtner på rot og synker/oversvømmes sakte, og det er allerede gjort begrensninger på turismen. Også synes jeg det er helt sinnsykt å tenke på at den bitte lille øyen var et så enormt handelssentrum og kontrollerte så og si hele verdenshandelen mellom øst og vest i middelalderen. Snakk om historie