Baksnakking og rykter

Sitron skrev:

Det kan du gjerne gjøre. Jeg har hvertfall tilgode å snakke dritt om deg bak ryggen din. Men jeg kan gjerne si at jeg ikke liker deg særlig til trynet ditt. Jeg har heller ikke påstått at DU slenger dritt om andre, så akkurat hva du klør sånn etter å kommentere, det begriper jeg ikke helt.

Du har aldri sett trynet mitt! 🙂

Og om du har snakket dritt om meg eller ikke er meg revnende likegyldig!

Jeg blir vel lei meg om jeg får greie på om noen baksnakker meg. Men det er stor forskjell på baksnakking. Tidligere ble jeg veldig såret, men da var jo baksnakking noe man drev med i det sosiale spillet jenter i mellom ved bytting av venninner og hele det spillet der. Ikke for at det gjorde noe mindre sårt, men ... Nå blir jeg lei meg hvis det er noen jeg stoler på og ikke hadde forventet det fra.

Når jeg hører noe, det er egentlig sjelden jeg hører noe. Det meste som snakkes om andre er også av typen fakta som også blir snakket åpent om med vedkommende tilstede. Går nok ikke under baksnakking, kanskje.

Elin skrev:

Du har aldri sett trynet mitt! 🙂

Og om du har snakket dritt om meg eller ikke er meg revnende likegyldig!

Så hva er det da du klør etter å si? Eller er du ikke mann nok til å stå for det du mener?

Sitron skrev:

Så hva er det da du klør etter å si? Eller er du ikke mann nok til å stå for det du mener?

Jeg klør ikke. Dessuten er jeg kvinne i ordets rette forstand.

Å, nok en rødstrømpe.

Elin og Sitron, kan ikke dere bare prøve å overse hverandre?

Ondsinnet sladder har jeg ikke særlig til overs for, men ellers så snakker jeg jo OM andre uten at de er tilstede.

Elin skrev:

Jeg har fryktelig lyst til å kommentere. Men jeg lar være!

Så edelt av deg.

Jeg liker verken sladder eller baksnakking. Likevel hender det at jeg snakker om andre som ikke er tilstede, og det hender nok at jeg sladrer.

Dersom noen ser gravid ut, men jeg er redd for å spørre vedkommende dirkete, så kan det hende at jeg spør andre. Om jeg da er med på å starte et rykte, så sladrer jeg vel?

Det hender også at jeg baksnakker. Jeg snakker av og til om svigers, og det er ikke alltid positivt. Av og til blir jeg eitrende forbanna på mamma, og lufter det gjerne til venninner. Ikke særlig snilt, men slik er det nå engang.

Kva er egentlig definisjonen på baksnakking?

Har ein i det store og heile ikkje lov til å snakke om andre personar?

Er det å vidreformidle informasjon om andre mennesker det same som å sette ut rykte eller baksnakke?

Generelt;
Når folk setter ut ondsinnende og usanne rykter om personer av ren sjalusi, så blir jeg egentlig ikke forbanna. Blir bare veldig full av medlidenhet med personen som slenger rundt med usanne rykter. Det er jo tydelig at vedkommende sliter med dårlig selvtillit og dermed bruker usannhetene for å sette seg selv i et heldig lys.

Når det gjelder baksnakking av meg selv som person, hviler jeg veldig godt med tanken på at jeg selv vet hva som er sant eller ei.

Det er imidlertid småtrist å bli offer for ondsinnede rykter på grunnlag av at man kanskje har prestrert noe misunnelsesverdig -eller rett og slett er heldig med utseendet. Sistnevnte er visst en faktor som kan forårsake masse usanne rykter.

Hvis andre finner underholdning i å snakke om meg, så værsågod.

Ellers snakker jeg om andre titt og ofte. Er ikke det vanlig da? Det er ikke nødvendigvis ondsinna sladder av den grunn. Det liker jeg ikke.

Jeg er ei slarvekjerring. Jeg liker å få oppdatert meg på mennesker jeg kjenner og som jeg bryr meg om. Men jeg svelger ikke alt som god fisk allikevel. Alle mennesker ser ting fra sin vinkel, og jo flere ledd infoen har vært gjennom, jo mer blir ting vridd og vendt på. Dette tar jeg med i beregningen når jeg hører noe.

Selv har jeg hørt masse ondsinnet sladder om meg selv. Det er ikke noe morsomt når noen går bevisst ut for å sverte en. Men man går allikevel med høyt hode for man vet at man ikke har gjort det. Jeg vet med meg selv at alt jeg sier og gjør står jeg for. Og jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg gjør og sier ting som kan være feil. Jeg prøver også å være nyansert og ikke slenge dritt om andre.

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg er blitt så veldig baksnakket egentlig - OM det så viser seg at noen gjør det, så tror jeg nok egentlig at jeg har hisset meg litt opp om jeg har fått hørt om det.

Når noen andre baksnakker kan jeg se underholdningsverdien i noe, men synes egentlig slikt er veldig uinteressant.

Sitron skrev:

Jeg snakker om både den ene og den andre. Men det er nå mest konstatering av fakta. Å sladre på kjerringvis gidder jeg sjelden.

Men fakta er ikke alltid fakta vel. Min og din opplevelse av verden/en situasjon trenger ikke være lik.. det er ytterst subjektivt. Og vi har vel ikke monopol på sannheten?

Bare tenker høyt. 🙂

Alle baksnakker da vel til tider? Hva kaller dere ellers klaging på sjefen til en kollega, eller om svigers til en venninne?

Eller mener dere baksnakking kun er beviste, usanne rykter? Isåfall baksnakker jeg definitivt ikke. Og tror ikke det er forferdelig mange andre som gjør det heller.

Jeg blir garantert baksnakket selv, men siden jeg sjeldent får høre det reagerer jeg ikke voldsomt på det. Jeg oppleves nok som krass og frempå av konfliktskye mennesker, så jeg må bare regne med at det snakkes om. Men det bryr meg ikke særlig da jeg som oftest kan stå for det jeg gjør.
Det finnes lite mer irriterende enn konfliktskye mennesker by the way.

Jeg er sikker på at man kan finne minst et innlegg fra hver av dere som sier dere ikke baksnakker, der dere baksnakker etter min definisjon. Ikke at jeg gidder, så ta det med ro.
Men det forundrer meg at noen kan si de ikke baksnakker.

Er det noen her som har sagt at de ikke omtaler folk som ikke er tilstede, altså?

Ellers tenker jeg nok mer på sverting og rykter i forhold til den problemstillingen jeg tok opp i utgangspunktet.

Altså hakket over frustrasjonsutbrudd. Muligens litt mer ondsinnet også.

Jeg har vel ikke noe problem om noen snakker bak min rygg så lenge de holder seg til sannheten, men er det bare piss og ingenting de kommer med kan jeg bli irritert. Vel og merke om jeg får det med meg da....

Ja, jeg har snakket negativt om andre, da har det stort sett hatt utgangspunkt i frustrasjon.
Spekulere om andre er ikke helt min greie, og jeg har heller ikke det store behovet av å være oppdatert på andre sitt liv til hver minste lille detalj heller.
Har vel stort sett nok om meg og mitt.

FOlk vil alltid slarve og slenge med leppa.
Men for meg er det mye mere skremmende med de som til enhver tid er oppdatert om andre sine liv, og har det som eneste samtale emne.
Og gjerne ispedd egene synspunkter som er utrolig farget av hva personen mener om han/hun det blir snakket om.
Om man lurer på når man har time til legen og kan går til naboen for å bli oppdatert synes jeg det er en smule ubehagelig.
(det var kun et eksempel)