Ulykkesforsikringen dropper vi ikke!
Men lillegutt har hatt motbør siden han ble født med sykdom og annet - så han får ikke barneforsikring. At han ikke har noen diagnose har ingenting å si - det kunne jo hende at han kunne få det og dermed får vi IKKE forsikring. (Men de ringer oss 2-3 ganger i året fra Storebrand og prøver å selge oss den hersens forsikringen sin.)
Vi klarer oss allikevel vi!
18mnd med pleiepenger (=full lønn) som vi delte mellom oss i tillegg til vanlig barselpermisjon, flere sykehusopphold med pleiepenger vanligvis fra dag én pga alvorsgraden, grunnstønad, hjelpestønad, avlastning, drosjetransport t/r sykehuset flere ganger i uka i nesten et år, og rundt om ettersom jeg ikke kunne kjøre alene med lillegutt i bilen. Spesialutstyr i form av stoler, vogner, badeutstyr, klosser til seng, småutstyr som bestikk, saks, penneholder, fargeprinter, datamaskin, kommunikasjonshjelpemidler osv osv. Mat og opphold på sykehuset for (minst) en foreldre, dekket transport til og fra alle sykehus-, lege- og spesialisttimer.
Fysioterapi, logoped, leger og spesialister på ørti sykehus og institusjoner som gir mobiltlf og sender julekort. Bleier, medisiner, sprøyter og annet nødvendig utstyr på blå resept. Kurs, sommeropphold, søskengrupper, foreldrekurs og besteforeldrekurs.
Skattefradrag for stort sett det meste vi ikke har fått direkte eller fått stønad for, inklusive tilpasning av ferieopphold og bøker/kurs relatert til problemstillingen.
10 ekstra sykt-barn-dager hver. En hel person ekstra på skolen til å hjelpe ham, etc.
Og jeg har ikke en unge som er så veldig syk engang!
Hva hadde vi fått ekstra med en barneforsikring?
400 - eller er det 500 kroner dagen fra innleggelsesdagen (hos ACE hvertfall, ikke hos de andre med mindre det er alvorlig ulykke sist jeg sjekket) for sykehusinnleggelser. For småopphold blir gjør det uansett ikke den store forskjellen; for lengre opphold er det penger som er kjekke å ha, men bevares - man får jo pleiepenger (=full lønn) uansett (om man er i jobb).
En engangsutbetaling - som min lillegutt uansett ikke ville fått fordi han ikke har diagnose, hadde han altså fått noen barneforsikring i utgangspunktet

En uføretrygd utover det som staten måtte gi når han blir eldre. Igjen - han har ingen diagnose, terskelen for det er høyere hos forsikringsselskapene enn hos staten, så sjansen er at han som diagnoseløs uansett ikke ville fått noe.
Utbygging/endringer i huset. Det ligger allerede i liten-skriften i husforsikringen vår, OG man får (endel) hjelp av kommunen eller NAV eller hvem som har ansvaret for det nå til slikt. Ofte dekker ikke forskringen andre utgiftsposter enn det som dekkes av staten uansett, så da er man jo like langt.
OG en ekstra utgift hver måned. Punktum.
Visste dere forresten at i forsikring for barn-i-mors-liv så gjelder forsikringen ulykke/uhell? En fødsel er per def ingen ulykke. Sjansen er stor at om man har krav på forsikring har man uansett krav på pasientskadeerstatning gjennom eksisterende regelverk. Greit å være klar over, egentlig.
Så ja - som mor til et barn som kanskje egentlig kunne trengt en slik forsikring jeg er temmelig snurt på forsikringsselskapene, fordi jeg mener dette er lureri. Man er så godt dekt opp i Norge, og når de som egentlig trenger det ikke får forsikre barna sine og forsikringene ikke gjelder for de hyppigste alvorlige sykdommene... ja, jeg hisser meg litt opp over det.
Hadde derimot forsikringsselskapene stilt med personlig assistent til å skrive søknader, anker, følge opp sykehus og ekspertise, piske skole/barnehage og SFO, sørge for at alle som vil ha det får avlastning, hatt kontakt med apotek og hentet utstyr der, hatt kontakt med hjelpemiddelsentralen og leverandører og sørget for at alt ble levert når det skulle, reparert når det skulle og gjerne hentet og levert det også og kanskje til og med funket for at ting alltid fungerte, og kanskje i tillegg stilt med mestringskurs for mor og far - se da hadde det vært noe annet. For det er DET som er den store bøygen.
