Jeg har blitt en kollektiv-bølle!

Her om dagen satt jeg for meg selv på T-banen og tenkte "høyverdige" tanker som vanlig, og fikk et anfall av selvransakelse.

Jeg har nå bodd i Oslo i over 15 år, og jeg har gradvis blitt en stadig større kollektiv-bølle, dog med en oppdragende tilnærming.

Feks: Når jeg skal AV T-banen eller bussen i rushtiden og det er 20 stykker utenfor banen som alle presser på for å komme på før jeg (og 7 andre) ikke er kommet av enda. Da blir jeg plutselig veldig "bred" av meg og kan finne på ta med meg den/de personene som presser på for å komme inn ut av banen igjen når jeg selv går ut, hvis dere skjønner hva jeg mener. Liksom tilfeldigvis dytte litt borti de på vei ut "for det er jo så mange folk her". Eller jeg kan bli veldig "baktung" hvis folk bak meg presser på for å komme inn før alle har kommet seg ut. Jeg har til og med gitt folk tilsnakk for dårlig oppførsel et par ganger.

Når jeg leser nå, så har jeg kanskje ikke blitt en kollektiv-bølle, men et selvrettferdig kollektiv-politi! 😱

Dette har bare sneket seg på meg uten at jeg helt har fått det med meg selv før nå egentlig. Da jeg bodde nordpå gjorde jeg aldri slikt (kanskje bortsett fra når man sloss for å komme seg på nattbussen hjem en lørdagsnatt). På den tiden (i gamle dager liksom) så hjalp jeg til og med ofte folk med barnevogn på bussen også. Nå flytter jeg på bena så de kan komme forbi seteradene. Thats it! Jeg har blitt en by-zombie!

Eg kjenner ein sånn - eg er gift med han Han blir rett og slett full av hevn. Sjølv kan eg ha tendensen når eg kjører bil. Når eg held meg like over fartgrensa og nokon legg seg rett i bakspeilet, da kan eg finne på å senke ned fra 85 til 80.

Og eg er heilt på linje med syrin. Det er så lite urrbant her at kollektivtrafikk er ein ikkje-ting.

Det er en aldersgreie

Jeg har irritert meg over sånne idag. Folk som bare sitter der og ser på at folk med barnevogn sliter med å få plass til vognene fordi de har satt fra seg en bag i veien. Folk som bare sitter der og ser på at en liten treåring ikke får sitteplass. Helt til man faktisk må spørre høyt om ikke den lille kan få sitte. Folk som bare står der og ser dumt fremfor seg når folk prøver så godt de kan å komme seg av en stappfull buss.

Njulaif skrev:

Her om dagen satt jeg for meg selv på T-banen og tenkte "høyverdige" tanker som vanlig, og fikk et anfall av selvransakelse.

Jeg har nå bodd i Oslo i over 15 år, og jeg har gradvis blitt en stadig større kollektiv-bølle, dog med en oppdragende tilnærming.

Feks: Når jeg skal AV T-banen eller bussen i rushtiden og det er 20 stykker utenfor banen som alle presser på for å komme på før jeg (og 7 andre) ikke er kommet av enda. Da blir jeg plutselig veldig "bred" av meg og kan finne på ta med meg den/de personene som presser på for å komme inn ut av banen igjen når jeg selv går ut, hvis dere skjønner hva jeg mener. Liksom tilfeldigvis dytte litt borti de på vei ut "for det er jo så mange folk her". Eller jeg kan bli veldig "baktung" hvis folk bak meg presser på for å komme inn før alle har kommet seg ut. Jeg har til og med gitt folk tilsnakk for dårlig oppførsel et par ganger.

Så bra! Sånne tomsinger som ikke kan basic folkeskikk, vente på tur, gjør at det tar laaaaang tid å få folk av og på, særlig i rushen. :frussa t-banefører:

En kollega av meg var herlig slik en dag han skulle hjem fra jobb. Holdeplassen til bussen hjem er samme stoppested som den lokale videregående skolen bruker. Det er til tider totalt anarki på bussholdeplassen. Spesielt er det en gjeng guttevalper i 16-18 års alder som brøyter for å fylle bussen først, slik at alle andre må stå, samme søren om de kom først til holdeplassen aldri så mye, og disse gutta kommer slengende i siste lita.

Vel. Min kollega er en stor, sterk og bestem voksen mann. En dag fikk han nok. Da bussen kom, brøyta han seg fram, så han kom først til døra. Han stilte seg så midt i åpningen, så ingen kom inn på bussen. Deretter begynte han å sile folk, først en eldre dame som og skulle på, deretter jentungene som aldri klarte bryne seg på gutta, deretter de gutta som var av det rolige slaget. Når alle disse var på bussen og hadde fått satt seg, gikk han inn og satte seg sjøl, og så måtte brøytegutta stå veien hjem.

Fine mannen!

@ Inagh. Sånne mannfolk digger jeg. 😀

Fine mannen, ja. Og jeg er gjerne fin, jeg også, både i trafikken og på trikken. Det er mange som har godt av litt Margrethe Munthe-fakter.

Inagh skrev:

En kollega av meg var herlig slik en dag han skulle hjem fra jobb. Holdeplassen til bussen hjem er samme stoppested som den lokale videregående skolen bruker. Det er til tider totalt anarki på bussholdeplassen. Spesielt er det en gjeng guttevalper i 16-18 års alder som brøyter for å fylle bussen først, slik at alle andre må stå, samme søren om de kom først til holdeplassen aldri så mye, og disse gutta kommer slengende i siste lita.

Vel. Min kollega er en stor, sterk og bestem voksen mann. En dag fikk han nok. Da bussen kom, brøyta han seg fram, så han kom først til døra. Han stilte seg så midt i åpningen, så ingen kom inn på bussen. Deretter begynte han å sile folk, først en eldre dame som og skulle på, deretter jentungene som aldri klarte bryne seg på gutta, deretter de gutta som var av det rolige slaget. Når alle disse var på bussen og hadde fått satt seg, gikk han inn og satte seg sjøl, og så måtte brøytegutta stå veien hjem.

Jeg hadde trengt en sånn i fjor vinter. Jeg tar trikken hjem fra like ved en videregående skole, og har lært meg å stille meg fremst på perrongen før trikken kommer for å få plass. Hjelper det? Nei. Så snart trikken kommer, stimer en gjeng fjortiser forbi meg og okkuperer alle barnevognplassene, så jeg må vente på neste trikk. Og jeg kan ikke ta 17, jeg må vente på nr. 18, da jeg skal et godt stykke rett frem fra Jernbanetorget. Neste 18-trikk kommer, og hva skjer? Jo, da har det kommet til en ny pulje ungdommer som presser seg forbi meg og vogna, så jeg må vente på neste etter der igjen. Med en sulten og trøtt toåring. I snøvær.
Heldigvis har vi sluttet med vogn nå, så det er marginalt lettere å komme med. Det er slett ikke sikkert vi får sitteplass, dog.

Katta skrev:

Jeg har irritert meg over sånne idag. Folk som bare sitter der og ser på at folk med barnevogn sliter med å få plass til vognene fordi de har satt fra seg en bag i veien. Folk som bare sitter der og ser på at en liten treåring ikke får sitteplass. Helt til man faktisk må spørre høyt om ikke den lille kan få sitte. Folk som bare står der og ser dumt fremfor seg når folk prøver så godt de kan å komme seg av en stappfull buss.

Eller når man kommer vaggende inn på bussen, tydelig gravid i uke 30, og med bekkenløsning, og alle som sitter på bussen plutselig blir veldig opptatt av å se ut vinduet, fikle med mobilen, fikle med hendene, ja ALT annet enn å gi til kjenne at de har sett den gravide som kanskje burde få sitte.

Salt skrev:

Eller når man kommer vaggende inn på bussen, tydelig gravid i uke 30, og med bekkenløsning, og alle som sitter på bussen plutselig blir veldig opptatt av å se ut vinduet, fikle med mobilen, fikle med hendene, ja ALT annet enn å gi til kjenne at de har sett den gravide som kanskje burde få sitte.

Og de som faktisk reiser seg er gamle damer på 80 som knapt klarer å stå. Jotakk du, dagens ungdom burde hatt et spark i baken. :gammel_kjærring:

Savner ikke å være gravid når jeg tenker tilbake på slike ting.

Jeg reiser meg for småbarn, gravide, gamle, folk med krykker osv. Hjelper med vogner gjør jeg og, hvis ikke noen andre kommer meg i forkjøpet. Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har måttet stå som gravid eller ikke fått hjelp med vogn.

Men jeg har obervert at det noen ganger er litt vanskelig for noen å vente til passasjerene har kommet av bussen før de går på. Da hadde nok jeg også plutselig blitt veldig bred bare på trass.

Salt skrev:

Eller når man kommer vaggende inn på bussen, tydelig gravid i uke 30, og med bekkenløsning, og alle som sitter på bussen plutselig blir veldig opptatt av å se ut vinduet, fikle med mobilen, fikle med hendene, ja ALT annet enn å gi til kjenne at de har sett den gravide som kanskje burde få sitte.

DET er også forkastelig ja. Jeg sa riktignok at jeg "flytter på bena for å slippe barnevogner frem", men altså: SÅ ille er jeg ikke at jeg ikke kan gi fra meg sitteplassen min til bedre trengende. Heldigvis. (Ikke at jeg følte du sa det altså, ville bare presisere ). Det har hendt, dog, at jeg har vært så langt inne i T-banemodusen at det har tatt en stund før jeg har registrert at det finnes bedre trengende i nærheten. Det er utrolig hvor fjern man kan bli om man bare har sittet der lenge nok.

Jeg har for øvrig opplevd to ganger å få kjeft av gamle damer fordi jeg reiste meg for dem og tilbød plassen min "for trodde jeg ikke at de klarte å stå liksom?". Men stort sett blir folk glad da.

Miley skrev:

Og de som faktisk reiser seg er gamle damer på 80 som knapt klarer å stå. Jotakk du, dagens ungdom burde hatt et spark i baken. :gammel_kjærring:

Det har jeg også sett flere tilfeller av.

Haha, jeg kjenner meg igjen med tanke på det å bli veldig bred når folk står i veien. Vet ikke om jeg er stolt eller beskjemmet.

Men jeg reiser meg for eldre og gravide og hjelper til med barnevogner. Jeg vet hvor mye jeg setter pris på sånt selv.

Bille skrev:

Haha, jeg kjenner meg igjen med tanke på det å bli veldig bred når folk står i veien. Vet ikke om jeg er stolt eller beskjemmet.

Jeg er også litt delt der, derav solbrilleikon foran innlegget, men litt mer dempet "brauting" i teksten. Men så lenge jeg holder meg på det nivået jeg gjør nå, heller jeg nok mest mot at jeg synes det er greit. :kremt:

Voksenopplæring i kollektivtrafikken er et kjent fenomen. Og selvfølgelig hjelper man til med barnevogner!

Jeg husker at det alltid var de unge, ikke etnisk norske gutta som reiste seg og hjalp. En gang var det en av de som hysjet på alle kompisene sine. "Ro dere ned, ser dere ikke at det er små barn her!"

Maverick skrev:

Jeg husker at det alltid var de unge, ikke etnisk norske gutta som reiste seg og hjalp. En gang var det en av de som hysjet på alle kompisene sine. "Ro dere ned, ser dere ikke at det er små barn her!"

De er fine. Alltid de som reiste seg på bussen for meg da jeg var gravid sist.

Maverick skrev:

Jeg husker at det alltid var de unge, ikke etnisk norske gutta som reiste seg og hjalp. En gang var det en av de som hysjet på alle kompisene sine. "Ro dere ned, ser dere ikke at det er små barn her!"

Det er sant altså. Og ikke minst: WOW! Bra med litt indre "selvjustis" i gruppa, det må jeg si.